Fremtidens idretts- og fritidsanlegg - status i Sverige

Fremtidens idretts- og fritidsanlegg - status i Sverige

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


I slutten av januar ble konferansen "Framtidens idrotts- och fritidsanläggningar" arrangert i Sverige. GIA deltok på konferansen for å holde seg oppdatert på hva som skjer innen idrettsanleggsfeltet i nabolandet. Her kan du lese korte sammendrag fra det som ble presentert.

Arrangør for konferansen var Ability Partner. Presentasjonene deles kun med dem som deltok på konferansen, men under finner du korte sammendrag fra alle presentasjonene.

 

Folkehelse, fysisk aktivitet og aktive byer - slik kobler du anleggsstrategien din til aktuell forskning

Professor Peter Schantz ved Gymnastik- och idrottshögskolan presenterte aktuell forskning på fysisk aktivitet og folkehelse. Han pekte på at man tidligere var fyisisk aktiv som transport (f.eks. sykle til og fra skole/jobb), men at man i dag benytter seg av bil. For å få flere til å sykle til og fra jobb, er det av stor betydning at sykkelveien oppleves som både trygg, grønn og vakker. Han poengterte også at de tiltak man gjør for å få opp det fysiske aktivitetsnivået (både idrettsanlegg og sykkelveier), må rettes mot dem som er fysisk inaktive. Det hjelper svært lite å bare tilrettelegge for dem som allerede er på et godt fysisk aktivitetsnivå.

Hvordan skape tilbud og anlegg som møter behovene?

Andreas Hagström i Linköping kommune presenterte kommunens nye idrettspolitiske program "Aktiv hela livet", og arbeidet bak dokumentet. Han belyste betydningen av at et slik program både tas frem av og implementeres på tvers over flere enheter i kommunen, og ikke kun idrettsenheten. Som konkrete tips for et godt idrettspolitisk program og arbeid, anbefalte Hagström at man i kommunen benytter prognoser (f.eks. befolkningsprognoser), aktuell forskning, planarbeid og reguleringsplaner samt behovskartlegging.

Slik vil Skärholmen bidra til en sosialt bærekraftig utvikling gjennom miljøer for idrett, fritid og kultur

Karl Loch Hansson i Stockholm kommune presenterte hvordan flere enheter i kommunen samhandler i prosjektet "Fokus Skärholmen", som blant annet skal skape tiltrekkende, likestilte miljøer for idrett, fritid og kultur. Skärholmen er en bydel i Stockholm med sosioøkonomiske utfordringer og helseutfordringer. Prosjektet er lokalt forankret gjennom dialoger med innbyggere, og man ser spesielt på hvordan man kan tilrettelegge for egenorganisert aktivitet. Les mer på www.stockholm.se/fokusskarholmen.

Marka som katalysator for folkehelse - hvordan får vi flere ut i naturen?

Jönköping kommune sin frilufts-strateg Lisa Bergström belyste at kommuner har en nøkkelrolle i å skape gode forutsettinger for friluftsliv, og at idrett og friluftsliv er tett knyttet sammen. Kommunen arbeider aktivt med å få ut flere i naturen, gjennom friluftslivstiltak i skoler, bevaring av grøntarealer, holdningskampanjer, naturturisme, friluftslivsanlegg og aktivitetstilbud. Hun tipset også om konferansen "Ute är inne" den 29.–30. august 2019.

Idretts- og kulturbyen Gällivare - slik tar vi høyde for fremtiden og skaper verdi for innbyggerne gjennom en offensiv anleggsutbygging

Sven Lundgren og Henrik Ölvebo i Gällivare kommune holdt en presentasjon om kommunens store utfordring: å flytte et tettsted, grunnet ekspansjon av malmgruven. Den bedrift som utvinner malmen erstatter dog kommunen økonomisk for flyttingen, hvilket gir mulighet for investeringer i idretts- og kultur-møteplasser i Gällivare. Blant annet vil man bygge et multiaktivitetshus, og knytte sammen sentrum og skistadion Dundret med skiløyper. Du kan lese mer om prosjektene her: Nya Gällivare.

