Lade Sportsarena - et flerbruksanlegg for bordtennis, taekwon-do og tennis

Lade Sportsarena - et flerbruksanlegg for bordtennis, taekwon-do og tennis

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Tre idretter har samarbeidet om det 5 600 kvadratmeter store idrettsanlegget: taekwon-do, tennis og bordtennis. Et godt samarbeid og stor dugnadsånd har vært en avgjørende faktor for å få realisert Lade Sportsarena - et nytt flerbruksanlegg i Trondheim. Det har vært viktig å ivareta de ulike idrettenes behov i prosessen, noe som har gjort prosessen utfordrende, men alt strevet var verdt det nå når anlegget er tatt i bruk.

Eier: Trondheim Taekwon-Do klubb,
Lade Tennisarena og Trondheim
Bordtennisklubb
Drifter: Trondheim Taekwon-Do klubb,
Lade Tennisarena og Trondheim
Bordtennisklubb
Anleggstype: Flerbruksanlegg (tennis-
baner, kampidrettsrom, bordtennishall)
Areal: 5 600 kvm
Kommune: Trondheim kommune
Byggekostnad: Ca. 80 millioner NOK
Driftskostnad: vil komme etter første
driftsår
År: Ferdigstilt i 2018

Bakgrunn

Tre idretter har samarbeidet om det 5 600 kvadratmeter store idrettsanlegget: Taekwon-do, tennis og bordtennis. Prosjektet mot en ny hall har vært et prosjekt lenge. Trondheim Taekwon-Do klubb holdt på med prosjektet i fire år, mens tennis og bordtennis startet arbeidet med å skaffe nye lokaler for enda lengre siden etter at de mistet sine treningslokaler i Trondheim. Det har også vært et stort behov for flere kampidrettslokaler i mange år. Det var en utfordring å finne en tilgjengelig tomt, men de fikk en gylden mulighet da idrettsparken på Lade skulle omreguleres.

Det har vært viktig å ivareta de ulike idrettenes behov i prosessen om et nytt anlegg, og et godt samarbeid har vært en avgjørende faktor for å få det til. Hvert idrettslag har hatt hver sin representant i prosjektet. Planleggingen av selve bygget begynte i 2013 da kommunen inkluderte klubbene i en mulighetsstudie for Lade idrettspark. Byggestart var 28.februar 2017, og 18.april året etter ble anlegget offisielt åpnet [2].

Lade sportsarena ligger som en del av Lade idrettspark. Foto: Tor Arne Vinje

Anlegget

Anlegget består av en tennishall (2 600 kvm), bordtennishall (800 kvm) og kampidrettsanlegg med flere rom (1800 kvm) [1]. Totalt inkludert alle arealer er anlegget 5 600 kvm.

Fasiliteter:

  • Første etasje: Tennisanlegg med fire baner, bordtennishall, felles klubblokaler, garderobe, kjøkken, sosial sone og to treningsrom
  • Andre og tredje etasje: Kampsportanlegg med fem treningshaller, sosial sone, forbundskontorer, garderober, møterom og kjøkken mm.

Kampsportdelen i anlegget. Foto: GodeIdrettsanlegg 

Prosessen: Tre idrettslag - ett anlegg

Med tre ulike idrettslag involvert, sier det seg selv at det har vært en krevende prosess. Et slikt samarbeid krever mye tid og dette er nok noe politikerne undervurderer ifølge prosjektleder for dette prosjektet. Idretten bygger billigere enn kommunene, og kommunene slipper prosessen, men de undervurderer det ekstra arbeidet det blir når man er flere idrettslag som skal bygge sammen. Idrettene har ulike behov, men alt skal samtidig fungere i et og samme anlegg. Det ligger mange ekstra møter og avklaringsrunder får å få anlegget realisert på en god måte for alle involverte.

For å lykkes med et slikt prosjekt kreves godt samarbeid, og de involverte idrettene må være forberedt på å «gi og ta» litt i prosessen. Idrettene har hjulpet hverandre på veien og har hele tiden hatt et felles mål om at ønskene og behovene til alle tre idrettene skulle dekkes innenfor de rammene som var tilgjengelige.

– Til tross for mange nedlagte timer over flere år så har det vært en fantastisk reise. Nå som sluttresultatet står der og vi har tatt anlegget i bruk så kan man ikke si noe annet enn at det var verdt hvert eneste minutt vi har lagt ned i det, sier Thomas Kulvik, styreleder Trondheim Taekwon-Do Klubb og overordnet koordinator for prosjektet i dialogen med kommunen på politisk og administrativt nivå.

Hvordan gjorde de det?

