Av fasiliteter som inngår i Fyret er 12,5 x 8,5 meter svømmebasseng, treningsrom, flerbrukshall, bibliotek, skytebane, kafe, samt en utvendig kunstisflate (i vinterhalvåret). Kunstisflaten fungerer som en solfanger på sommerhalvåret. Samlet BRA er på 2 765 kvm.

Fra søknaden om Enova-midler ble følgende ansett som mål for prosjektet:

1. Kunnskap og kompetanseheving om å bygge svømmehaller og flerbrukshaller etter passivhuskrav.
2. Kunnskap og kompetanseheving om bruk av solfangere under parkeringsplass i kombinasjon med kunstisbane.
3. Kunnskap og kompetanseheving om bruk av heve- og senkebunn som energitiltak for å hindre fordampning etter brukstid

Involverte aktører

Fosnes kommune er bestiller og byggherre for prosjektet. GL Bygg AS i Overhalla er totalentreprenør på bygningskroppen. Alle tekniske fag ble samlet i en totalentreprise i regi av Grannes VVS, med underentreprenører Holmen Miljøteknikk, Enwa Badeanlegg, TS Electro Engineering (nå Guard Automation) og NTE Installasjon.

OFU-kontrakt

Fosnes kommune inngikk en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med Grannes VVS og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT). OFU-prosjektet ble tilrettelagt for å utvikle og øke Grannes VVS’ kompetanse innen planlegging og gjennomføring av komplekse tekniske prosjekter. I et marked med økende konkurranse fra store nasjonale aktører er det ansett som viktig å bygge opp regional kompetanse for slike oppdrag.

I OFU-kontrakten er NTNU sikret tilgang på data fra svømmehallen til videre forskning på effektivisering av vann- og energibruk i svømmehaller.

Bygningskroppen er oppført etter passivhusstandard NS3701. En CO₂-varmpepumpe, bygget og utviklet av norske Winns AS, er sentral i å dekke varmebehovet i Fyret. Varmesystemet er vannbårent og betjener ventilasjonsaggregater, radiatorer/konvektorer, gulvvarme, basseng og tappevann.

Energikildene er:

• Energibrønner for henting av varme eller frikjøling.
• Varmepumpe for gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegget til luft, bassengvann og tappevann.
• 900 m² solfangeranlegg under parkeringsplassen. I sommerhalvåret kan det benyttes til enten å lade energibrønnene eller som energikilde til CO₂-varmepumpen.
• Elkjel for reserve og spisslast.
   

Andre løsninger for å redusere energi- og vannforbruk:

• Hev- og senkbar bunn i bassenget av stål. Denne heves over vannspeilet når bassenget ikke er i bruk for å hindre avdamping, noe som reduserer behovet for oppvarming og avfukting.
• Det er utstrakt bruk av LED-lys med bevegelsessensorer.
• Sparedusjer er installerte.
• Behovsstyrt drift av ventilasjonsanlegg.
• SD-anleggets brukergrensesnitt er forbedret fra dagens standard. Dette gjør driftspersonell bedre i stand til å ivareta god vann- og energibruk, raskere oppdage feil eller stans og optimalisere drift.
   

Separate ventilasjonsaggregat for ulike klimasoner

Fyret har flere ulike klimasoner. Svømmebassenget, flerbrukshallen, skytebanen og sosiale rom har alle sine egne krav til inneklima, og alle har derfor separate ventilasjonsaggregat for best mulig behovsstyring.

Ventilasjonsløsningen for svømmebassenget er utradisjonell. Den baseres på omvendt fortrengningsventilasjon, der overtemperert og avfuktet luft tilføres via poseventilasjon i tak, avtrekk skjer ved gulv. Svømmehaller har typisk blitt ventilert ved vinduer for å hindre kondens, men nye vindu med lav U-verdi og god kvalitet har ikke det samme behovet for ventilering langs overflaten.

Fyret har gitt Jøas innbyggere stort løft, der det på ulike vis er virksomhet i bygget hver dag av personer i alle aldre. I svømmehallen viser erfaring at hev/senk-funksjonen kan tilpasses forskjellige brukergrupper. Hev- og senkebunnen har derfor muliggjort svømmeundervisning ikke bare for barne- og ungdomsskole, men også for barnehage. Bygningen som helhet har fått en større brukstid enn det som var tiltenkt, noe som må anføres som utelukkende positivt. I så måte har man gjort seg erfaring og kunnskap om bruk av hev- og senkbar bunn, dog ikke som energibesparende tiltak, ref. punkt 3 om mål for prosjektet.

