Lassa sandvolleyballanlegg i fugleperspektiv
Banene om natta
To sandflater fusjoneres
Sandhauger og gravemaskin
Det flagges på sandvolleyballbanen
Minigraver kjører på sandflaten
Gjerder rundt sandflaten

Lassa sandvolleyballbaner

Gjenbruk av sand og grusbane sikret oppføring på rekordtid

Pågangsmot var det som krevdes for å realisere et sandvolleyballanlegg på en nedlagt grusfotballbane med sand fra et World Tour-arrangement. Nettopp pågangsmot hadde KFUM Stavanger Volleyball rikelig av, og i 2015 fikk dermed sandvolleyballbyen Stavanger endelig et godt og permanent sandvolleyballanlegg. Anlegget ble bygget på kun én måned, og har bidratt til betraktelig økning i sandvolleyball-aktiviteten i Stavanger-regionen. Anlegget er anbefalt av Norges Volleyballforbund.

Bakgrunn

Stavanger har lenge vært en sandvolleyballby, der det årlig fra 1999 til 2011 ble arrangert World Tour i Stavanger sentrum. Etter to års opphold ble det igjen arrangert World Tour i Stavanger i 2014 og 2015, og Continental Cup i 2016. World Tour ble den gangen arrangert på midlertidige baner, der sanden ble transportert til Vågen i Stavanger sentrum hvert år. Det lokale volleyball- og sandvolleyballmiljøet hadde få og dårlige anlegg for aktivitet, og mange tok derfor til orde for at det burde etableres et permanent sandvolleyballanlegg i Stavanger.

I 2015 tok derfor KFUM Stavanger initiativ til å bygge et anlegg med sanden fra World Tour. Kun en måned etter World Tour i 2015 var åtte baner blitt etablert på en nedlagt grusfotballbane på Lassa Idrettsanlegg.

Anlegget

Anlegget består i dag av ti sandvolleyballbaner, som alle ligger på én stor sandoverflate. Alle har tre meter sikkerhetssone, dvs. at hver bane opptar 14 x 22 meter. Det er blitt brukt omtrent 2700 tonn kvalitetssand fra Danmark. Sanden er levert av NorStone.

Banene på Lassa i fugleperspektiv. Bak banene ligger Ynglingehallen. Foto: Brent De Bleser

Sandvolleyballbanene er en del av idrettsanlegget på Lassa, og komplementerer det ellers brede anleggstilbudet i Lassa- og Tjensvoll-området. Flerbrukshallen Ynglingehallen er banenes nærmeste nabo. Her har også KFUM Stavanger innendørsbanene sine, samt en rekke fasiliteter som toalett, garderober, kafé, møterom osv. Ettersom KFUM er en klubb med flere idretter, og anlegget er lokalisert rett ved Ynglingehallen, bidrar banene til idrettsmiljøet på Lassa og samarbeid mellom KFUMs særidretter. Anlegget blir flittig brukt, både av medlemmene i KFUM Stavanger Volleyball og av andre klubber i regionen. I tillegg brukes anlegget til egenorganisert aktivitet og som sosialt møtepunkt, særlig om sommeren. På dagtid blir anlegget også mye brukt av de nærliggende skolene, eksempelvis Wang, St. Svithun videregående skole, Lassa skole og Kannik skole.

Dronefilm over sandvolleyballanlegget på Lassa, før ombygging til ti baner. Video: Brent De Bleser

Prosessen

Fra prosjektstart til ferdig anlegg på fire måneder

KFUM Stavanger Volleyballklubb hadde i flere år hatt et ønske om å kunne tilby et permanent tilbud for sandvolleyball, der de øynet en mulighet for å gjenbruke sanden som hvert eneste år ble fraktet til Vågen i Stavanger ifm. World Tour-arrangementet. Siden klubben disponerte Stavanger kommune sin grusfotballbane ved Ynglingehallen, og denne ikke lenger ble brukt til fotball, inngikk klubben en omdisponeringsavtale med Stavanger kommune om å benytte denne grusbanen til sandvolleyball. Selve fotballbanen var godt nok drenert, men på grunn av store høydeforskjeller på banen måtte denne først avrettes ved påføring av 2 000 tonn grus. Deretter kunne sanden legges ut. Det ble bygd åtte baner på én måned med sanden som ble fraktet fra Stavanger sentrum (Vågen) til Lassa rett etter at World Tour i 2015 var avviklet. Anlegget ble deretter trinnvis forbedret og oppgradert de neste årene.