  • Anlegget er seksjonert opp slik at hver idrett kan eie hver sin eksklusive del
  • Fellesarealer/seksjoner håndteres via et eierseksjonssameie. Her håndteres også utendørs vedlikehold samt felles anliggender / abonnementer etc.
  • Hvert idrettslag har hvert sitt byggelån og hver sin kommunale garanti i ryggen
  • Anlegget ble bygget via en totalentreprise (én kontrakt, "tre byggherrer")
  • Koordinering mellom idrettene er svært viktig for å fremstå som ryddige og samstemte overfor entreprenøren og for å unngå forsinkelser og ekstrakostnader

"Trondheimsmodellen" - Idretten bygger og drifter selv. Kommunen støtter opp.

For å få anlegget realisert har idretten gjort arbeidet, i utbytte mot at kommunen har gitt tilskudd og kommunal garanti. Dette betyr at klubbene eier og drifter anlegget selv. Dette har de kalt «Trondheimsmodellen», og er en ny måte å samarbeide på der det er idrettene selv som går sammen og bygger et felles anlegg. Det unike i dette prosjektet er at det i tillegg er flere ulike idretter som har realisert anlegget sammen. Når tre ulike idretter skal samarbeide om et felles anlegg, blir selvfølgelig hele prosjektet mer kompleks og det er mange ulike behov som skal tilfredsstilles. Prosjektleder Thomas Kulvik har tatt fram noen fordeler og ulemper med denne «modellen» [2]:

Fordeler:

  • Idretten bygger billigere enn kommunene
  • Idrettene kjenner behovene i detalj og kan beskrive konsist
  • Vi får bygget langt flere haller. Kommunen reduserer kraftig i kapitalbehov, driftsbehov mm.
  • Idrettene får et annet eierskap til anleggene

Ulemper:

  • Prosjektene er krevende og blir veldig personavhengig
  • Hvor bra/dårlig prosjektet går, avhenger av "ildsjelene"
  • Ulikt tilbud til ulike klubber

Tennishallen. Foto: Øystein Glåmseter

Sambruk i praksis

Idrettslagene samarbeider blant annet om følgende:

  • Å bygge/ realisere anlegget i utgangspunktet
  • Utvendig vedlikehold og bygningsmassen generelt
  • Felles innkjøp av driftstjenester mm. (vask, internett, fjernvarme, serviceavtaler ++)
  • Tennis og bordtennis deler det meste av felles infrastruktur (garderober, treningsrom, møterom, kjøkken, resepsjon etc.)
  • Lagene benytter hverandres treningsarealer ved behov
  • Man har felles aktiviteter for å trigge oppmerksomhet og gi rekruttering til idrettene
  • Sponsing av anlegget

Selv om det kommer mye godt ut fra sambruk, finnes det likevel noen utfordringer å være obs på:

  • Det øker kompleksiteten i et anleggsprosjekt enormt. Både organisasjonsmessig og teknisk/ bygningsmessig.
  • Det øker kostnadsnivået på prosjektering og antall dugnadstimer på hver enkelt klubb betydelig, kontra at man skulle ha bygget alene.
  • Det krever positive og løsningsorienterte pådrivere fra hver enkelt klubb som klarer å samarbeide godt over flere år.
  • Dette har vært "ukjent territorie" for kommuner, fylkeskommuner, departementet, byggherreombudene, bankene, idrettsråd/kretser og ikke minst idrettslagene som skal bygge.

 

Vi anbefaler også å se på presentasjonen laget av Thomas Kulvik om prosessen rundt hallen. Blant annet kan du se en oversikt over ti eksempler på utfordringer du mest sannsynlig møter på når tre idretter skal samarbeide om å bygge ett anlegg. Du finner presentasjonen som punkt 2. under "les mer/ referanser".

Bordtennisdelen. Foto: Godeidrettsanlegg (venstre) og  Øystein Glåmseter (høyre)

 

Økonomi

Anlegget er reist via én totalentreprise med tre byggherrer. I tillegg er anlegget seksjonert slik at hver klubb eier hver sin del. Det er også etablert et sameie på toppen som håndterer fellesarealer, felles interesser og utvendig vedlikehold. Dette ble gjort for å sørge for at det komplekse anlegget drives effektivt sammen, og samtidig la idrettslagene være økonomisk uavhengige av hverandre. På den måten kunne de bygge og i stor grad drifte sammen, og dersom en av klubbene skulle få problemer vil de andre klubbene fortsatt drive videre.

Finansiering

Alle tall i tabellen er inklusive moms.

Finansieringspost Sum
Kommunalt tilskudd 19,5 mill.
Spillemidler 16,8 mill.
Momskompensasjon 15 mill.
Programsatsningsmidler 9,5 mill.
Pressområdemidler 2,5 mill.
Egenkapital 22,3 mill.
Langsiktig lånebehov 14,3 mill.
Totalkostnad 79,9 mill.