Fyret omfatter et svært komplekst teknisk anlegg, som ble planlagt og bygget av en rådgiver/entreprenørgruppe som ikke tidligere har samarbeidet. Ulik erfaring og kompetanse i gruppen fra tilsvarende prosjekter viste seg i en del tilfeller i form av usikkerhet omkring materialvalg, installasjonsteknikk og produksjonsplanlegging.

Det tar tid å komme igang

Igangkjøring av slike prosjekter er normalt en prosess som tar 6-12 måneder, og det viser seg også i dette tilfellet. Vanskene er spesielt knyttet til varme- og sanitæranlegg der sirkulerte mengder og stabilitet i drift ved varierende behov har vært svakere enn forventet. Det som kan anses som hjertet i det tekniske anlegget, CO₂-varmepumpen, har hatt mer problemer enn forventet. Leverandøren har gjort seg gode erfaringer og kunnskap rundt sitt produkt som vil gjøre de framtidige varmepumpene mer solide. Det forventes derfor at energiregnskapet vil bli avvikende fra planleggingsfasen på grunn av utfordringer med igangkjøring det første året. Analyse av målere på delsystem vil avdekke dette ved evaluering av årets energibruk.

Det må likevel nevnes at for den jevne bruker framstår anlegget i all hovedsak som forventet. Driftsansvarlig har fått svært god innsikt i anleggets systemer og komponenter, noe som har redusert konsekvens av funksjonsfeil ved hjelp av rask inngripen.

Optimalisering basert på bruksmønster

Ett år etter ferdigstillelse gjøres det tilpasninger på SD-anlegget, disse er for å optimalisere anlegget basert på bruksmønsteret til bygningen. Det handler dels om mer automatisert behovsstyring, der kalender over bruk av de ulike arealer er behovsstyrt drift av ulike tekniske systemer. Implementering av energiregnskap utviklet gjennom OFU-prosjektet i Holmen Svømmehall vil gi en enklere rapportstruktur og bedre oversikt.

Bruk av laststyring vil bli vurdert lagt inn i SD-anlegget i tråd med forventet endring i tariffstruktur for elektrisk energi de kommende år.

Hva kunne blitt gjort annerledes?

For komplekse anlegg som svømmehaller og ishaller viser erfaring at tekniske systemer må formes omkring kjerneprosessen. For anlegget på Jøa gjelder dette vannbehandling og energisystemer inklusive ventilasjon. Instrumentering, frekvensregulatorer og styresystem må samordnes slik at kommunikasjonsprotokoller blir ensartet. Praksis viser eksempelvis at Modbus ikke er det samme i alle produkter, og dette kan bare løses ved å velge produkter som har ensartet konfigurasjon av protokoll og grensesnitt.

Det er avgjørende at leverandør av automasjon og sentral driftskontroll kontraheres tidlig, og tildeles ITB-rollen som en kontrahert ytelse. Leveransen bør inkludere all instrumentering inklusive frekvensregulatorer, alle tavler, samt mest mulig av andre tekniske delsystem, så som adgangskontroll, lysstyring mv. Ved planlegging av driftskontroll må det legges til grunn at det i slike bygninger ikke er bemannet kontrollrom, og overvåkning og alarmhåndtering må skje på andre plattformer som smartklokke eller telefon. Interaksjonsdesignet må tilpasses bruker, siden drift ofte ivaretas av personell med ikke-teknisk bakgrunn og andre arbeidsoppgaver (resepsjon/badevakt/instruktør).

Det er utfordringer knyttet til dimensjonering av varmepumper i moderne bygninger, fordi tradisjonelle dimensjoneringsregler synes å gi for store energisentraler og dermed uøkonomisk drift. På Jøa ble det valgt en CO₂ – varmepumpe, og med riktig utforming av energisentral vil dette være et godt valg.

