Oversiktsbilde som viser de fire ulike mattene, samt andre turnelementer.
Bilde som viser en av mattene liggende ute.
Bilde av hallen utenfra, der alle de tre hallene kan identifiseres.
Oversiktsbilde av turnhallen hvor det på bildet drives både turn og cheerleading.
Bilde av hallens tribuner som en kan finne i turnhallen.
Bilde av hallens parketthall
Bilde av treningsrommet, hvor det finnes en rekke apparatet
Bilde av alle apparatene i turnhallen.

Hokksundhallen

Hallen som skal ta cheermiljøet til nye høyder!

I 2017 ble Eiker Cheer Team (ECT) Eagles sin hjemmearena totalskadet i brann, og cheerleadingklubben fra Eiker stod plutselig uten treningslokaler. Arbeidet med en ny hall startet så fort røyken hadde lettet, og i 2019 ble første spadestikk tatt for klubbens nye storstue. I tillegg til å huse cheerklubben ECT Eagles, er anlegget også bygget for både turn og bordtennis, der fokus på flerbruk har vært sentralt gjennom hele prosessen. Anlegget er anbefalt av Norges Amerikanske Idretters Forbund.

Bakgrunn

Etter at den gamle Hokksundhallen ble totalskadet i brann, stod en rekke treningsmiljøer uten anlegg, deriblant cheerleading, turn, bordtennis og dansegrupper. Behovet for en ny hall var dermed stort, og arbeidet startet omgående.

Den gamle Hokksundhallen var hovedsakelig en turnhall, og hjemmearenaen for Hokksund Turnforening. Det var derfor naturlig at turnklubben tok ansvar da ny hall måtte reises, og Hokksund Turnforening ble derfor byggherre. At et idrettslag stod ansvarlig for hele prosessen la til rette for god brukermedvirkning, særlig for turnklubbens egne medlemmer. I tillegg til turnernes behov, ble det også hentet inn tilbakemeldinger fra andre brukergrupper, deriblant cheerklubben ECT Eagles.

Spaden ble satt i jorda februar 2019, to etter brannen. Ett år senere stod hallen klar, med større plass enn tidligere, samt gode løsninger både for cheermiljøet og for generell sambruk mellom klubbene. 

Anlegget

Anlegget ligger sentralt plassert på Loesmoen, rett utenfor sentrum av Hokksund, i et område preget av boligbebyggelse. Her på Loesmoen har hallen tilknytning til den lokale barnehagen, samt idrettsplasser og aktivitetsområder. I det samme området har Hokksund Idrettslag etablert en fotballhall og en fotballbane, parallelt med realiseringen av turnhallen. Dette har gitt et kraftsenter for idretten, der en rekke klubber samarbeider for kompetanseheving og gode aktivitetstilbud.

Selve anlegget er ett bygg som huser tre haller:

  • En komplett turnhall
  • En hall for cheerleading med takhøyde på ni meter
  • En bordtennishall 
Hokksundhallen er bygget for tre hovedidretter: bordtennis, turn og cheerleading. Foto: Hokksundhallen AS, Hallmaker AS, ECT Eagles

God medvirkning fra cheerleadingklubben

Hallen er reist av Hokksund Turnforening, og er dermed naturligvis best tilpasset deres behov. Likevel hadde ECT Eagles en sentral rolle i prosjekteringsfasen, ettersom de har en leieavtale over 20 år for bruk døgnet rundt. Dette ga Hokksund Turnforening kapital og sikkerhet til byggingen, og ga ECT Eagles mulighet til å være med på å forme anlegget etter deres behov. ECT var blant annet pådriver for den ekstra takhøyden i cheerleadinghallen, som legger til rette for både sikkerhet og høye kast. 

Hallen har et totalareal på 5500 m², hvorav cheerklubben disponerer en egen flerbrukshall på 1350 m² på permanent basis. Her har det blitt gjort plass for tre fulle cheermatter og en dansematte, og disse elementene ligger ute permanent. Det gir effektiv oppstart av treningene, ettersom man nå kun trenger å finne fram airtrack og enkelte turnelementer for å kunne starte en trening. I tillegg har det blitt laget god plass til å plassere ut andre plasskrevende elementer, slik at flere ulike aktiviteter kan foregå samtidig. 

Skillevegger reduserer lydnivå og gir økt bruk

ECT Eagles har også valgt å investere i store og kraftige skillevegger. Dette gir mulighet for å ha flere treningsgrupper i hallen samtidig, ved at gruppene får et eget "rom" og støynivået blir betraktelig redusert. Skilleveggene hindrer også innsyn, hvilket føles som en god trygghet for medlemmene. 

Allerede under byggefasen så en at solide og skillevegger ville gjøre anlegget enda bedre, ved å danne fire separate soner. Nå kan ulike treningsgrupper trene samtidig, og både lydnivå og innsyn reduseres betraktelig. Foto: ECT Eagles

Et stort anlegg med mange rom og funksjoner

Hallen inneholder ellers en stor turnhall, fire store garderober, tribuner for foreldre og tilskuere, en egen bordtennishall, speilsal, myk-rom, styrketreningsrom og en sosial sone med kafeteria. Det er også lagt til rette for både møterom og lager, ettersom klubbene ønsker at en større andel av den administrative driften skal skje i hallen. I tillegg har alle idrettene stort behov for god lagerplass. Alle rom og idrettsflater er vurdert med tanke på å gjøre de gode og funksjonelle, samtidig som kostnadene skulle holdes nede.

Det ble også etablert en stor parkeringsplass med gratis parkering, ettersom Hokksund byr på spredt bebyggelse hvor bil i stor grad er nødvendig for transport. Denne parkeringsplassen er på 3510 m², og har god belysning og oppmerkede båser. 

Hokksundhallen består av en rekke spesialiserte haller og rom, deriblant en bordtennishall, en cheerleadinghall (omtalt som "Flerbrukshall" i plantegningen) og en turnhall. Skjermdump fra hallens plantegninger, levert av Hokksundhallen AS.

Prosessen

Brannen i den gamle Hokksundhallen var en katastrofe for idrettslagene som benyttet den. Turnforeningen, ECT Eagles og Øvre Eiker bordtennisklubb stod plutselig uten treningsareal. Ettersom hallen ble vurdert som totalskadet, måtte alle de tre miljøene finne nye treningsarealer og -fasiliteter. 

Straks etter brannen begynte idrettsklubbene, med turnforeningen i spissen, å utforske mulighetene for å gjenoppbygge hallen. Hallen var forsikret, og kommunen ville få et erstatningsbeløp på 45 MNOK dersom de valgte å gjenoppbygge hallen. Dette ga klubbene stort håp, samt en god del motivasjon for å legge ned mye arbeid. 

Gode finansieringsløsninger la til rette for en større og bedre hall

Etter formelle prosesser ble forsikringsoppgjøret klart, og klubbene kunne starte arbeidet med å bygge den nye hallen. I samarbeid med kommunen ble det lagt finansieringsplaner som viste at spillemidler, kommunale bidrag og erstatningssummen ville gi gode muligheter for en ny hall: Det var nå penger til et enda større og mer funksjonelt anlegg. Dette var en sterk bidragsyter til at det ble vedtatt å bygge ny hall: Man så at det nye anlegget ville bli langt mer inkluderende. 

Idrettslag som byggherre tilrettelegger for god medvirkning

Etter at finansieringen var sikret, startet byggefasen i februar 2019. Forut for dette hadde man også gjennomført omfattende medvirkningsprosesser, der både ECT Eagles og bordtennisklubben fikk komme med innspill. At byggherre Hokksund Turnforening i så stor grad involverte de andre klubbene trekkes fram som et suksessmoment, da dette førte til at hallen både fikk høyere himling og bedre plass. Dette var to viktige faktorer for ECT Eagles, ettersom cheerleading krever mye høyde under kast, og den større plassen ga rom for tre fulle mattesett på 14 x 16 meter. Samtidig ble det også investert i hev-og-senk-skillevegger, slik at flere grupper kan trene samtidig, samt for å redusere støy og innsyn. Det ble også lagt inn mer lagerplass i anlegget, noe både Turnforeningen og ECT Eagles er verdsatt i ettertid. 

Idretten tok over eierskapet fra kommunen

Som en del av prosessen med gjenoppbygging, ønsket Øvre Eiker kommune at hallens eierskap skulle overføres fra kommunen til Hokksund Turnforening, samt at det ble opprettet et aksjeselskap som står som eier. Det ble diskutert flere ulike modeller, men til slutt konkluderte idrettslagene og kommunen med at aksjeselskapmodellen ville passe anlegget best. Det ble så vedtatt at Turnforeningen skulle bygge en hall med plass til alle idrettene, og at de andre idrettslagene skulle leie av Turnforeningen til selvkost.

