Verdien av norske idrettsanlegg

Bakgrunn

I slutten av juni ble den årlige konferansen til «International Group for Lean Construction» arrangert i Lille i Frankrike. Der presenterte Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) en vitenskapelig konferanseartikkel om idrettsanlegg, satt i et lean-perspektiv. Du kan lese mer om konferansen, lean-begrepet og SIATs deltagelse i artikkelen Norske forbildeanlegg ut i verden! Artikkelen tar for seg to tema: livssykluskostnader i idrettshaller og verdi i idrettsanlegg. I det første temaet ble det gjort en analyse av livssykluskostnader på idrettshaller, basert på data fra elleve ulike forbildeanlegg på godeidrettsanlegg.no. Det andre temaet handlet om å vurdere idrettsanlegg i et lean-perspektiv. Dette ble gjort ved å undersøke hvilket verdigrunnlag som er særskilt for idretten, og som dermed må hensyntas i prosjekter hvor bygg- og anlegg møter idrett. Denne artikkelen oppsummerer funnene om verdi i idrettsanlegg. 

Konferanseartikkelen kan lese i sin helhet på IGLC.net: Life Cycle Cost and Value of Norwegian Sports Facilities.

Verdispørsmålet må tilpasses idrettsanlegg

Når det bygges idrettsanlegg må man ta hensyn til aspekter som vanligvis ikke er like relevante i andre bygg- og anleggsprosjekter. Dette innebærer blant annet hensyn til samfunnets overordnede visjon og mål for idrett og aktivitet. En utfordring for idretten er at den består av en stor del interessenter med ulike interesser og motstridende perspektiver, for eksempel gjennom ulike særforbund eller idrettsklubber, med varierende grad av kunnskap, ressurser og finansiell styrke. Arbeid med idrettsanlegg karakteriseres også av at det ofte består av mye frivillighetsinnsats og dugnadsarbeid, sammenlignet med andre byggeprosjekt. Med dette som grunnlag har vi stilt spørsmålet «Hva er viktige verdihensyn å ta ved bygging av et idrettsanlegg?»

Hvordan defineres verdi i lean construction?

Prosjekter gjennomføres for å skape verdi til kunder og brukere. Dette er et sentralt poeng i lean construction, som kort og veldig forenklet handler om å skape verdi og forhindre verditap for kunden. En ønsker å skape flyt i prosjektet, hovedsakelig ved å eliminere alle ikke-verdiskapende aktiviteter. 

Lean construction

Lean construction er en utvidelse og videreføring av den mer kjente filosofien lean production (slank produksjon), tilpasset bygg- og anleggsbransjen. Dette fagfeltet dreier seg om å effektivisere bygg- og anleggsbransjen, blant annet gjennom å unngå sløsing og å fremme samarbeid framfor motstridende interesser. Begrepet verdi er av essensiell betydning for prosjekter som ønsker en lean-tilnærming. I prosjekter med et lean construction-tankesett skal man samhandle tverrfaglig for å finne løsninger som maksimerer sluttproduktets verdi, samtidig som man ivaretar de interesser som er verdifulle for prosjektets aktører. Dette søkes oppnådd gjennom blant annet åpenhet, tverrfaglig samhandling, respekt, helhetsoptimalisering, og kontinuerlig forbedring.

Verdi og verdier

Det skilles mellom verdi (entall) og verdier (flertall). Verdi blir beskrevet som utfallet av en dømmekraft som er basert på kunnskap og drevet av verdier. Individuelle verdier kan sies å være relatert til personlige ideer, tro og moral. Organisasjonsverdier består av flere individuelle verdier som utgjør et verdisystem. Verdier skaper intensjonsgrunnlaget for en handling, noe som betyr at alle handlinger på et eller annet vis er påvirket av utøverens verdier. Det sies at enhver velskrevet skurk er helten i sin egen historie: Alle handlinger – gode eller «onde» – er først og fremst basert på utøverens perspektiv; handlingen utøves basert på utøverens verdier. Dette gjør perspektiv til et meget sentralt element når man snakker om verdi og verdier.

Tre motiver

I prosjekter har man et stort antall ulike interessenter med forskjellige perspektiver og verdisett å ta hensyn til. Den som skal sørge for verdiskaping (f.eks. en entreprenør) påvirkes av hvem sin verdi som betyr «mest» for dem. Verdiskapingen blir i hovedsak påvirket av tre forskjellige motiver:

• Transaksjonell motivasjon: Sentrert rundt formelle transaksjoner mellom to eller flere parter. Et typisk eksempel er totalentreprenør i et prosjekt, som får betalt for å utføre prosjektet. F.eks. var TT Anlegg totalentreprenør på Vassmyra FriFot-anlegg; motivasjonen deres i prosjektet var hovedsakelig kontraktsfestet godtgjørelse. 
• Egoistisk motivasjon: Enhver handling hvor en part utnytter kontraktuelle tvetydigheter, motiveres av grådighet, selvoppholdelse eller interesse i å opprettholde gode relasjoner eller renommé for fremtidige oppdrag. F.eks. utførte Frigaard Entreprenør AS Åshallen til avtalt kvalitet og tid, men langt under bevilget kostnad. De fikk dermed også entreprisen på utendørsarbeidet. 
• Altruistisk motivasjon: Verdiskaping, ikke gjennom formelle transaksjoner eller på egoistisk grunnlag, men av altruistiske (uegennyttige) årsaker. Et godt eksempel på altruistisk motivasjon er Lassa sandvolleyballbaner: Banene ble realisert basert på klubbens dugnadsarbeid, for å dekke det skrikende behovet etter bedre sandvolleyballfasiliteter i Stavanger-regionen. Til og med lokale entreprenører stilte med personell på dugnad.

Verdi i idretten

For å svare på hva som er verdifullt for norsk idrett gikk vi gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, NIF, sin langtidsplan for norsk idrett, «Idretten vil!», og NIFs rapport om idrettspolitikk, «Idretten skal!». Her presenteres NIFs visjon, virksomhetsidé, grunnleggende veivalg, overordnede mål og strategiske satsningsområder for norsk idrett. Rapportene representerer en felles forståelse om hvilken retning norsk idrett skal gå. Gjennom å skape en slik enighet om norsk idretts foreløpige retning har man samtidig skapt en veileder for særforbundene, som skal gjøre sine egne strategiske beslutninger. 

Den overordnede intensjonen for norsk idrett er å gjøre samfunnet bedre. Dermed kan ikke idretten isoleres fra det samfunnet den er en del av. Dette innebærer å tilrettelegge for aktiviteter også utenfor særforbundenes kjerneområder. Kort sagt er intensjonen å skape et fysisk aktivt samfunn med god sportsånd der fellesskapet deler gode idrettsverdier. 

Som tidligere omtalt her på godeidrettsanlegg.no, har Vista Analyse utført en rapport på oppdrag fra NIF, hvor de undersøkte den samfunnsøkonomiske gevinsten av å bygge idrettsanlegg. Rapporten konkluderer med at for hver krone investert i idrettsanlegg, er den samnfunnsøkonomiske gevinsten tre kroner. Denne gevinsten er kun knyttet til arbeid og helse. Rapporten understreker at penger investert i idrettsanlegg også vil gi sosial nytte og kommersielle virkninger som vil øke den samfunnsøkonomiske gevinsten ytterligere. 

Bærekraft

Integrasjon av FNs bærekraftsmål er sentral i NIFs strategi. I samarbeid med særforbundene delte NIF en strategi for bærekraft basert på FNs bærekraftsmål. Her ble det valgt fem prioriterte fokusområder, som er forankret i den ovennevnte strategien til NIF:

1. Livslang idrettsglede og sunn idrett
2. Inkluderende, mangfoldig og likestilt idrett
3. Etisk og fremtidsrettet utvikling
4. Ansvarlig ressursbruk i idretten
5. Grønne idrettsarenaer

Verdi i idrettsanlegg

Motivasjonen for verdiskaping i idrettsanlegg avhenger av perspektiv. At man har forskjellig perspektiv påvirker også hva man anser som verdi. Vi har sett på idrettsanlegg i et lean construction-perspektiv ved å se på motivasjonen bak verdiskaping, basert på den norske idrettsmodellen. 

Transaksjonell motivasjon

NIF er Norges største frivillige organisasjon. Frivillig arbeid er hjørnesteinen i norsk idrett, også for planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg. Mange idrettslag er svært avhengige av dugnadsarbeid for å få arbeid gjort, selv om entreprenører ofte utfører selve byggingsarbeidet. Kommuner og fylkeskommuner har også svært ofte sentrale roller. Noen ganger gjør idrettslaget arbeidet, dersom de selv eier fasilitetene. Dette fører til store variasjoner i kunnskap og erfaring innen planlegging, prosjektering, bygging og drift av idrettsanlegg. Ofte er man avhengig av at en person med riktig kompetanse er frivillig involvert.

