Lerøyhallen er ikke bare en fotballtreningshall, men også et åpent klubbhus med andre typer treningsflater og sosiale møteplasser. Dette skal bidra til utvikling av både Yngres avdeling i Tromsø Idrettslag og oppvekstmiljøet i bydelen. Forbildeanlegget er anbefalt av Norges Fotballforbund.
Bakgrunn
En etterlengtet hall
I Tromsø kommune har det lenge vært akutt mangel på idrettshaller. Dette har i årevis gitt sosiale og sportslige begrensninger, som har gjort at mange klubber ønsker å bygge egne anlegg.
Yngres avdeling i Tromsø Idrettslag, med ca. 900 barn og unge som spiller fotball, har i mer enn 10 år arbeidet for å realisere egen hall. Mangel på tomter på Tromsøya har vært krevede, men i samarbeid med Tromsø kommune ble det til slutt en god løsning. Klubben dannet da Bjerkakerhallen AS for planlegging, bygging og eierskap.
Dugnadsarbeid sentralt i utviklingen av prosjektet
Utviklingen av prosjektet, til og med utarbeiding av konkurransegrunnlag, har vært gjort på dugnad av ildsjeler med bakgrunn i Yngres avdeling, som i samarbeid med klubbstyret sørget for at det over tid ble bygd opp egenkapital på 3 millioner kr.
Tomta var på forhånd regulert til idrettshall, men rekkefølgekrav som parkering under hallen og 250 m offentlig fortau har gjort finansieringen utfordrende. Først etter kontrahering av totalentreprenør har prosjektledelsen vært løst med en deltidsstilling, i tillegg til fortsatt dugnadsarbeid. Byggetida skulle være 12 måneder, men en måned før planlagt overtakelse slo koronapandemien til, slik at byggetida til slutt ble 14 måneder. Midlertidig brukstillatelse ble gitt i juni 2020, men på grunn av smittevernkrav ble driften i starten meget begrenset.
Anlegget
Et viktig sosialt samlingssted med sentralt geografisk nedslagsfelt
Lerøyhallen ligger ved Bjerkaker skole på søndre del av Tromsøya, midt i det geografiske nedslagsfeltet for Yngres avdeling. Klubbhusdelen er plassert inntil en utendørs kunstgressbane (60 m x 100 m) som disponeres av Yngres avdeling. Prosjektet binder utebanen og hallen sammen, med blant annet felles adkomst, sanitæranlegg, utstyrslager.
Det har vært viktig å skape både et sosialt samlingssted for Yngres avdeling og noe som bidrar positivt til oppvekstmiljøet i den bydelen som har vokst raskest og som har flest innbyggere. Dermed var det viktig med et integrert og åpent klubbhus med flere tilleggsfunksjoner.
Klubbhusets plan 2 har derfor både gymsal med sportsdekke, sosialt rom (møter og undervisning) kjøkken, fleksibelt kaféareal med sikt både til hallen og til utebanen, romslig cageballbane (kunstgress) og klubbkontor. For å dekke primærbehovene til begge arenaene inneholder plan 1 blant annet garderober, toaletter, kjøkken, vaskerom, møblert vestibyle og servicekontor, samt lager for maskiner og utstyr.
Variert brukergruppe
Brukerne på ettermiddagstid og i helger er 900 barn og unge i Yngres avdeling. På dagtid er det brukere fra Bjerkaker skole, fotball-SFO, NTG, toppfotball, trimgrupper for integrering, trening for eldre. Om ettermiddagen er det også noe ekstern bruk av gymsal, mens cageballhall er lagt til rette for utleie i helgene og sent på kveldene. Sammen med utendørs kunstgressbane dekker anlegget mye av behovet for 900 barn og unge i klubben, samtidig som det gir et variert tilbud som passer brukere fra nærliggende skole, fotball-SFO, NTG, integreringsgruppe, trening for eldre og andre idrettslag.
Klubbhus med gode løsninger for utstyrsoppbevaring
Det er egne lagerrom ved alle aktivitetsflater, der det største på 128 m2 ligger i klubbhusets plan 1 og betjener både fotballhallen og utebanen. Her oppbevares granulat, målbur, maskiner og utstyr inkludert elektrisk minitraktor.
Det er prioritert en «lagerkorridor» tvers gjennom klubbhuset, med adgang fra både fotballhallen og utebanen, med over 30 låsbare lagerbokser slik at alle treningsgruppene på en ryddig måte kan oppbevare/tørke fotballer, treningsvester mm.
For robuste golv har klubbdelens plan 1 slipt betong, for det meste med vannbåren gulvvarme. Utenfor alle inngangs- og rømningsdører er det anlegg for snøsmelting for økt sikkerhet og enklere drift. I dusjene er det valgt fliser på gulv og vegger.
Det er i stor grad benyttet berøringsfrie armaturer og dermed egne flaskepåfyllere. Videre er det brukt ekstra ressurser på lydanlegg, infoskjermer, adgangskontroll og ITV (kameraer med mer). Helt fra starten var det lagt opp til automatisk drevet inngangsskyvedør.
Fotballhallens løsninger
Selve fotballhallen har spilleflate kunstgress 40 x 62 m innenfor sikkerhetssonene, noe som på vanlig måte kan 3-deles ved hjelp av heve-/senknett. Det er en horisontal stripe med gjennomskinnelig polycarbonat langs tre av veggene, slik at noe dagslys kommer inn og slik at hallen viser liv i den mørke årstida. Videre er det valgt belysning med over 50% høyere effekt enn minstekravet.
Anlegget er tilknyttet fjernvarme som dekker over 1/3 av energibehovet. Fotballhallen er temperert med ventilasjonsanlegget og da det ikke er kjøleanlegg kan brannventilasjonslukene benyttes også til utlufting. Klubbhusets plan 2 varmes opp med ventilasjonsanlegget og med tilskudd fra varmevifter de kaldeste dagene, mens det i plan 1 for det meste er vannbåren gulvvarme.
Prosessen
Viktig med kontinuitet og utholdenhet
Siden utviklingen frem til byggestart har tatt 10 år, har det vært viktig med kontinuitet og utholdenhet. Dette kan være en utfordring i dugnadsbasert virksomhet der de foresatte engasjerer seg først og fremst mens egne barn/unge er aktive. Det kreves også forpliktende vedtak i årsmøtet og det har vært gunstig å etablere et eget selskap Bjerkakerhallen AS.
Klubben hadde tidlig egne ideer og skisser, men engasjerte Steinsvik arkitekter for vurdering av alternativer og videreutvikling opp mot forprosjektnivå. Dette omfattet også grunnlag for søknad om rammetillatelse og kvalitetssikring opp mot forskrifts- og spillemiddelkrav. Tegningene inngikk etter hvert også i konkurransegrunnlaget for totalentreprise med samspill, der klubben selv utarbeidet beskrivelsen. Grunnundersøkelser ble gjort ved prøvegravinger og det ble skaffet opplysninger om eksempelvis rør og kabler. Alle opplysningene inngikk i konkurransegrunnlaget, noe som var viktig for tilbydernes vurdering av risiko, fundamentering og annet.
Lokale entreprenører
Det ble valgt en lokal totalentreprenør, Bjørn Bygg AS (PEAB) med solid erfaring, noe som har vært viktig for jevnlig og god dialog og fravær av konflikter. Samspillfasen gikk over noen hektiske uker der arealbehovet ble presset ned og kvaliteten økt. Bjørn Bygg benyttet Stein Halvorsen arkitekter fra Oslo, som har hatt en nøkkelrolle i utvikling og prosjektering. Mange underentreprenører med lokal tilhørighet har også bidratt positivt, med stor grad av felles målforståelse.
Under arbeidet med finansiering har administrasjonen i klubben bidratt mye, herunder mye kontakt med Sparebanken Nord-Norge (byggelån) og Tromsø kommune (garanti).
Yngres avdeling er den dominerende leietakeren og brukermedvirkning har økt etter hvert som prosjekteringen har kommet til innredning, belysning, adgangskontroll, sportsutstyr og profilering, for å nevne noen eksempler. Dette er løst med deltakelse i de de ukentlige byggherremøtene i regi av totalentreprenøren. Det er i praksis Yngres avdeling som står for all drift, inkludert fremleie til andre leietakere.
Utfordringer på veien
Selve kunstgressentreprisen har vært separat og utsatt lengst mulig, stort sett på grunn av usikkerhet om utvikling av miljøvennlig innfyll. Til slutt falt valget på tradisjonelt gummigranulat fordi alternativene ikke ble vurdert som gode nok enda. Når det først legges ut sand i kunstgresset oppstår mye støv og siden rengjøring av en fotballhall er dyrt, må dette koordineres med øvrig byggvask.
Rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen, om parkering under hallen og offentlig fortau, kunne det til slutt kun delvis dispenseres fra. Kostnadene var så høye at det meste av prosjektets margin gikk med, og det har vært nødvendig med utvidelse av kommunal garanti. Dermed tok det også lengre tid å avklare utomhusanlegg med overflateparkering, ledningsanlegg og annet.
Det kunne med fordel vært brukt mer og bedre kompetanse på automasjon, adgangskontroll og ITV før kontraheringen, noe som senere ville gitt bedre effektivitet.
Økonomi og finansiering
Prosjektkostnad og finansiering
Prosjektkostnaden er 85 millioner kroner eks. mva, noe som inkluderer blant annet anleggsbidrag til nettstasjon og til fjernvarme, finansiering, prosjektledelse og offentlige gebyr. I dette inngår også over 4 millioner kroner til parkeringskjeller under hallen og 50 m med offentlig fortau langs tomtegrensa for anlegget.
