EU-kommisjonen arbeider mot et forbud mot gummigranulat som fyll i kunstgressbaner, som følge av miljøkonsekvensene av at granulatet spres til miljøet. I Danmark er Silkeborgbanen et prøveprosjekt hvor det testes tiltak for å redusere gummigranulatspredning fra kunstgressbanen. De foreløpige resultatene er lovende.
Gummigranulat og miljø
Som omtalt i artikkelen "Kassert kunstgress og plastholdig, løst fyllmateriale" her på godeidrettsanlegg.no, er gummigranulat fra kunstgressbaner den nest største landbaserte utslippskilden til for mikroplast i Norge, med et årlig utslipp på 6 000 tonn. Dette utgjør 30 % av det landbaserte mikroplastutslippet i Norge. Miljøpåkjenningen fra kunstgressbaner med gummigranulat er altså svært stor. Følgelig har EU-kommisjonen stilt seg bak forslag om forbud mot bruk av gummigranulat i kunstgressbaner. Med et forbud på trappene, forskes det på og prøves ut mer miljøvennlige alternativer, slik som sand, kork, trefiber og olivenkjerner.
Kunstgressbaner med alternativt fyll har imidlertid vært knyttet til enkelte problemer, og dermed møtt en del motstand. I tillegg er bruken av gummigranulat viktig for sirkulærøkonomien til bildekk. For hvert dekk som gjenbrukes fremfor å forbrennes, spares miljøet for 700 kg CO₂!
Silkeborgbanen
Med utgangspunkt i gummigranulatets mange fordeler, har Silkeborg kommune og Dansk Boldspil-Union etablert Silkeborgbanen: Et prøveprosjekt for mer miljøvennlig granulatbruk. Sentralt for prosjektet er at gummigranulat i seg selv ikke er problemet, problemet er at gummigranulatet spres til omgivelsene. På Silkeborgbanen testes derfor ulike systemer og tilnærminger for å redusere granulatutslippet til nærmiljøet. I tillegg blir det gjort målinger og forskning på hvor stort utslippet faktisk er, samt hvilken effekt de utprøvde tiltakene har.
Alle tiltakene er presentert på faktaarket som kan hentes fra "Last ned"-boksen til høyre på denne siden.
Noen foreløpige funn
Barrierehøyde
I følge Forurensningsforskriften §23A-4 skal kunstgressbaner i Norge etableres med 20 cm tett barriere for å forhindre spredning av gummigranulat. Målinger gjort ved Silkeborgbanen viser imidlertid at 20 cm barriere gir granulatutslipp på 1,4 kg/år, mens 40 cm barriere gir utslipp på 0,4 kg/år. Ved barrierehøyde på 50-60 cm var det nesten ikke granulatspredning.
Spredning via brukere
Teknologisk Institut har gjort analyser som indikerer et granulatsvinn på 3,1 kg/år som følge av at brukere drar med seg granulat i sko og tøy. Dette er lavere enn tidligere estimater har foreslått.
Avrenning
Sweco og Teknologisk Institut har tatt prøver av drensvannet fra banen. Her ble det hverken funnet forurensning, eller rester av gummigranulat. Faktisk lå de fleste verdiene enten rundt eller under kravene til drikkevann i Danmark.
Utfordringer
Silkeborgbanen har vist svært lovende resultater for å begrense spredning av gummigranulat fra kunstgressbanen. Spredningen er imidlertid ikke helt neglisjerbar, og miljøkonsekvensen av det resterende granulatutslippet er ukjent. I tillegg krever såpass lavt utslipp at banen brukes og driftes riktig. Miljødirektoratets rapport etter tilsynssaksjon ved norske kunstgressbaner viste imidlertid brudd på forurensningsforskriftens krav hos 72 av de 88 undersøkte kunstgresseierne. At det er mulig å betydelig redusere granulatspredning fra kunstgressbaner, betyr altså ikke at dette nødvendigvis gjøres av de som eier og bruker banene. Dette til tross for at kravene er forskriftsfestet.
Les mer og følg med
Dersom du vil lese mer om prosjektet, finnes masse informasjon på Silkeborgbanens hjemmeside: silkeborgbanen.dk. Her blir det også lagt ut nyheter fra prosjektet, slik at du kan følge utviklingen og se de nyeste resultatene.
Prosjektet har også laget en kort presentasjonsfilm, som får frem de viktigste aspektene ved prosjektet. Denne anbefales, og kan ses under:
