6. april er Den internasjonale idrettsdagen for utvikling og fred. Dette feirer vi med å publisere vårt første verktøy for sosialt bærekraftige idrettsanlegg og tiltak! Er du interessert i å jobbe med sosial bærekraft i ditt nærområde og lurer på hvordan man kan implementere de sosiale bærekraftsmålene i anleggsutvikling? Da er dette verktøyet for deg!
Bakgrunn
De siste årene har bærekraftig utvikling i større og større grad dominert Norges idrettsforbunds visjoner og arbeid. I verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling, 2030-agendaen, beskrives bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosial og miljømessig. Økonomisk – og spesielt miljømessig bærekraft – har lenge dominert samfunnets bruk av bærekraftbegrepet. Dette gjenspeiles også når man undersøker verktøy knyttet til bærekraftig utvikling og idrettsanlegg hos oss i godeidrettsanlegg.no.
Norsk idrett har som mål å bidra til god folkehelse og inkludering gjennom deltakelse. Idrettsforbundet omtaler dette som idrettens viktigste samfunnsoppgave, og påpeker at dette muliggjøres gjennom aktivitet på klubbnivå. Idrett har også potensiale til å formidle ønskelige verdier, bidra til identitetsbygging, utvikle fellesskap på tvers av sosiale lag, og bidra til læring av personlige og sosiale livsferdigheter. Dette er viktige begrunnelser for regjeringens legitimering av statlig finansiering til idretten, og spillemidlenes støtte til utbygging av idrettsanlegg. På bakgrunn av dette kan man argumentere for at sosiale bærekraftsmål ofte ligger til grunn for utbygging av idrettsanlegg; dette betyr imidlertid ikke at alle idrettsanlegg er sosialt bærekraftige.
Per dags dato finnes det få verktøy for hvordan man kan utvikle sosialt bærekraftig aktivitet og idrettsanlegg. Dette ønsker godeidrettsanlegg.no å gjøre noe med. Vi har derfor utviklet et verktøy for hvordan man kan jobbe med sosial bærekraft i idrettslag og hvordan man kan tenke sosial bærekraft ved utvikling av idrettsanlegg!
Hvem er verktøyet for?
Målet med verktøyet er å gi inspirasjon og forenkle oppstartsprosessen med arbeid for sosialt bærekraft i idrettslag og anleggsplanlegging. Verktøyet er hovedsakelig utviklet for organisert idrett. Den tar utgangspunkt i Norges idrettsforbunds (NIF) veileder for Idrett og bærekraft, tidligere forskning på sosial bærekraft og idrettsfasiliteter, samt intervju med Utleira IL, et idrettslag som lenge har jobbet aktivt med generell og sosial bærekraft i nærmiljøet gjennom idrettsanlegget.
Verktøyets innhold
- Hva er sosial bærekraft?
- Hva er et sosialt bærekraftig idrettsanlegg?
- Finansieringsmetoder.
- Sosial bærekraft i praksis – eksempel fra Utleira IL.
- Sjekkliste for oppstart og prosjektutvikling.
- Brukermedvirkning.
- Forslag til tiltak for sosial bærekraft knyttet til hvert av bærekraftsmålene.
Hva er sosial bærekraft?
Bærekraftsbegrepet innebærer å forstå både nåværende og fremtidige behov. For norsk idrett omhandler bærekraft at man søker å maksimere positiv påvirkning og minimere negativ påvirkning på både miljømessige, økonomiske og sosiale områder. I praksis er bærekraftig arbeid prioriteringer, beslutninger og handlinger, og det kan i like stor grad innebære utvikling av organisasjonskultur som tekniske løsninger. For å gjøre ambisjoner om til virkelighet bør man sikre at all relevant informasjon er tilgjengelig. Bærekraft handler altså om å finne bedre måter å gjøre ting på, og å ta seg tid til å ta velinformerte og langsiktig gunstige valg. I enkelte tilfeller innebærer det å utfordre etablerte måter å tenke på og avvise gammel tenkning.
Sosialt bærekraftige idrettsanlegg er anlegg som tar hensyn til samfunnets behov og interesser og er inkluderende, og tilgjengelige for alle samfunnsgrupper. Bærekraftsmålet er utviklet med mål om å sikre at alle mennesker får et rettferdig grunnlag for et godt og meningsfullt liv. Menneskerettighetene utgjør utgangspunkt for prioriteringer. Vellykket arbeid med sosial bærekraft er ofte også økonomisk og miljømessig bærekraftig; dette medfører at ett bærekraftstiltak kan påvirke flere mål samtidig.
Verktøyet tar for seg følgende bærekraftsmål
Mål 1 - Utrydde fattigdom
Andelen som lever i fattigdom øker. Til tross for et uttalt mål om å inkludere bredt, og at økonomi ikke skal være en barriere for barn og unges deltakelse i idrett, viser forskning en tydelig underrepresentasjon av unge fra familier med lav sosioøkonomisk status. Økonomisk støtte, utleie av utstyr, gratis aktivitetstilbud og gjøremålsdugnad som hovedinntekt for lagkasser er forslag til tiltak mot dette målet.
Mål 2 - Utrydde sult
Idrett er en viktig plattform i arbeidet med ernæring, både for å forhindre underernæring og forebygge overvekt. Et idrettslag kan eksempelvis være et forbilde på kosthold, dele bevissthet rundt sunn og bærekraftig mat, inkludere sårbare grupper og tilby matutlevering til trengende i nærområdet.