Partille arena - hvordan innbyggerne ble involvert i den nye arenaen og en utfordrer til andre arenaer i regionen

Kristina Svensson i Partille kommune fortalte om det store prosjektet Partille arena, som er en elitehåndballhall, en konsertarena, en breddeidrettshall og et kontorbygg - og hvordan de kan sameksistere. Scenen i den store hallen kan rigges for konserter uten å ta beslag på idrettsflaten, slik at treninger kan holdes som vanlig. Innbyggerne ble tidlig involverte, slik at arenaen ble hele kommunen sin. Blant annet fikk en barnehage ta de første spadetakene før bygging og klippe åpningsbåndet ved innvielsen. https://www.partillearena.se/

Ny forskning om fysisk aktivitet hos barn og ungdom i Sverige

Gisela Nyberg, forskningssamordner ved Karolinska instituttet, presenterte aktuell forskning om barn og ungdoms helse og vekten av å være fysisk aktiv. Blant annet fortalte hun om en studie som viser at barn som har en fysisk aktiv livstil i stor grad fortsetter å være fysisk aktive også som voksne. Hun fortalte også om sammenhengen mellom skjermtid og depresjon. Undersøkelser i Sverige viser at få barn og ungdommer oppnår anbefalingen om 1 time fysisk aktivitet om dagen, spesielt jenter. Nyberg fortalte at for å øke den fysiske aktiviteten hos barn og ungdom, må tiltakene skje i samhandling mellom skole, hjemmet og samfunnet.

"En plass for alle" - slik skaper Trollhättan effektive anlegg gjennom samhandling mellom skole, idrettshall, bibliotek og SFO/ungdomshus

Inger Fredriksson fra COWI og John Lawson fra kommunen fortalte om et spennende prosjekt i Trollhättan kommune. På Sylteskolan hadde man et stort behov for å oppgradere eksisterende arealer, blant annet var ikke idrettshallen universelt utformet. Den nye skolen vil ha en bedre samhandling mellom ulike virksomheter, f.eks. mellom SFO/ungdomshus, bibliotek og idrettshall. For garderobene samarbeidet man med skolehelsetjenesten og tok hensyn til den aktuelle situasjonen på skolen, der ulike klasser ikke ønsket å dele garderobe mellom kroppsøvingstimene (pga. blant annet tyveririsiko og mobbing). Derfor er det nå tolv garderober, istedenfor opprinnelig tiltenkte seks. Idrettshallen er en forlenget normalhall som kan deles i tre deler, som ikke er av samme størrelse grunnet gulvmarkering. Les mer om Sylteskolan her.

Nytt utendørs svømmeanlegg i Järva skal utgjøre en forskjell og bidra til en inkluderende møteplass

Robert Petrén fra AIX Arkitekter fortalte om et prosjekt for et utendørs svømmeanlegg som er påbegynt i en sosioøkonomisk utsatt del av Stockholm, som skal bidra til å øke svømmekunnskapen i Stockholm. Ambisjonene for badet er at det skal fungere som et turmål for friluftsliv. For å komme til bassengene, må man passere gjennom garderoben. Dette er gjort bevisst for å oppfordre til dusj før bad. Omgivelsene er landlige, og bygningene skal harmonisere med de eksiterende, men samtidig ha noen trekk som tydeliggjør at det ikke er låver. Se mer på Projekt Järvabadet.

Hvordan svarer vi på behovene for anlegg for Sveriges tredje største idretts- og mosjonsaktivitet?

Isabelle Söderberg fra Svenska Cykelförbundet presenterte hvordan anleggssituasjonen er for sykling i Sverige, og hvilke typer av anlegg man satser på. MTB-baner, velodromer, street parks og pump tracks er de anleggstyper som vokser mest innen sykkel for tiden, og for mange av konferansens besøkere, var det nyttig å få vite hva disse anleggene egentlig er, og hvilke muligheter som finnes. I både Göteborg og i Jönköping er det planer om velodrom. 

Å planlegge en ny ishall med målsettingen om å skape et idrettsområde som oppfordrer til fysisk aktivitet

Björn Hellqvist (prosjektleder) og My Lundblad Wistedt (arkitekt) fra Tyresö kommune fortalte om flytteprosessen av en ishall i en idrettspark, utfordringene med å få det til å passe med resten av idrettsparken, planene for boliger i området og for å legge til rette for fysisk aktivitet. Kommunen har fått erfare at det å velge ut plassering av et idrettsanlegg kan være en lang og tidkrevende prosess. Se kommunen sin informasjon om ishallen her: Norra Tyresö Centrum, etapp 4 - Tyresövallen

Slik utvikler Sundbyberg aktivitetsflater og anlegg for å møte behovene i en voksende by

Sundbyberg kommune er Sveriges minste kommune sett til areal, og innbyggertallene vokser stadig (50 000 innbyggere i 2018, med prognose om 80 000 innbyggere i 2035). Kommunalråd Johan Storåkers fortalte at kommunen blant annet bygger i høyden i den nye multihallen, der det skal være to isflater for ishockey og kunstløp, en 11'er fotballbane og seks curlingbaner. De bygger også spontanaktivitetsflater, legger vekt ved likestilling og at anlegget skal kunne brukes både sommer og vinter. Et eksempel er Rissne IP, en idrettspark der "tradisjonelle" idrettsflater er komplettert med anlegg for egenorganiserte. Storåkers fortalte også at Sundbyberg kommune samarbeider med nabokommunene om idrettsanlegg: De bygger ikke sammen, men de "kjøper virksomhet" av hverandre og ser på hvilke anlegg som finnes/planlegges i nabokommunene før de begynner med egne prosjekter.

Annen informasjon

115 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Aktuelt
Illustrasjon av Blåbærhaugen sykkelpark (Dora Galveia, Hipp Hurra AS)

Aktuelt fra Blåbærhaugen sykkelpark i Harstad

I Blåbærhaugen Sykkelpark skal det legges til rette for at små og store i alle aldre og på alle nivå, ut i fra sine forutsetninger, kan drive med sykkel og oppleve idrettsglede, utvikling og mestring...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Petter Solheim

Alexander Dale Oen Arena

Olympisk standard er stikkordet som beskriver arenaen. Samtidig er det laget slik at alle brukergrupper skal kunne nyte og benytte anlegget. Her kan du svømme i et 50-meters basseng med høy...

Innholdstype: Veiledere
Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndboken er utarbeidet av Norges Svømmeforbund. Håndboken skal fungere som en veileder for svømmeklubber/ svømmegrupper i fleridrettslag, som har behov for økt tilgang til svømmeanlegg, eller...

Innholdstype: Verktøy

Arenakrav topphåndball

Arrangementene er elitehåndballens viktigste utstillingsvindu. Som et vesentlig element i arrangementet er selve spillearenaen. Norges Håndballforbund anser at arenaen er av så stor betydning for...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Effektiv energibruk i svømmeanlegg (2016)

Det er kjent at svømmeanlegg er dyre i drift og at de ikke sjeldent må legges ned fordi det ikke finnes nok penger til å utbedre bygningsskader. Svømmeanlegg er en veldig komplisert bygningstype som...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Hvordan påvirker UV-bestråling luftkvalitet i innendørs svømmeanlegg? (2018)

Det er kjent at det dannes mer trihalometan (THM), sammen med andre desinfiserings- biprodukter (DBP) i vannet, ved bruk av UV-bestråling. Samtidig reduserer UV-bestråling konsentrasjonen av bundet...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Slik bygger du skadefrie svømmebassenger (2018)

De fleste svømmebasseng er i dag flislagte. Riktig utført fungerer slike bassenger i mange år forutsatt regelmessig vedlikehold. Det kreves grundig planlegging og nøyaktig håndverksmessig utførelse....

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Tørrklor, flytende klor, elektrolyse og dannelsen av desinfiseringsbiprodukter (2018)

Hvordan klor dreper bakterier, cyster og andre sporer omtales som et akademisk puslespill. Uavhengig av desinfiseringsagent for vannet er det likevel enighet om at effektiviteten til de ulike...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Utforming av det offentlige byrommet – hensikt kontra virkelighet (2018)

Studien "Design og Urban Public Spaces: Intent vs. Reality" undersøkte hvordan to utendørsanlegg for fysisk aktivitet i København ble benyttet av forskjellige brukergrupper, og hvordan det...

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Filtersystem for rensing av bassengvann (2013)

Oppgaven omfatter feltforsøk med to medier, sand og glass, for rensing av bassengvann. Forsøkene sammenstilles med sikte på å avdekke forskjell i rensetekniske egenskaper for de to mediene.

Sider