Fundamenter lages og sand legges ut. Foto: Oddbjørn Kvammen

Selve prosessen med å få fotballbanen omdisponert til sandvolleyball startet våren 2015. Prosessen dreide seg i all hovedsak om møter med administrasjon og politikere i Stavanger kommune hvor det ble lagt fram skisser av anlegget. KFUMs strategi var å først få anlegget godkjent som et midlertidig anlegg, for senere å oppnå status som permanent anlegg. Ettersom selve anleggsprosessen og etablering av anlegget ble gjort på veldig kort tid, fikk KFUM Stavanger dessverre ikke anledning til å søke om spillemidler til anlegget.

Etter at fotballbanen var avrettet, kunne fundamenter og sand komme på plass. Foto: Oddbjørn Kvammen

Likevel klarte KFUM Stavanger å realisere anlegget på rekordtid. Dette skyldes hovedsakelig:

  • Et formidabelt pågangsmot og en enorm dugnadsvilje i klubben
  • Velvilje fra Stavanger kommune
  • Støtte fra lokalt næringsliv

I løpet av årene har klubben jobbet med kontinuerlige forbedringer av anlegget for å heve kvaliteten ytterlig. Eksempelvis ble de første sesongene på anlegget avviklet med byggegjerder som ballfangere. Disse ble siden skiftet ut med permanente gjerder. Våren 2022 ble anlegget utvidet. Det som tidligere hadde vært to sandflater med fire baner på hver flate, ble fusjonert til én stor sandflate med ti baner. Alle mobile tribuner som er bygget for anlegget er utført av tømmerfagelevene ved Jåtten videregående skole.

Byggegjerdene (i stabel t.v.) ble byttet ut til fordel for permanente gjerder (montert t.h.). Foto: Oddbjørn Kvammen

Intern volleyballkompetanse og ekstern byggkompetanse

Etter å ha bidratt til å arrangere World Tour i Stavanger i mange år, hadde klubbens egne ressurspersoner god kjennskap til bygging av sandvolleyballbaner og idrettsspesifikke krav til disse. Det som krevdes av byggteknisk kompetanse og utførelse ble servert på sølvfat av det lokale næringslivet. Volleyballklubben hadde ikke klart å etablere anlegget uten støtten fra de lokale entreprenørene.

Behov og involvering

I Stavanger-regionen fantes det før 2015 ingen sandvolleyballanlegg av tilfredsstillende størrelse. Det var kun et kommersielt tilbud på Vibemyr i Sandnes, og dette egnet seg dårlig for klubbaktivitet. Basert på aktiviteten på banene i Stavanger sentrum når banene var ledige på kveldene under World Tour, og ikke minst alle de mobile banene som ble satt opp på Sola-stranden og andre Jærstrender, var det et åpenbart behov for et skikkelig sandvolleyballanlegg i Stavanger-regionen. I Stavanger kommune eksisterte kun enkelte nærmiljøanlegg med én bane. Disse var ikke tilstrekkelige for å etablere et klubbmiljø, ei heller tilstrekkelige til å arrangere turneringer. Etter at anlegget ble realisert har behovet vist seg å være enda større en antatt på forhånd. Her er det verdt å nevne at det flotte anlegget har bidratt til å øke aktiviteten, og dermed generert behov i seg selv.

Klubbene i Rogaland fikk gode erfaringer ved å delta på aldersbestemt NM på Gimle sandvolleyballanlegg i Kristiansand. Behovet var, som beskrevet, stort på dette tidspunktet stort, og deltagelsen inspirerte rogalendingene til å etablere et anlegg i Stavanger-regionen.

