Fyret flerbrukshus

Fyret flerbrukshus

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Våren 2010 ble Fosnes kommune nødt til å stenge det eksisterende svømmebassenget på Jøa på grunn av for dårlig teknisk stand. I forbindelse med planlegging av nytt bad ble det lagt til rette for et flerbrukshus som skulle tjene flere funksjoner enn kun svømming. Fyret flerbrukshus gir nye muligheter for flere ulike idretter, kulturliv og det har gitt bygda en ny sosial arena. Det ble i tillegg et meget energieffektivt anlegg.

Eier: Fosnes kommune
Anleggstype: Flerbrukshus
Areal: ca 2765 m2
Kommune: Fosnes
Byggeår (ferdig): 2017
Byggekostnad: ca. 89 MNOK
Driftskostnad: ca. 700.000 NOK
(første driftsår)
Plassering: Kart

Av fasiliteter som inngår i Fyret er 12,5m x 8,5 m svømmebasseng, treningsrom, flerbrukshall, bibliotek, skytebane, kafe, samt en utvendig kunstisflate (i vinterhalvåret). Kunstisflaten fungerer som en solfanger på sommerhalvåret. Samlet BRA er på 2765 m2.

Fra søknaden om Enova-midler ble følgende ansett som mål for prosjektet:

  1. Kunnskap og kompetanseheving om å bygge svømmehaller og flerbrukshaller etter passivhuskrav.
  2. Kunnskap og kompetanseheving om bruk av solfangere under parkeringsplass i kombinasjon med kunstisbane.
  3. Kunnskap og kompetanseheving om bruk av heve- og senkebunn som energitiltak for å hindre fordampning etter brukstid

Involverte aktører

Fosnes kommune er bestiller og byggherre for prosjektet. GL Bygg AS i Overhalla er totalentreprenør på bygningskroppen. Alle tekniske fag ble samlet i en totalentreprise i regi av Grannes VVS, med underentreprenører Holmen Miljøteknikk, Enwa Badeanlegg, TS Electro Engineering (nå Guard Automation) og NTE Installasjon.

Figur 1: Skytebane

Figur 2: Flerbrukshall

 

OFU-kontrakt

Fosnes kommune inngikk en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med Grannes VVS og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT). OFU-prosjektet ble tilrettelagt for å utvikle og øke Grannes VVS’ kompetanse innen planlegging og gjennomføring av komplekse tekniske prosjekter. I et marked med økende konkurranse fra store nasjonale aktører er det ansett som viktig å bygge opp regional kompetanse for slike oppdrag.

 

SIAT skal utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor planlegging, bygging og forvaltning av idrettsanlegg, og gjennom dette styrke kompetansen om idrettsanlegg av alle typer og størrelser. Senteret skal i tillegg bidra med teknologiutvikling innen idretten. I OFU-kontrakten er NTNU sikret tilgang på data fra svømmehallen til videre forskning på effektivisering av vann- og energibruk i svømmehaller.

Figur 3. Under byggingen

Figur 2: Biblioteket

 

Tekniske løsninger

Bygningskroppen er oppført etter passivhusstandard NS3701. En CO2-varmpepumpe, bygget og utviklet av norske Winns AS, er sentral i å dekke varmebehovet i Fyret. Varmesystemet er vannbårent og betjener ventilasjonsaggregater, radiatorer/konvektorer, gulvvarme, basseng og tappevann. Energikildene er:

  • Energibrønner for henting av varme eller frikjøling
  • Varmepumpe for gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegget til luft, bassengvann og tappevann
  • 900 m2 solfangeranlegg under parkeringsplassen. Sommerhalvåret kan den benyttes til enten lade energibrønnene eller som energikilde til CO2-varmepumpen
  • Elkjel for reserve og spisslast

Andre løsninger for å redusere energi- og vannforbruk:

  • Hev- og senkbar bunn i bassenget av stål. Denne heves over vannspeilet når bassenget ikke er i bruk for å hindre avdamping, noe som reduserer behovet for oppvarming og avfukting.
  • Det er utstrakt bruk av LED-lys med bevegelsessensorer.
  • Sparedusjer er installerte.
  • Behovsstyrt drift av ventilasjonsanlegg.
  • SD-anleggets brukergrensesnitt er forbedret fra dagens standard. Dette gjør driftspersonell bedre i stand til å ivareta god vann- og energibruk, raskere oppdage feil eller stans og optimalisere drift.