Total prislapp inkludert inventar/ møbler/ utstyr: 79,9 MNOK (inkl. mva.). Totalt areal er på 5 600 kvm, hvilket gjør at pris per kvadratmeter inklusive alle kostnader er 14.267,- (inkl. mva.). Pris per kvadratmeter på selve bygget er ca. 13.250,- (inkl. mva.)
Antall brukere/ medlemmer er ca. 2000 personer, hvilket gjør at pris per brukere/ medlem er 39.950,- (inkl. mva.).

Drift

Driften blir naturlig nok også mer kompleks når anlegget skal fungere for tre ulike idretter med ulike behov. Som prosessen rundt ventilasjonsanlegg for eksempel. For å få til effektiv drift går flere av ventilasjonsaggregatene på tvers av seksjonene/ idrettene. Først må man være enig innad i eget idrettslag om hva man trenger eller ønsker, så blir det et møte med de andre idrettene, før et møte med entreprenør der alle skal fremstå som én kunde og være enige.

Idrettene styrer SD-anlegget på bygget selv, der man kan styre lys, ventilasjon, overvåke alarmer i systemet, styre brannvarslinger mm. I tillegg har hver enkelt idrett kompetanse på sine egne "lokale" løsninger som benyttes internt. Vedlikehold og kontroll med heis, brannvarslingssystem mm. er underlagt serviceavtaler og overvåkes og vedlikeholdes av eksterne leverandører.

Tegninger

2.etasje - Kampsport (Hugaas Entreprenør)

3. etasje - Kampsport (Hugaas Entreprenør)

 

Les mer/ referanser

1. Norges idrettsforbund ved Ellen Kessel (2018): Slik realiserte 3 idrettslag drømmen om et nytt idrettsanlegg sammen

2. Presentasjon av Thomas Kulvik ved Bad, Park og Idretts Jubileumskonferanse 2018: Lade Sportsarena

Du kan dessuten lese mer om hele utbyggingen av Nye Lade idrettspark på Trondheim kommunes nettsider: Bygger storstue for idretten

Annen informasjon

32 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Veiledere

Anlegg for kampidrett - Planlegging, bygging og drift

Kulturdepartementet og kampidrettsforbundene (Norges Bokseforbund, Norges Bryteforbund, Norges Fekteforbund, Norges Judoforbund, Norges Kampsportforbund og Norges Kickboxingforbund) har i samarbeid...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: B72 Bordtennis

B-72-hallen

Da daværende leder av Bordtennisklubben av 1972 (B-72) fikk greie på at det skulle bygges en ishall i Lørenskog, tok de kontakt med kommunen for å få bygget på et "vedheng" som kunne brukes...

Innholdstype: Temaside

Banemål og areal

Når man detaljprosjekterer et idrettsanlegg er det viktig at man vet hvilke mål og krav som skal tilfredsstilles. Under finnes lenker til banemål, veiledere og tekniske krav. Det anbefales også at...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Byggeindustrien, Ole Harald Dale

Bergen Tennisarena

Bergen Tennisarena (BTA) er et topp moderne kraftsenter for tennis og hallidretter. Anlegget er lokalisert i Bergen på Slettebakken (langs bybanen), nærmere bestemt Vilhelm Bjerknesvei 20, bak...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Helen Sterud

Bergerhallen - Nesodden tennisklubb

Med flott trebaners hall har Nesodden tennisklubb fått et gedigent løft. Med gjennomtenkte løsninger, god planlegging og profesjonell gjennomføring er prosjektet et godt eksempel på at et vellykket...

Innholdstype: Forbildeanlegg

Bjølsenhallen

Bjølsenhallens bordtennisdel er en spesialhall for bordtennis som er bygget i kombinasjon med to håndballhaller, tre mindre haller for kampsport m.m.

Innholdstype: Temaside

Bordtennisanlegg

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, anleggsmanualer, veiledere og banemål til de ulike anleggstypene.

Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Bryne TK

Bryne Tennisklubb

Bryne tennisklubb er et eksempel på hvor langt man kan komme med pågangsmot og dugnadsånd. Da boblehallen kollapset i desember 2012 stod de uten tak over hodet. Mindre enn 1 ½ år senere hadde de...

Innholdstype: Aktuelt

Det skjer ting i tennisanleggs-Norge

Høsten 2015 fikk styret i Norges Tennisforbund i oppdrag å blant annet utarbeide konkrete målsettinger for fokusområdet tennisanlegg. I en nyhetssak på deres egne sider presenteres målsettinger og...

Innholdstype: Temaside

Fleraktivitetssal

Aktivitetssal, gymsal, treningsrom og tilleggsrom er alle navn på fleraktivitetssaler, som relativt enkelt kan tillrettelegges for forskjellige idretter og aktiviteter. Du vil her finne linker...

Sider