Både spillere og andre med kompetanse på sandvolleyballanlegg var tydelige på viktigheten av kvalitetssand. Kombinert med god drenering, pakker ikke kvalitetssanden seg like mye ved spill i nedbør, hvilket det er nok av på Vestlandet. Sandkvaliteten er svært god, ettersom anlegget benyttet sanden fra World Tour-arrangementet.

Ettersom initiativtakerne bak anlegget selv var sandvolleyballspillere, og dermed de kommende brukerne, gikk brukerinvolveringen automatisk. Utover dette ble det ikke iverksatt prosesser for brukerinvolvering, da anlegget ble bygget såpass påskyndt. Spillerne hadde erfart at det var viktig med sikkerhetssoner mellom banene og nett som fungerte som ballfangere. Begge deler ble derfor anlagt rundt banene.

Erfaringer

Anlegget har fungert veldig bra til tross for den raske realiseringen. Likevel har KFUM Stavanger gjort seg noen erfaringer om hva som kunne vært gjort annerledes:

  • Det burde vært mer tilrettelagt for tilkomst til banene med maskiner som kan jevne ut sanden. Sanden flytter en del på seg som følge av både aktiviteten og vind. 
  • Gjerdene rundt anlegget burde hatt perforert netting nederst, slik at sanden ble stoppet fra å blåse ut av anlegget. Dette har klubben planer om å utbedre. 
  • Ballfangerne burde vært enda høyere, helst fem meter høye.
  • Prosessen kunne ha startet tidligere, slik at det blant annet kunne blitt søkt om spillemidler. Klubben er imidlertid glad for at de realiserte anlegget til tross for den raske prosessen, da behovet var skrikende og anlegget ble svært vellykket.  

Økonomi og finansiering

Sandvolleyballanlegget på Lassa har kostet om lag 3 millioner kroner. Ettersom anlegget kontinuerlig har blitt forbedret og oppgradert, har driftskostnadene variert, men i snitt har driftsutgiftene ligget på omtrent 100 000 kr i året.

Anlegget ble hovedsakelig etablert med utgangspunkt i en enorm dugnadsvilje fra klubbens medlemmer. I tillegg var lokale entreprenører svært støttende og stilte med personell på dugnad og materiell til sponsorpriser.

Støtte fra lokale entreprenører var essensielt for realiseringen av anlegget. Her fylles det på sand. Foto: Oddbjørn Kvammen

Stavanger kommune bidro med økonomisk støtte. Ynglingen Eiendom så også stor verdi i etableringen av sandvolleyballanlegget, og bidro derfor med rentefrie lån.

Driftsinntektene fra anlegget kommer primært fra at klubben bruker det til å arrangere mesterskap eller aktiviteter på vegne av Norges Volleyballforbund. I forbindelse med store arrangementer får klubben også sponsorinntekter fra lokalt næringsliv. 

Drift

KFUM Stavanger opplever driften av anlegget som lite krevende. Driften dreier seg hovedsakelig om kontinuerlig vedlikehold og å skifte elementer som slites i løpet av sesongen. I tillegg må det kartlegges hva som må utbedres eller fornyes før hver sesong. 

En fraktcontainer er blitt bygget om til lager for anlegget. Foto: Oddbjørn Kvammen

Å rigge opp anlegget før sesongen og å rigge det ned etter sesongen er, sammen med arrangering av store turneringer, det mest tidkrevende arbeidet knyttet til anlegget. Dette gjøres på dugnad. Renholdet av anlegget, inkludert kiosk og lager, gjøres også på dugnad av klubbens medlemmer. De tilknyttede innendørsfasilitetene, som garderober og toaletter, ligger i Ynglingehallen. Renholdet her utføres derfor av Ynglingehallens ansatte. 

I lagercontaineren kan blant annet stolper og nett oppbevares når det rigges ned etter sesongen. Foto: Oddbjørn Kvammen

Det gjøres som nevnt kontinuerlige forbedringer for å stadig heve kvaliteten på anlegget. Utover drift utgjør dette anleggets utgifter.

Økt aktivitet

Etableringen av sandvolleyballanlegget på Lassa har ført til økt aktivitet i KFUM Stavanger Volleyball. Klubben ser at interessen for både innendørs volleyball i Ynglingehallen og utendørs sandvolleyball i sandanlegget har økt. Anlegget på Lassa er blitt hele Rogalands turneringsanlegg, og KFUM Stavanger slipper også til andre klubber for å arrangere turneringer, som for eksempel Sandnes Volleyballklubb, Hinna Volleyball og Austrått IL Volleyball. Som følge av den økte aktiviteten ble også anlegget som nevnt bygget om våren 2022. Etter ombyggingen rommet anlegget ti baner, dvs. to baner mer enn tidligere. 

Banene er rigget klare for U17-NM i 2016. Foto: Oddbjørn Kvammen

Anlegget benyttes også til landslagssamlinger og volleyballskoler. Da NM-veka ble arrangert i Stavanger i 2019, var anlegget vertskap for Norgesmesterskap i sandvolleyball. Dette ble sendt på NRK, og opptak fra dette kan ses på NRK TV

Nøkkelpunkter

Gjenbruk av sand

Ettersom anlegget på Lassa fikk tildelt sanden direkte fra Vågen i Stavanger sentrum, ble kostnaden knyttet til sanden lav. Sanden måtte uansett transporteres bort fra sentrum, men siden sanden i 2015 kun skulle transporteres til Lassa, ble transportavstanden kortere enn tidligere år. 

Samlokalisering

Sandvolleyballanlegget på Lassa ligger i en allerede veletablert idrettsklynge på Lassa og Tjensvoll i Stavanger. I tillegg er det gåavstand til både Wang, som har et volleyballtilbud for sine elever, og St. Svithun videregående skole, som tilbyr toppidrettslinja "Talenter mot toppen". 

Ettersom anlegget ligger sentralt, er kollektivtilbudet godt. At anlegget ligger i gåavstand fra flere store hoteller, er gunstig når det arrangeres større turneringer. 

Drop-in turneringer

Med utgangspunkt i anlegget er det etablert et sosialt miljø med såkalte drop-in turneringer ukentlig. Disse drop-in-turneringene er myntet på alle som ønsker å spille for gøy. Her kan en stille opp alene og finne seg en partner på anlegget som en melder seg på turneringen sammen med. Dette har stor verdi utover kun det som foregår i klubbens regi: Det er bra for både fysisk og mental helse for hvem som helst å kunne stille opp og spille sandvolleyball for moro skyld. Klubben ønsker derfor å stimulere til slik aktivitet, og ser at miljøet som skapes både er inkluderende og mangfoldig. 

Sandvolleyballanlegget på Lassa er et sosialt møtested for lavterskel volleyballglede, og det arrangeres blant annet drop-in-turneringer. Foto: Oddbjørn Kvammen

Godt utstyr

Hele anlegget er basert på FUNTEC-utstyr at høy kvalitet, dette trekkes frem som en sentral faktor for god og brukervennlig drift. Da størrelse og fasong på sandflaten skulle planlegges, ble det lagt vekt på fleksibilitet. Som følge av dette brukes anlegget også til arrangementer for sandhåndball og sandfotball. 

Les mer/kilder

Artikkelen baserer seg på informasjon fra KFUM Stavanger Volleyball.

Norges Volleyballforbund har i samarbeid med Oddbjørn Kvammen laget en guide for etablering av sandvolleyballanlegg, blant annet basert på erfaringene fra Lassa. Denne kan lastes ned fra "Last ned"-boksen, øverst til venstre i artikkelen. Utover denne guiden har Kulturdepartementet også utarbeidet en mer utfyllende veileder for bygging av sandbaneanlegg. Denne er tidligere omtalt på godeidrettsanlegg.no: Bygging av sandbaneanlegg

Informasjon om anlegget og bruk av dette finnes på KFUM Stavangers hjemmeside