Fyret har flere ulike klimasoner. Svømmebassenget, flerbrukshallen, skytebanen og sosiale rom har alle sine egne krav til inneklima, og alle har derfor separate ventilasjonsaggregat for best mulig behovsstyring.

Ventilasjonsløsningen for svømmebassenget er utradisjonell. Den baseres på omvendt fortrengningsventilasjon, der overtemperert og avfuktet luft tilføres via poseventilasjon i tak, avtrekk skjer ved gulv. Svømmehaller har typisk blitt ventilert ved vinduer for å hindre kondens, men nye vindu med lav U-verdi og god kvalitet har ikke det samme behovet for ventilering langs overflaten.

 

Erfaringer gjort hittil

Fyret har gitt Jøas innbyggere stort løft, der det på ulike vis er virksomhet i bygget hver dag av personer i alle aldre. I svømmehallen viser erfaring at hev/senk-funksjonen kan tilpasses forskjellige brukergrupper. Hev- og senkebunnen har derfor muliggjort svømmeundervisning ikke bare for barne- og ungdomsskole, men også for barnehage. Bygningen som helhet har fått en større brukstid enn det som var tiltenkt, noe som må anføres som utelukkende positivt. I så måte har man gjort seg erfaring og kunnskap om bruk av hev- og senkbar bunn, dog ikke som energibesparende tiltak, ref. punkt 3 om mål for prosjektet.

 

Figur 4: Heve/senkebunn, dybde 30, 60, 90, 120 og 160 cm.

Figur 5: Basseng 12,5m x 8,5m

 

 

Fyret omfatter et svært komplekst teknisk anlegg, som ble planlagt og bygget av en rådgiver/entreprenørgruppe som ikke tidligere har samarbeidet. Ulik erfaring og kompetanse i gruppen fra tilsvarende prosjekter viste seg i en del tilfeller i form av usikkerhet omkring materialvalg, installasjonsteknikk og produksjonsplanlegging.

Igangkjøring av slike prosjekter er normalt en prosess som tar 6-12 måneder, og det viser seg også i dette tilfellet. Vanskene er spesielt knyttet til varme- og sanitæranlegg der sirkulerte mengder og stabilitet i drift ved varierende behov har vært svakere enn forventet. Det som kan anses som hjertet i det tekniske anlegget, CO2-varmepumpen, har hatt mer problemer enn forventet. Leverandøren har gjort seg gode erfaringer og kunnskap rundt sitt produkt som vil gjøre de framtidige varmepumpene mer solide. Det forventes derfor at energiregnskapet vil bli avvikende fra planleggingsfasen på grunn av utfordringer med igangkjøring det første året. Analyse av målere på delsystem vil avdekke dette ved evaluering av årets energibruk.

Det må likevel nevnes at for den jevne bruker framstår anlegget i all hovedsak som forventet. Driftsansvarlig har fått svært god innsikt i anleggets systemer og komponenter, noe som har redusert konsekvens av funksjonsfeil ved hjelp av rask inngripen.

Ett år etter ferdigstillelse gjøres det tilpasninger på SD-anlegget, disse er for å optimalisere anlegget basert på bruksmønsteret til bygningen. Det handler dels om mer automatisert behovsstyring, der kalender over bruk av de ulike arealer er behovsstyrt drift av ulike tekniske systemer. Implementering av energiregnskap utviklet gjennom OFU-prosjektet i Holmen Svømmehall vil gi en enklere rapportstruktur og bedre oversikt.

Bruk av laststyring vil bli vurdert lagt inn i SD-anlegget i tråd med forventet endring i tariffstruktur for elektrisk energi de kommende år.

Hva kunne blitt gjort annerledes?

For komplekse anlegg som svømmehaller og ishaller viser erfaring at tekniske systemer må formes omkring kjerneprosessen. For anlegget på Jøa gjelder dette vannbehandling og energisystemer inklusive ventilasjon. Instrumentering, frekvensregulatorer og styresystem må samordnes slik at kommunikasjonsprotokoller blir ensartet. Praksis viser eksempelvis at Modbus ikke er det samme i alle produkter, og dette kan bare løses ved å velge produkter som har ensartet konfigurasjon av protokoll og grensesnitt. Det er avgjørende at leverandør av automasjon og sentral driftskontroll kontraheres tidlig, og tildeles ITB-rollen som en kontrahert ytelse. Leveransen bør inkludere all instrumentering inklusive frekvensregulatorer, alle tavler, samt mest mulig av andre tekniske delsystem, så som adgangskontroll, lysstyring mv. Ved planlegging av driftskontroll må det legges til grunn at det i slike bygninger ikke er bemannet kontrollrom, og overvåkning og alarmhåndtering må skje på andre plattformer som smartklokke eller telefon. Interaksjonsdesignet må tilpasses bruker, siden drift ofte ivaretas av personell med ikke-teknisk bakgrunn og andre arbeidsoppgaver (resepsjon/badevakt/instruktør).

Det er utfordringer knyttet til dimensjonering av varmepumper i moderne bygninger, fordi tradisjonelle dimensjoneringsregler synes å gi for store energisentraler og dermed uøkonomisk drift. På Jøa ble det valgt en CO2 – varmepumpe, og med riktig utforming av energisentral vil dette være et godt valg.

Prosjektet ble gjennomført ved to totalentrepriser, hhv bygg og teknisk. For å oppnå bedre klimagassprofil og bedre tilpassede installasjoner bør det i framtidige prosjekter legges sterkere føringer for materialvalg, komponenter og brukerbehov.

Kostnader og energibruk

Levert energi til Fyret per 19/12-2017 er 340 000 kWh. I dette ligger 95 000 kWh levert fra varmepumpen i Fyret, det vil si at energibehovet til Fyret har i første driftsår vært 245 000 kWh. Beregnet totalt netto energibehov er ca. 310 000 kWh, mens beregnet levert energi er ca. 158 000 kWh. Viktige punkter som forklarer at levert energi er over det som er beregnet er:

  • Solfangeren har ikke vært i drift. Denne vil først være i drift i løpet av 2018.
  • Det foreligger ikke tall på antall timer nedetid på varmepumpen, men nedetiden forventes også å ha stor innvirkning på det negative energiresultatet.
  • Fyret har en større brukstid enn hva som ble først estimert, spesielt svømmebassenget, dette vil gi økt energibruk
  • I den leverte energien til Fyret ligger også energi til oppvarming av den tilliggende skolen

På bakgrunn av dette forventes det at energibruken vil i stor grad nærme seg det beregnede de kommende årene. Det skal gjøres en nærmere analyse av energibruken gjennom å se på de ulike formålsdelte energimålerene. Ser man på Enovas byggstatistikk for 2016 kan man se at energibruken er 110 kWh/m2 for andre idrettsbygninger bygget etter passivhusstandard[1]. Fyret med sine 245 000 kWh (ikke klimakorrigert), ligger på 89 kWh/m2. På bakgrunn av nevnte punkter over er det et prov på at Fyret har gode muligheter til å bli et særdeles energieffektivt flerbrukshus.

Det er beregnet en årlig reduksjon i drift og vedlikehold på 1,3 MNOK, og en merinvestering på ca. 15,5 MNOK sammenlignet mot tradisjonell løsning. For framtidige bygg av samme type forventes det at merinvesteringene vil kunne reduseres vesentlig innen få år på grunn av økt salgsvolum av valgte produkter, økt kunnskap og mer effektiv prosess.

Spredningseffekt

Fyret Flerbrukshus har vært og vil være et objekt for studentoppgaver og forskning. Det har til nå blitt gjennomført en bacheloroppgave og det pågår en masteroppgave og en doktorgradsavhandling relatert til Fyret. Flerbrukshuset vil være aktuell for flere problemstillinger innenfor SIATs arbeid med idrettsanlegg enn det som allerede er gjennomført. Dette anses som viktig for å verifisere og videreutvikle konseptet flerbrukshuset er bygget på. Å tilegne seg kunnskap om hvordan man kan drive svømmehall mest mulig energieffektivt vil ha stor verdi for andre svømmehaller og idrettsanlegg, både nasjonalt og internasjonalt. Ifølge SSB er det i 2017 98 norske kommuner som i folketall kan sammenlignes med Fosnes kommune (innbyggertall opp til 2000)[2]. I løpet av en periode på 25 år er det rimelig å anta at det er aktuelt for disse å anskaffe en variant av Fyret flerbrukshus. I tillegg kan et slikt flerbrukshus være aktuelt som et tilskudd til en bydel i en større kommune.

SIAT og Fosnes kommune har opplevd flere spørsmål og henvendelser fra andre kommuner, og har blant annet hatt representanter fra Berlevåg på befaring. I tillegg til å stille Fyret tilgjengelig for befaring, deltar SIAT i nasjonale og internasjonale fagforum der erfaringer fra flerbrukshuset blir formidlet. Kronprinsparet besøkte Fyret i september 2017 med tilhørende omvisning. Fyret ble også en av fem nominerte til KS’ og miljøstiftelsen Zeros årlige klimakonkurranse for kommunesektoren, for Årets lokale klimatiltak.

​Tegninger av anlegget

Plantegninger tegnet av Arcon Prosjekt AS

 

Annen informasjon

23 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt

Aktuelt fra nye Stavernhallen i Larvik

Stavernhallen består idag av en idrettshall til bruk for innendørsidretter og friidrett. Nye Stavernhallen, som blir bygget ved siden av eksisterende hall, skal stå ferdig januar 2018 og blant annet...

Innholdstype: Aktuelt
Anleggsatlas fra Norges Håndballforbund

Anleggsatlas fra Norges Håndballforbund

Dette online anleggsatlaset er laget av Norges Håndballforbund og gir oversikt over håndballannlegg og -aktivitet i hele landet.

Innholdstype: Veiledere
Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndboken er utarbeidet av Norges Svømmeforbund. Håndboken skal fungere som en veileder for svømmeklubber/ svømmegrupper i fleridrettslag, som har behov for økt tilgang til svømmeanlegg, eller...

Innholdstype: Verktøy

Arenakrav topphåndball

Arrangementene er elitehåndballens viktigste utstillingsvindu. Som et vesentlig element i arrangementet er selve spillearenaen. Norges Håndballforbund anser at arenaen er av så stor betydning for...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Hvordan påvirker UV-bestråling luftkvalitet i innendørs svømmeanlegg? (2018)

Det er kjent at det dannes mer trihalometan (THM), sammen med andre desinfiserings- biprodukter (DBP) i vannet, ved bruk av UV-bestråling. Samtidig reduserer UV-bestråling konsentrasjonen av bundet...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Erik Vesterhus Rasmussen

Badmintonsenteret i Kristiansand

Da Badmintonsenteret i Kristiansand åpnet sine dører i 1987, var hallen Norges første i sitt slag. 30 år etter er den fremdeles en godt fungerende hall og kjernen for badmintonaktivitet på Sørlandet...

Innholdstype: Temaside

Banemål og areal

Når man detaljprosjekterer et idrettsanlegg er det viktig at man vet hvilke mål og krav som skal tilfredsstilles. Under finnes lenker til banemål, veiledere og tekniske krav. Det anbefales også at...

Innholdstype: Temaside

Fleraktivitetssal

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, i tillegg til annen nyttig informasjon om fleraktivitetssaler.

Innholdstype: Veiledere

Generelle tekniske regler

Dette er en veileder med tekniske regler for skyttersporten. Veilederen er utarbeidet av Norges Skytterforbund med grunnlag i International Shooting Sport Federations General Technical Rules.

Innholdstype: Aktuelt

Hvordan påvirker UV-bestråling luftkvaliteten i innendørs svømmeanlegg?

UV-bestråling, både lavtrykks og mellomtrykks, har vist seg å effektivt degradere bundet klor i vann og det er derfor flere badeanlegg som sverger til denne metoden for å overholde forskriftskravene...

Sider