Prosjektet ble gjennomført ved to totalentrepriser, hhv bygg og teknisk. For å oppnå bedre klimagassprofil og bedre tilpassede installasjoner bør det i framtidige prosjekter legges sterkere føringer for materialvalg, komponenter og brukerbehov.

Levert energi til Fyret per 19/12-2017 er 340 000 kWh. I dette ligger 95 000 kWh levert fra varmepumpen i Fyret, det vil si at energibehovet til Fyret har i første driftsår vært 245 000 kWh. Beregnet totalt netto energibehov er ca. 310 000 kWh, mens beregnet levert energi er ca. 158 000 kWh. Viktige punkter som forklarer at levert energi er over det som er beregnet er:

• Solfangeren har ikke vært i drift. Denne vil først være i drift i løpet av 2018.
• Det foreligger ikke tall på antall timer nedetid på varmepumpen, men nedetiden forventes også å ha stor innvirkning på det negative energiresultatet.
• Fyret har en større brukstid enn hva som ble først estimert, spesielt svømmebassenget, dette vil gi økt energibruk
• I den leverte energien til Fyret ligger også energi til oppvarming av den tilliggende skolen
   

På bakgrunn av dette forventes det at energibruken vil i stor grad nærme seg det beregnede de kommende årene. Det skal gjøres en nærmere analyse av energibruken gjennom å se på de ulike formålsdelte energimålerene. Ser man på Enovas byggstatistikk for 2016 kan man se at energibruken er 110 kWh/m² for andre idrettsbygninger bygget etter passivhusstandard [1]. Fyret med sine 245 000 kWh (ikke klimakorrigert), ligger på 89 kWh/m². På bakgrunn av nevnte punkter over er det et prov på at Fyret har gode muligheter til å bli et særdeles energieffektivt flerbrukshus.

Det er beregnet en årlig reduksjon i drift og vedlikehold på 1,3 MNOK, og en merinvestering på ca. 15,5 MNOK sammenlignet mot tradisjonell løsning. For framtidige bygg av samme type forventes det at merinvesteringene vil kunne reduseres vesentlig innen få år på grunn av økt salgsvolum av valgte produkter, økt kunnskap og mer effektiv prosess.

Fyret Flerbrukshus har vært og vil være et objekt for studentoppgaver og forskning. Det har til nå blitt gjennomført en bacheloroppgave og det pågår en masteroppgave og en doktorgradsavhandling relatert til Fyret.

Flerbrukshuset vil være aktuell for flere problemstillinger innenfor SIATs arbeid med idrettsanlegg enn det som allerede er gjennomført. Dette anses som viktig for å verifisere og videreutvikle konseptet flerbrukshuset er bygget på.

Å tilegne seg kunnskap om hvordan man kan drive svømmehall mest mulig energieffektivt vil ha stor verdi for andre svømmehaller og idrettsanlegg, både nasjonalt og internasjonalt. Ifølge SSB er det i 2017 98 norske kommuner som i folketall kan sammenlignes med Fosnes kommune (innbyggertall opp til 2000) [2]. I løpet av en periode på 25 år er det rimelig å anta at det er aktuelt for disse å anskaffe en variant av Fyret flerbrukshus. I tillegg kan et slikt flerbrukshus være aktuelt som et tilskudd til en bydel i en større kommune.

Flerbrukshus til inspirasjon

SIAT og Fosnes kommune har opplevd flere spørsmål og henvendelser fra andre kommuner, og har blant annet hatt representanter fra Berlevåg på befaring. I tillegg til å stille Fyret tilgjengelig for befaring, deltar SIAT i nasjonale og internasjonale fagforum der erfaringer fra flerbrukshuset blir formidlet. Kronprinsparet besøkte Fyret i september 2017 med tilhørende omvisning. Fyret ble også en av fem nominerte til KS’ og miljøstiftelsen Zeros årlige klimakonkurranse for kommunesektoren, for Årets lokale klimatiltak.

Her kan du se plantegninger av anlegget, utarbeidet av Acron Prosjekt AS:

[1] Enovas byggstatistikk 2016 https://www.enova.no/download?objectPath=upload_images/FEE4C85B3C05418F8DF0C397368C27EB.pdf&filename=Enovas%20byggstatistikk%202016.pdf

[2] SSB Befolkning og areal i tettsteder, www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett