Åshallen

Aktivitetsarealer

Den nye hallen består av følgende aktivitetsarealer:

• Hallflate til ballidrettene (1 125 m²) som kan deles i tre med skillevegger

• Styrkerom (102 m²)

• Dansesal (153 m²)

• Turnhall (538 m²)

• Friidrettssone (628 m²)

Turnhall og friidrettssone er bygget som en sammenhengende flate og nyttiggjør en rekke sambruksløsninger.

Fellesfasiliteter

Utover de idrettslige fasilitetene, har hallen i tillegg følgende nye fellesfasiliteter:

• Vestibyle med kiosk, sittegrupper og WC for publikum.

• Garderober (To sett garderober + dommergarderober).

• Tribuner (400 sitteplasser til hallflate + 30 sitteplasser til turnhall).

• To gruppe- eller møterom.

Den nye hallen er bygget på den gamle hallen fra 1978, slik at disse i dag framstår som et anlegg. Den gamle hallen rommer:

• Idrettshall (970 m²) som kan deles i tre med skillevegger.

• Tre sett med garderober.

• Tribuner med kapasitet til 300 tilskuere.

Hallflate

Hallflaten er det naturlige midtpunktet i bygget. Hallen har parkettgulv og er godt teknisk utrustet og tilrettelagt for å være kamparena for de tre store innendørs ballidrettene i Ås: Håndball, basketball og volleyball. Det er tribuneplasser til om lag 400 tilskuere, der man fra alle plasser har fri sikt over hele ballflaten. Hallen kan deles i tre med to hev- og senkevegger.

Ballhall

Ballhallen er adskilt fra turnhallen og friidrettssonen med fastvegg, som sørger for at aktivitetene på de to flatene ikke forstyrrer hverandre. Store glassflater mellom hallflatene og helt ned til gulvnivå i byggets fasade sørger for mye dagslys, som er bra for helse og trivsel. 

Turn- og friidrettshall

Turn- og friidrettshallen kan deles i to med en hev- og senkevegg, hvilket gir fleksibilitet. Gulvet har piggskovennlig friidrettsdekke av type Porplastic (gummidekke), som er uvanlig dekke i en turnhall. På slikt dekke blir mattene liggende ekstra godt, men det blir også tyngre å flytte utstyr på hjul.

Turnhall

Turnhallen er spesielt tilrettelagt for troppsgymnastikk, med to innebygde trampoliner og softskillmatter (hev- og senkematte) på totalt 66 m², samt store flate til tumbling, trampett og frittstående. Eldre utøvere låner areal i friidrettssonen for å få nok tilløp til trampett og tumbling.

Rikholdig friidrettsareal

Friidrettssonen består av en løpebane for sekstimeter sprint, med og uten hekk, pluss 15 meter til start og oppbremsing. I tillegg er det etablert ulike løsninger for å trene alle tekniske øvelser innen friidrett, der man benytter sprintbanen og ledige flater til tilløp eller til kastesone:

• Lengde og tresteg har egen sandgrop i enden av sprintbanen.

• Spyd har nedsenkbart spydbur i andre enden av sprintbanen.

• Diskos og slegge har eget kastebur.

• Høyde har egen høydematte.

• Stavsprang har en hev- og senkematte i turnhallen.

• Kulestøt har egen kulesektor, ferdig merket i turnhallen.

Turn- og friidrettshallen har også andre turnapparater, som bom, skranker, svingstang og ringer, som spesielt stavhopperne har etterspurt.

Ny og gammel hall, smeltet sammen i ett

Den nye hallen er bygd sammen med den gamle hallen, slik at de eksisterende garderobene ligger mellom hallene. De er i tillegg forlenget med to nye sett garderober, samt ekstra dommergarderober. I tillegg er det etablert en etasje over garderobene, for ekstra sitteplasser, tekniske rom og to grupperom. Grupperommene kan slås sammen og brukes til undervisning på dagtid og til møter, kurs, sekretariat og sosiale samlinger på kveldstid og i helgene.

I hjørnet mellom gammel hall og nye garderober fikk man plass til et styrkerom og en aktivitetssal. Denne salen er spesielt tilrettelagt for dans, med blant annet eget dansegulv og store speil.

Smarte løsninger

Anlegget tar i bruk en rekke smarte løsninger. For eksempel kan sandgropa fra hoppøvelsene dekkes til, slik at den inngår i løpebanen. Et annet eksempel er kasteburene for slegge-, diskos- og spydkast. Disse kasteburene tillater utøverne å trene innendørs uten å være til fare for andre, og kan heises opp i taket når de ikke er i bruk. Dermed opptar de ikke areal når de ikke benyttes. Tilsvarende har hallen madrasser som kan heves og senkes. I tillegg er turnhallen utformet slik at den enkelt kan brukes som kulestøtbane eller til stavsprang.

Uteområde

Byggekostnaden for hallen ble betydelig lavere enn bevilgningen Derfor ble det også rom for å opparbeide utendørs fasiliteter i tilknytning til hallen. Uteområdet er også utføres også av Frigaard Entreprenør, og inneholder:

• To sandvolleyballbaner
• To basketballbaner
• Tuftepark
• To mindre fotballbaner
• Oppholdsplasser med bord og benker
• Lekeområder

Da Ås kommune overtok prosjektet fra fylkeskommunen i 2019, ble det opprettet en prosjektgruppe med prosjektleder fra kommunen og representanter fra fylkeskommunen, Ås videregående skole og et brukerutvalg fra idretten. Det ble besluttet at byggingen skulle skje med totalentreprise, der totalentreprenør sto fritt til å velge andre planløsninger og tekniske løsninger enn beskrevet, forutsatt at sluttproduktet tilfredsstilte byggherrens krav. Det ble utarbeidet tegninger (planer og snitt) for en løsning som ivaretok byggherrens behov. Idrettens behov var grundig beskrevet, og idrettens løsningsforslag for aktivitetsflatene lå fortsatt til grunn i tilbudet fra anbudsvinner Metacon (nå Frigaard Entreprenør).

Kontraktens verdi var på totalt 71,4 MNOK for 4 375 m² bruttoareal. Prisen inkluderte også enkelte rivingsarbeider, tilpasninger til den gamle hallen og løst utstyr til den nye hallen.

Hallen ble tatt i bruk i forbindelse med skolestart høsten 2022, og ble offisielt åpnet oktober 2022. Det har tatt tid å få på plass alt av utstyr og nye løsninger som leverandører ikke har vært borte i tidligere. De nye sambruksløsningene ser ut til å fungere, men noen løsninger er mer krevende å bruke enn andre.

Fra idrettens side ble det opprettet en brukergruppe på fire personer, som skulle ivareta de ulike idrettenes behov. En av representantene var arkitekt, og kunne synliggjøre gruppens forslag til planløsninger. Dette viste seg å bli en suksessfaktor; det var idrettens løsning for aktivitetsarealet som ble lagt til grunn for prosjektet videre.

Brukerinvolvering og idrettslige behov

Fra idrettens side hadde man på overordnet nivå ønske om:

• Økt kapasitet for ballidrettene
• Hall med flere flater som kunne benyttes av flere idretter
• Mer tilpasset areal for de ulike idrettene
• Kamparena med god tribunekapasitet, kiosk og sanitærforhold

I tillegg var det ønske om å få til en kobling til den eksisterende idrettshallen, slik at denne ble mer funksjonell. En viktig erkjennelse var at arealet var begrenset, og at man derfor var avhengig av smarte løsninger og samarbeid for å ivareta flere idretter i hallen.

Ettersom idrettene fikk stort gjennomslag for mange av sine ønsker ved utforming av hallen, ble den nye hallen godt tilpasset de ulike idrettene. Idrettslagene så følgelig umiddelbar vekst og oppblomstring av aktivitetene.

Nå kan fem ulike idretter trene i hallen samtidig på hver sin flate. Merverdiene av aktivitet på tvers av flatene er også kommet til syne: Ballidrettene har for eksempel begynt å bruke ledig tid i turn- og friidrettshallen til å trene styrke, bevegelighet, spenst og fart.

Utfordringer på tross av brukermedvirkning

Selv om idretten fikk stort gjennomslag for sine ønsker før bygging, betyr ikke nødvendigvis det at alt kun er fryd og gammen etter bygging. De ulike idrettsgrenene er i vekst og utvikling. Blant annet er styrkerommet allerede har blitt for lite i forhold til behovet. Det behovet og mulighetene kan være vanskelige å forutsi, og stort styrkerom var ikke et prioritert behov før bygging. Tilsvarende vekst og utvikling ses også på dagtid. Det primære behovet for Ås videregående skole var å få en idrettshall som kunne deles i tre gymsaler, men nå bruker skolen alle de nye flatene og grupperommene daglig. Ikke minst er det brede halltilbudet viktig for skolens idrettslinje.

Sambruk, og ikke minst samtidig bruk, krever gode samarbeidsrelasjoner. Friidrett og turn har vært oppmerksomme på dette, og bruker tid på å drøfte treningstider og hvordan tilrettelegge for økt aktivitet.

Byggeprosessen

Frigaard Entreprenør hadde totalentreprisen på utbyggingen av Åshallen, og entreprenøren brukte tolv måneder på prosjektet. 

Ettersom grunnen under hallen består av leire, ble det fundamentert med Glasopor. Dette fyllmaterialet har stor nok styrke til å bære bygget, samtidig som det er tilstrekkelig lett for den ustabile leirgrunnen. Bruk av fiberarmert (ferdigarmert) betong i viste seg å være en suksess, både med tanke på styrke, logistikk, miljø og framdrift. 

En annen utfordring for entreprenøren var å knytte det nye påbygget sammen med den gamle hallen fra 1978, slik at de sammen fremsto og fungerte som ett bygg. For eksempel krevde dette nøye planlegging for å knytte sammen rømningsveier, ventilasjon, infrastruktur og teknisk utstyr. I tillegg var det viktig å oppnå god nok tetthet for det spleisede bygget, slik at bygget oppfylte alle tekniske krav. I byggeprosessen fulgte også entreprenøren opp flerbruksintensjonen og idrettens behov. Blant annet ble anlegget bygget slik at det er innsyn til hallen fra løpebanen, samtidig som akustiske hensyn blir ivaretatt av delvise glassvegger. I tillegg har mange av idrettene stort behov for lagringsplass. Entreprenøren hadde derfor fokus på å tilrettelegge for lagre gjennom hele byggeprosessen. For eksempel ble tribunen hevet, slik at det ble frigjort arealer som kunne brukes til lager under tribunen. Denne løsningen ga ikke bare mer lagringsplass, den førte også til bedre utsyn og oversikt over spilleflaten for publikum. 

Leverandører og underentreprenører

En rekke aktører bidro til gjennomføringen av prosjektet:

• Stålleverandør: Metacon AS
• Grunnarbeid: Øst-Riv AS
• Tømrerarbeid: Belstroj AS
• Ansvarlig søker og arkitekt: Odin Prosjektering AS
• Rør: Larmerud Rørservice AS
• Elektro: Minel Kreativ Elektro Askim AS
• Ventilasjon: Luftteknikk AS
• Blikkenslager: ByggSmart
• Sportsutstyr: Unisport
• Himlinger og moduler: Modulvegger AS
• Rådgivende ingeniør bygg: Stabil AS
• Rådgivende ingeniør brann: Sweco
• Rådgivende ingeniør akustikk: WSP
• HMS-koordinator, utførelsesfase: Advansia AS
• Maling, flis, belgg og mur: Smådahl AS
• Solskjerming: Solskjermingsgruppen AS
• Vinduer, dører og glassrekkverk: H-fasader AS
• Branntetting: Firesafe
• Kjøkken, garderobe og møblering: Sørlie Prosjektinnredninger AS
• Spilerekkverk: Montal AS
• Heis: TKS Heis AS
• Kledning, malmfuru: Bare 3 AS

Erfaringer og refleksjoner fra Ås idrettsråd

• Våtrom er dyrt, og aktivitetsareal er billig: Det er smart å utnytte stordriftsfordelene ved å bygge mest mulig aktivitetsareal som kan dele fellesfasiliteter.
• Inkluder utstyr i anskaffelsen. Utstyret blir billigere når også utstyrsleverandørene må konkurrere om leveransene.
• Bruk tid på plantegningene, og vær nøye med kravspesifikasjonene. Tilpasninger i etterkant er dyrt.
• Det er ikke nødvendigvis dyrere med gulv som er tilpasset de ulike idrettene enn et standard sportsgulv. Legg dette gjerne inn som en opsjon i konkurransegrunnlaget.
• Gi rom for at entreprenørene kan gjøre tilpasninger i konkurransen som ikke går utover funksjonaliteten. Dette kan spare prosjektet for enkelte dyre løsninger, og man kan utnytte entreprenørenes kompetanse bedre.
• Hjulet må ikke finnes opp hver gang; sjekk ut løsninger i andre haller.
• Snakk sammen: Da finner man de beste løsningene. Det er imidlertid fortsatt lettere å samarbeide når idrettsgrenene har hver sin flate enn om de skal konkurrere om hallflaten.
• Sjekk ut om man kan utnytte tilleggsareal til mindre plasskrevende idretter, eller om det er idretter som kan samarbeide om flater. Det er ingen grunn til at de skal konkurrere med volumidrettene om store hallflater når de kan få egen plass.
• Flere flater og mer mangfold under samme tak styrker grunnlaget for økt lønnsomhet i kiosk, sosiale og faglige treff på tvers av idretter, og bedre utnyttelse av fellesfasiliteter.

Viken fylkeskommune og Ås kommune delte utgiftene ved utbyggingen, og tok på seg henholdsvis 35 % og 65 % av utgiftene. Entreprisekostnaden var på 71,4 MNOK. Ettersom dette var betydelig lavere en bevilget, ble utområdet rundt hallen også oppgradert, innenfor prosjektets økonomiske rammer. Prosjektet utløste om lag 18 MNOK i spillemidler. 

Estimerte årlige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold er 650 kr/m².

Det er aktivitet i hallen fra kl. 08.00 om morgenen til kl. 22.30 stort sett alle dager. På hverdagene benytter Ås videregående skole hallen fra kl. 08.00 til kl. 16.00. Øvrig tid benyttes hallen til organisert idrett. Det er Ås kommune, ved Enhet Eiendom, som drifter anlegget. Kommunen får refundert en andel av driftsutgiftene gjennom leieavtalen med Viken fylkeskommune. Oppvarming skjer gjennom fjernvarme, som utnytter av bioenergi fra nærområdet.

Hallen er blitt svært populær, også som sosialt treffpunkt, noe som har ført til at det må være hallvakt tilgjengelig på kveldstid og i helgene ved arrangementer.

• Kostnadseffektivt at ulike idretter deler hall og tilhørende fasiliteter.
• Tilrettelegger for synergieffekter mellom idretter.
• Løsninger som bidrar til god arealutnyttelse.
• Mulighet for innendørs trening for sprint og tekniske øvelser, hvilket er svært etterlengtet.
• God brukerinvolvering.
• Mulighet for at mange idretter eller treningspartier kan benytte hallen samtidig, uten å være til hinder for hverandre.
• Møteplass på tvers av idretter der egenskapene har overføringsverdi, slik som mellom tekniske friidrettsøvelser og turn.
• Byggherre (Ås kommune) har vært fleksible og lyttet til idrettens behov. 

Da Akershus fylkeskommune besluttet å bli med i spleiselaget i januar 2019, ble det i saksutredningen skrevet at «Her vil vi kunne skape et referanseanlegg mtp. utforming og sambruk». Da var det lagt til grunn at hallen ville koste 130 MNOK, inkludert avsetninger for tillegg og usikkerhet. Tre år senere inngikk Ås kommune kontrakt med totalentreprenør på 71,4 MNOK. Hallen er altså bygd langt under budsjett, og med betydelig lavere kvadratmeterpris enn sammenlignbare haller i regionen. Hallen er derfor ikke bare forbilledlig med tanke på idrettstilbud, men også i form av kostnadseffektivitet.

Artikkelen er basert på informasjon fra lederen i Ås Idrettsråd, samt prosjektleder fra Frigaard Entreprenør.