Økonomi og finansiering

Etter at hallen brant ned, startet arbeidet med en ny hall umiddelbart. Det første som måtte avklares var finansieringen og forsikringsoppgjøret. Ettersom hallen var forsikret, mottok kommunen 45 millioner kroner fra KLP etter at ny hall var vedtatt. Kommunen stilte også opp med annen finansiell hjelp etter evne, deriblant rentefrie lån, forskudd på støtte og mellomfinansiering for spillemidler.

Hallen hadde en total kostnad på 85 millioner kroner. Dette inkluderte rivning av den gamle hallen, ny trafostasjon, større overvannsledning, oppgradering av omkringliggende infrastruktur og opprusting av parkeringsplassen. Utover forsikringsutbetalingen, ble hallen finansiert av et spleiselag bestående av både kommunen, spillemidler, klubbene og næringslivet, mens parkeringsplassen i sin helhet ble bekostet av kommunen. Kommunen ønsket opprinnelig at idretten selv skulle betale for etableringen av den nye parkeringsplassen, men dette hadde ikke klubbene råd til om den skulle være av tilfredsstillende standard for kommunen. 

Selv om kommunen velvillig stilte opp og tok ansvar for å realisere en ny hall, la idrettsklubbenes styrer og ildsjeler ned langt over tusen dugnadstimer for å realisere anlegget.

Drift

Driften av Hokksundhallen er overdratt til hallens eierselskap, Hokksundhallen AS. Ettersom drift av store flerbruksanlegg er svært kostbart, har Hokksundhallen AS innført hallvakter i form av dugnadsinnsats fra foreldre og ildsjeler. Dette har vist seg å være svært kostnadsbesparende, samt en god løsning for å involvere foreldrene i større grad. At hallvakter kun foregår på ettermiddag og kveldstid har gjort det enkelt å få folk til å stille opp, da en vakt fint kan kombineres med jobb eller andre sysler. 

Parkeringsplassen utenfor hallen har årlige driftskostnader på 197 000 kr, og denne driftes av Øvre Eiker kommune.

Høye strømpriser har gitt langt høyere driftskostnader

Anleggets driftskostnader beløp seg til 1 432 476 kr i 2021, hvilket var en oppgang på hele 300 000 kr fra 2020. Den store oppgangen skyldes økte strømpriser, og dette har gjort kraftig innhogg i klubbenes budsjetter. Det er halleie fra de tre klubbene som utgjør Hokksundhallen AS sine inntekter, der hver av klubbene får støtte fra kommunen ut i fra aktivitet og medlemsmasse. Hokksundhallen AS har også mottatt litt strømstøtte, selv om prosessen for å få dette har vært krevende. Ettersom Hokksundhallen AS er et aksjeselskap, var de opprinnelig ikke støtteberettiget. I regjeringens oppdaterte retningslinjer inngikk også idrettshaller organisert som AS, og klubbene håper dermed på mer støtte i 2022. 

Nøkkelpunkter

En rekke faktorer har ført til at Hokksundhallen har blitt et vellykket anlegg:

  • Hokksundhallen huser tre ulike haller som hver for seg er tilpasset den idretten som primært skal utøves i hallen. Selv om hver av hallene har blitt tilpasset en primæridrett, har dette likevel ikke gått på bekostning av mulighet for utøvelse av andre idretter.
  • Et idrettslag var byggherre for anlegget, og la stor vekt på involvering av alle leietakere. Dette har for eksempel gitt god takhøyde i cheerhallen, samtidig som turnerne har fått sine ønsker og behov oppfylt i turnhallen. 
  • Ved å samle sosiale soner og dele på garderober og møtelokaler sikrer man sosial omgang på tvers av klubbene, samtidig som det holder kostnadene nede.  
  • Det ble lagt til rette for å bygge et stort kjøkken som gjør at hallen også kan brukes til utleie ifm. med konfirmasjoner, barnedåp, bursdager o.l. Dette gir økt bruk gjennom hele året, samt økte inntekter.
  • Det er blitt etablert et godt utstyrt styrkerom hvor for eksempel foreldre kan trene mens barna er på trening. Dette sørger for en merinntekt til hallen, samt framstår attraktivt på grunn av tidsbesparelsen.