Mål 3 - God helse og livskvalitet
En av idrettens viktigste samfunnsoppgaver er å bidra til god folkehelse. Gjennom et bredt aktivitetstilbud, anlegg og aktivitet tilpasset alle samfunnsgrupper, god sikkerhet, helsebevissthet og vektlegging av god psykisk helse og trivsel, kan et idrettslag bidra til å øke aktivitetsnivå, trivsel og livskvalitet i sitt nærområde.
Mål 4 - Kvalitetsutdanning
Tidligere forskning viser klare sammenhenger mellom idrettsdeltakelse og skoleprestasjoner. For å jobbe mot bedre utdanning kan idrettslag samarbeide med utdanningsinstitusjoner, gi mulighet for skolearbeid i anlegg, lære bort livsferdigheter gjennom deltakelse, tilby kurs/utdanning gjennom idrettslag og sikre muligheter for deltakelse.
Mål 5 - Likestilling mellom kjønn
Likestilling vil si å gi alle like muligheter for deltakelse, ikke å gi alle samme tilbud. Norge er et av verdens mest likestilte land, samtidig ser man store forskjeller i idrettsdeltakelse og bruk av anlegg. Idrettslag bør jobbe for likestilling på organisasjonsnivå, sikre like muligheter, støtte rollemodeller og drive kunnskapsutviklende arbeid knyttet til fysiologiske og psykologiske forskjeller mellom ulike kjønn.
Mer om hvordan kjønn påvirker anleggsbruk kan du lese på våre nettsider: Jenter og idrettsanlegg - godeidrettsanlegg.no.
Mål 8 - Anstendig arbeid og økonomisk vekst
Idrett har potensiale til å være et springbrett ut i arbeidslivet. I tillegg er det mange arbeidstimer som blir lagt ned i idretten både av ansatte og frivillige. Et idrettslag kan bidra til anstendig arbeid og økonomisk vekst ved å legge til rette for jobbmuligheter og inkludering, drive en bærekraftig økonomistyring, ha gode retningslinjer for ansatte og frivillige, samt bidra til kompetanseutvikling både i og utenfor idrettsanlegget.
Mål 10 - Redusere ulikhet
Bærekraftsmålet innebærer å redusere ulikhet mellom ulike sosiale grupper ved å fordele deltakelsesmuligheter og ressurser rettferdig. Her er det viktig å kartlegge hvilke grupper som er underrepresentert i idretten og bevisst jobbe for at disse skal føle seg inkludert i anlegget. Ved å utvikle et inkluderende idrettsmiljø, sikre tilgjengelighet for alle, gi tilpassede aktivitetstilbud og drive bevissthetsskapende arbeid, kan et idrettslag bidra til å redusere ulikheter i og utenfor idretten.
Mål 11 - Bærekraftige byer og samfunn
Bærekraftsmålet tar for seg hvordan man gjennom utforming av byer og lokalsamfunn kan legge til rette for en helhetlig bærekraftig utvikling. Målet understreker betydningen av å integrere bærekraftige hensyn i utviklingen av infrastruktur. Idrettsorganisasjoner kan jobbe for prioritering av nærmiljø- og idrettsanlegg i lokalsamfunnet, ta hensyn til avstand og transportmuligheter ved bygging av anlegg, velge fasiliteter som tiltrekker flest mulig og utnytte eksisterende anlegg til både idrettslige og utenomsportslige formål.
Mål 16 - Fred, rettferdighet og sterke institusjoner
Idrett skal være en arena som fremmer respekt og menneskerettigheter og har potenisale til å forsterke verdien av inkludering, ikke-diskriminering og ønsket om mangfold. Et idrettslag kan bidra til økt rettferdighet, fred og være en sterk lokal samfunnsinstitusjon ved å utvikle gode rutiner for konfliktforebygging, ha tydelige verdier, drive kunnskapsutviklende arbeid, ha god styreetikk og bidra til tillitsbygging gjennom tydelig kommunikasjon og gjennomsiktighet i arbeid.
Mål 17 - Samarbeid for å nå bærekraftsmålene
Arbeid mot sosial bærekraft blir mer effektivt og tidssparende dersom man samarbeider med relevante aktører. Ved å samarbeide med, og lære av, andre organisasjoner, dele kunnskap og være en ressursmobilitet kan et idrettslag bidra til å styrke samarbeidet på tvers av sektorer og forbedre tilbud knyttet til sosial bærekraft i nærområdet.
Sosial bærekraft ved utforming av idrettsanlegg
1. Inkluderende og tilgjengelig utforming
- Universell utforming
- Kjønnsinkluderende anlegg
- Tilrettelegging for forskjellig kultur og etnisitet
- Plassering og prioritering av anlegg
- Trygghet og sikkerhet
2. Varierte og mangfoldige anlegg
- Mulighet for mange idretter
- God plass
- Mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet
- Variert utvalg av idretter
3. Idrettsanlegg som sosial møteplass
- Formelle sosiale møteplasser
- Uformelle sosiale møteplasser
- Idrettsanlegg som møteplass for voksne
- Bruk utenfor treningstid
4. Fasiliteter for veldedig arbeid
- Kjøkken for matlaging
- Kjøkken for matutlevering
- Lagerplass for innsamling og oppbevaring av låneutstyr
5. Fasiliteter for opplæring, samarbeid og engasjement
- Flerbrukslokaler
- Møterom
Vil du lese mer om sosialt bærekraftige idrettsanlegg og tiltak?
Verktøyet kan lastes ned i sin helhet fra "Last ned"-boksen til høyre på denne siden.
God lesing!