Egoistisk motivasjon

Verdi som skapes i idrettsanlegg, er avhengig av perspektivet til interessentene – ethvert særforbund vil ønske et løft for sin idrett for å glede nåværende medlemmer og tiltrekke seg nye medlemmer. Særforbundene vil for eksempel konkurrere om statlig finansiering, eller forsøke å optimalisere et anlegg til fordel for sin egen idrett. Særforbundene kan ha motstridende meninger om hvordan flatene på et flerbruksanlegg skal utnyttes, og i uklare situasjoner kan man forsøke å skape verdi for sin idrett, på bekostning av andre idretter eller aktiviteter. I slike tilfeller er det ikke nødvendigvis slik at man har dårlige hensikter, men snarere en egoistisk motivasjon til verdiskaping, som bunner i at man arbeider ut ifra sine egne verdier og hensikter. Slike tilfeller kan derfor oppstå uten at man selv er klar over det. En større bevissthet rundt hva som styrer de andre idrettenes verdi vil føre til at man kanskje ikke går glipp av resultater som er basert på et mer holistisk perspektiv. En helhetlig strategi i tråd med NIFs overordnede strategi for norsk idrett vil generere mer verdi for samfunnet totalt sett.

Et annet punkt som er viktig for idrettsanlegg er om anlegget er designet for breddeidrett eller toppidrett. Toppidrett handler om å vinne medaljer og underholde lokalsamfunnet, mens breddeidretten handler om lek, moro og samhold. Bredden og toppidretten representerer forskjellige perspektiver, selv om mange idrettslag har utøvere som konkurrerer på begge nivåer. Nils Arne Eggens Rosenborg brukte selv lean-prinsipper i sin strategi. De forstod at verdi for lokale supportere handlet om mer enn å vinne. Det handlet også om å gjøre det med underholdende, attraktiv fotball og lokale talenter. For å fostre opp nye trønderske stjerner bisto Rosenborg de lokale breddeklubbene med ressurser, noe som kan sies å være både egoistisk og altruistisk motivert. En veldedig handling, men for Eggen var det åpenbart at ingen «overpriset utlending» kunne skape samme entusiasme på Lerkendal som en trønder. 

Altruistisk motivasjon

NIF er Norges største frivillige organisasjon, og det er åpenbart mye altruisme knyttet til idrett og frivillighet. I Norge er dette mest synlig gjennom salg av kaker, vafler, kaffe og toalettpapir, men det kan også ses på toppidrettsnivå. Gode eksempler på dette er når supportere lager effekter (tifoer, mosaikker, flagg, etc.) eller sanger for sitt favorittlag eller sin favorittutøver. Et av de mest ekstreme eksemplene er frivillighetsarbeidet til over 1 600 av supporterne til Bundesligaklubben Union Berlin, som la ned totalt 90 000 timer av fritiden sin på å bygge et moderne fotballstadion. Et tettknyttet felleskap av supportere kom enda tettere og befestet klubbens allerede unike supporterkultur. Dette viser at selv byggefasen i et idrettsanlegg kan skape verdi til et samfunn gjennom delt altruisme og frivillighetsarbeid.

Det rettes stadig mer oppmerksomhet mot viktigheten av bærekraftige løsninger i idrettsanlegg. Likevel er man ikke pålagt en fullstendig bærekraftsstrategi, og benyttelse av bærekraftige løsninger er fortsatt i stor grad motivert av altruisme. Å skape verdi for sluttkunden er en viktig komponent i en bærekraftig strategi, noe som betyr at bærekraft uunngåelig henger sammen med verdiskaping. Man bør derfor sikre at ethvert idrettsanlegg møter brukerbehovene og er i tråd med de verdiene som NIF presenterer i sin visjon og strategi. 

Oppsummert: Fem nøkkelpunkter

• Vær oppmerksom på at flere forskjellige verdiperspektiv skal oppfylles i et idrettsanlegg – prøv å vise hensyn til alle og sørg for å være i tråd men Norges idrettsforbunds strategi.
• Idrettsglede skaper samhold og fellesskap. Dette kan føre til altruisme, også i bygging av idrettsanlegg. 
• En kan ha egoistisk motivasjon til å løfte fram egen idrett uten at en nødvendigvis har egoistiske intensjoner. Prøv å finne løsninger på tvers av idretter som ivaretar verdiinteresser og brukerbehov på en best mulig måte. 
• Målet i et anleggsprosjekt er ikke anlegget i seg selv, men snarere å dekke behovene og skape verdi for brukerne – tenk kreativt på hvordan du kan skape verdi for brukerne. 
• Verdi og bærekraft er nært tilknyttet hverandre. Integrering av ett eller flere bærekraftsmål i prosjektet kan være motiverende for å skape og opprettholde verdi.