Utenom dette er det bygd ytterligere 200 m med offentlig fortau med busstopp, noe som er håndtert i en separat entreprise med samtidig legging av offentlig ledningsanlegg, der alle kostnadene til slutt vil dekkes av kommunen.
Når det gjelder finansiering, så overførte klubben egenkapital 3 millioner kroner til det heleide Bjerkakerhallen AS. Videre er det budsjettert med spillemidler 11,1 millioner kroner, spleis/sponsor 2,8 millioner kroner og resten som langsiktig lån hvorav kommunen betjener renter og avdrag for 25%.
Merkostnad som følge av pandemi
Når byggetida på grunn av koronapandemien ble forlenget med 2 måneder, krevde det tilsvarende forlengelse av byggelånet. Dette gav en merkbar merkostnad. Samtidig prioriterte regjeringen utbetaling av mva-kompensasjon til anlegg bygd av idrettslag, noe som har redusert lånebehovet mye raskere enn budsjettert.
Inntekter og driftskostnader
Under byggingen ble det inngått avtale med Lerøy Seafood, der hallen fikk navnet Lerøyhallen mot et årlig driftsbidrag. Størstedelen av inntektene kommer fra Yngres avdeling, men delvis også fra utleie av cageballhall, utleie av gymsal samt utleie til fotball-SFO og treningsgrupper på dagtid.
Siden driften har vart i bare noen måneder, er den årlige driftskostnaden fortsatt usikker, men det vil for 2021 bli budsjettert med ca. 900 000 kroner eks. administrasjon.
Drift
De tekniske anleggene er såpass omfattende at det er nødvendig med eksterne serviceavtaler for både varme, ventilasjon, legionellebekjempelse, adgangskontroll, alarm-/lås og porter. Daglig renhold og vakttjenester kjøpes også inn.
Øvrig drift, inkludert vedlikehold av kunstgressflater, gjøres av vaktmester i klubben.
Det er som regel to foresatte til stede på ettermiddagstid, noe som gjør at drift av kiosk/kjøkken i plan 1, rydding og andre forefallende oppgaver gjøres på dugnad.
Fjernvarme, varmegjenvinning, sensorstyrte sanitærarmaturer og utendørs snøsmelteanlegg ved inngangs- og rømningsdører skal begrense klimabelastningen, samtidig som det benyttes elektrisk traktor for vedlikehold av innendørs kunstgressflater.
Nøkkelpunkter
Hovedgrepet er at klubbhuset binder sammen den eldre utebanen og den nye hallen, noe som er gjort med blant annet felles parkering, sanitæranlegg, kiosk med mer. At kafeområdet i plan 2 gir sikt både inn i hallen og ut på banen, gjør klubbhuset mer attraktivt for brukere og besøkende. Det er lagt vekt på allsidighet og fleksibilitet ved at fotball-SFO og andre brukere også har tilgang til gymsal, kjøkken, cageballbane og undervisnings-/møterom.
Et praktisk grep er «utstyrskorridoren» som går tvers gjennom klubbhusets plan 1, som altså nås enkelt fra både utebanen og hallen. Mer enn 30 låsbare lagerbokser for fotballer, treningsvester og annet, en for hver treningsgruppe, bidrar til orden. Utstyres tørker lett og det er mindre behov for at trenere må transportere utstyr til og fra trening/kamp.
Tilsvarende har det største lageret port mot både utebanen og hallen, der arealet på 128 m2 er stort nok til å dekke behovet for oppbevaring av eksempelvis målbur, maskiner og utstyr.
Det er ikke ønskelig med eksosutslipp innendørs. Utvalget av små, elektriske traktorer var i 2020 nokså begrenset, men det ble til slutt innkjøpt en type med driftstid opp mot 2 timer for bruk i fotballhallen og i cageballhallen.
Mange idrettshaller har begrenset belysning og ikke noe dagslys. Valget av en stripe med gjennomskinnelig polykarbonat på veggene i hallen, kombinert med belysning som har over 50% høyere effekt enn minstekrav, utgjør en merkbar forskjell. Det bidrar også positivt med grønnfarget granulat i kunstgresset i stedet for svart.
Innenfor hovedinngangen i klubbhusets plan 1 er det en møblert vestibyle/møteplass for de fleste brukerne. Her har voksne god oversikt, enten fra kiosk/kjøkken eller fra servicekontor. Det er positivt at voksne er tydelig til stede og det har betydning at det er bra tilrettelagt for disse. Her er det også infoskjermer som viser treningstider, bussruter og annet.
Tegninger og skisser av anlegget
Referanser / Les mer
Informasjonen om anlegget har vi fått fra prosjektleder for Bjerkakerhallen AS. Du kan lese mer om prosjektet og fotballhallen her:
