Syklist på tresti i skogen
Anleggstype

Sykkelanlegg

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, anleggsmanualer, veiledere og banemål til de ulike anleggstypene innen sykling.

Om sykkelanlegg

Tekstene om sykkelanlegg er hentet fra Norges Cykleforbund (NCF) sine nettsider. Teksten om sykkelcross er oversatt fra Svenska Cykelförbundets nettsider om sykkelcross.

BMX

BMX står for Bicycle Moto Cross. Det hele startet i California på 60-tallet, da noen unge gutter ville drive med motocross, men som fort fant ut at de ikke hadde nok penger til store tunge motorsykler. BMX-løp blir holdt på baner med runder på ca. 350 meter, som inneholder hopp, doserte svinger og andre hindringer.

Les mer om BMX på NCF sine nettsider.

Se eksempel på en BMX-bane her:

Råde BMX Arena - et sykkelanlegg av internasjonal klasse.

Downhilløype

Downhill, eller utfor som det også kalles, er en gravitasjonsassistert tempobasert terrengsykkeløvelse, der syklister tar seg frem og ned bakker med sykkel, enten i skogsterreng, på stier eller grusveier. Utforkonkurranser er organisert som enkeltstart, der utøverne sykler mot klokken. Løypene er teknisk krevende, med elementer som hopp og andre hindringer, og tar vanligvis fra ett til fem minutter å forsere.

Les mer om downhill/utfor på NCF sine nettsider.

Landeveissykling

Landeveissykling er en populær sykkelsport som blir arrangert på eksisterende landeveier, og det brukes racersykler. Sporten er populær over store deler av verden, men spesielt i Europa. I landeveissykling konkurrerer man i ulike typer ritt.

Les mer om landveissykling på NCF sine nettsider.

Pumptrack

Pumptrack er en gren som har sin opprinnelse fra BMX-baner. Det er et lavterskelanlegg, som gjerne kan lokaliseres ved skoler. Banene er bølgende med hopp.

Se eksempel på et pumptrackanlegg her:

Lørenskog Sykkelpark - rundbane og pumptrack for barn og unge

Sykkelcross

I sykkelcross konkurrerer man på sykler som ligner på landveissykler, men med litt større dekk, gir og bremser. Det er fellesstart og løypene inneholder deler der man må løpe med sykkelen. Underlaget er variert mellom gress, grus, sand, stier og asfalt.

Les om sykkelcross på Svenska Cykelförbundets nettsider.

Terrengsykkelløype - rundbane og utfor

Terrengsykling foregår i løyper med blandet underlag, gjerne en blanding av grove skogsløyper, stier, jevne grusveier, og noen ganger delvis på asfalterte veier. Det konkurreres i grenene rundbane og maraton. Maraton er en videreutvikling av rundbane, men har betydelig lengre løyper.

Les mer om terrengsykling på NCF sine nettsider.

Trial

Trial regnes som en av de mest tekniske sykkelgrenene, der målet er å sykle opp, over og ned fra ulike hinder. Typiske hinder kan være tømmerstokker, sementblokker, bilvrak, pallestabler, kabeltromler og steiner, samt naturlig terreng. I en konkurranse skal hver syklist gjennom et antall seksjoner: hinderløyper på 30-60 meter, hvor målet er å fullføre på færrest mulig straffepoeng.

Les mer om trial på NCF sine nettsider.

Velodrom - banesykling

Velodrom er en rundbane for sykkelritt med kraftig dosserte svinger som benyttes i banesykling. Banesykling har blitt arrangert helt siden slutten av 1800-tallet. Velodromer har to langsider og to mer eller mindre kraftig dosserte svinger, vanligvis innendørs. I internasjonale mesterskap er indre baneomkrets som regel 200, 250 eller 333 m med nesten 50° helning øverst i svingene.

Les mer om velodromsykling på NCF sine nettsider.

Norges Cykleforbund

Sykkelidretten organiseres av Norges Cykleforbund i Norge. Dersom du ønsker å vite mer om sykkelanlegg, anbefaler vi å kontakte Norges Cykleforbund: Administrasjon, Norges Cykleforbund.

Anleggsplan

Utdrag fra NCF's Sykkelpolitisk dokument (2016-2020)

Anlegg

  • Etablere en oversikt over alle anlegg i hver region
  • Flere lavterskelanlegg (f.eks. pumptrack) i hver region
  • BMX-bane i alle byer/ områder over 100.000 innbyggere
  • Vedlikeholde to nasjonale BMX supercross-anlegg
  • Ett spesialanlegg rundbane og utfor pr. Region
  • Ett permanent Trialanlegg
  • Tre velodromanlegg i Norge

Informasjon og støtte til klubbene

  • Anleggsoversikt som regionene vedlikeholder
  • Aktivt påvirke sykkelpolitiske saker, nasjonalt og lokalt, for å sikre gode sykkelmuligheter
  • Etablere gode maler/veiledning til klubbene for å bygge, samt søke om støtte til, anlegg lokalt
  • Etablere godkjenningsordninger for alle typer anlegg