Lade Sportsarena

Anlegget består av en tennishall (2 600 kvm), bordtennishall (800 kvm) og kampidrettsanlegg med flere rom (1800 kvm) [1]. Totalt inkludert alle arealer er anlegget 5 600 kvm.

Fasiliteter:

• Første etasje: Tennisanlegg med fire baner, bordtennishall, felles klubblokaler, garderobe, kjøkken, sosial sone og to treningsrom
• Andre og tredje etasje: Kampsportanlegg med fem treningshaller, sosial sone, forbundskontorer, garderober, møterom og kjøkken mm.

Med tre ulike idrettslag involvert, sier det seg selv at det har vært en krevende prosess. Et slikt samarbeid krever mye tid og dette er nok noe politikerne undervurderer ifølge prosjektleder for dette prosjektet. Idretten bygger billigere enn kommunene, og kommunene slipper prosessen, men de undervurderer det ekstra arbeidet det blir når man er flere idrettslag som skal bygge sammen. Idrettene har ulike behov, men alt skal samtidig fungere i et og samme anlegg. Det ligger mange ekstra møter og avklaringsrunder får å få anlegget realisert på en god måte for alle involverte.

Et resultat av kompromiss og tilpasning

For å lykkes med et slikt prosjekt kreves godt samarbeid, og de involverte idrettene må være forberedt på å «gi og ta» litt i prosessen. Idrettene har hjulpet hverandre på veien og har hele tiden hatt et felles mål om at ønskene og behovene til alle tre idrettene skulle dekkes innenfor de rammene som var tilgjengelige.

– Til tross for mange nedlagte timer over flere år så har det vært en fantastisk reise. Nå som sluttresultatet står der og vi har tatt anlegget i bruk så kan man ikke si noe annet enn at det var verdt hvert eneste minutt vi har lagt ned i det, sier Thomas Kulvik, styreleder Trondheim Taekwon-Do Klubb og overordnet koordinator for prosjektet i dialogen med kommunen på politisk og administrativt nivå.

Hvordan gjorde de det?

• Anlegget er seksjonert opp slik at hver idrett kan eie hver sin eksklusive del
• Fellesarealer/seksjoner håndteres via et eierseksjonssameie. Her håndteres også utendørs vedlikehold samt felles anliggender / abonnementer etc.
• Hvert idrettslag har hvert sitt byggelån og hver sin kommunale garanti i ryggen
• Anlegget ble bygget via en totalentreprise (én kontrakt, "tre byggherrer")
• Koordinering mellom idrettene er svært viktig for å fremstå som ryddige og samstemte overfor entreprenøren og for å unngå forsinkelser og ekstrakostnader

"Trondheimsmodellen" - Idretten bygger og drifter selv. Kommunen støtter opp.

For å få anlegget realisert har idretten gjort arbeidet, i utbytte mot at kommunen har gitt tilskudd og kommunal garanti. Dette betyr at klubbene eier og drifter anlegget selv. Dette har de kalt «Trondheimsmodellen», og er en ny måte å samarbeide på der det er idrettene selv som går sammen og bygger et felles anlegg. Det unike i dette prosjektet er at det i tillegg er flere ulike idretter som har realisert anlegget sammen. Når tre ulike idretter skal samarbeide om et felles anlegg, blir selvfølgelig hele prosjektet mer kompleks og det er mange ulike behov som skal tilfredsstilles. Prosjektleder Thomas Kulvik har tatt fram noen fordeler og ulemper med denne «modellen» [2]:

Fordeler:

• Idretten bygger billigere enn kommunene
• Idrettene kjenner behovene i detalj og kan beskrive konsist
• Vi får bygget langt flere haller. Kommunen reduserer kraftig i kapitalbehov, driftsbehov mm.
• Idrettene får et annet eierskap til anleggene

Ulemper:

• Prosjektene er krevende og blir veldig personavhengig
• Hvor bra/dårlig prosjektet går, avhenger av "ildsjelene"
• Ulikt tilbud til ulike klubber

Sambruk i praksis

Idrettslagene samarbeider blant annet om følgende:

• Å bygge/ realisere anlegget i utgangspunktet
• Utvendig vedlikehold og bygningsmassen generelt
• Felles innkjøp av driftstjenester mm. (vask, internett, fjernvarme, serviceavtaler ++)
• Tennis og bordtennis deler det meste av felles infrastruktur (garderober, treningsrom, møterom, kjøkken, resepsjon etc.)
• Lagene benytter hverandres treningsarealer ved behov
• Man har felles aktiviteter for å trigge oppmerksomhet og gi rekruttering til idrettene
• Sponsing av anlegget

Utfordringer

Selv om det kommer mye godt ut fra sambruk, finnes det likevel noen utfordringer å være obs på:

• Det øker kompleksiteten i et anleggsprosjekt enormt. Både organisasjonsmessig og teknisk/ bygningsmessig.
• Det øker kostnadsnivået på prosjektering og antall dugnadstimer på hver enkelt klubb betydelig, kontra at man skulle ha bygget alene.
• Det krever positive og løsningsorienterte pådrivere fra hver enkelt klubb som klarer å samarbeide godt over flere år.
• Dette har vært "ukjent territorie" for kommuner, fylkeskommuner, departementet, byggherreombudene, bankene, idrettsråd/kretser og ikke minst idrettslagene som skal bygge.  

Vi anbefaler også å se på presentasjonen laget av Thomas Kulvik om prosessen rundt hallen. Blant annet kan du se en oversikt over ti eksempler på utfordringer du mest sannsynlig møter på når tre idretter skal samarbeide om å bygge ett anlegg. Du finner presentasjonen som punkt 2. under "les mer/ referanser".

Anlegget er reist via én totalentreprise med tre byggherrer. I tillegg er anlegget seksjonert slik at hver klubb eier hver sin del. Det er også etablert et sameie på toppen som håndterer fellesarealer, felles interesser og utvendig vedlikehold. Dette ble gjort for å sørge for at det komplekse anlegget drives effektivt sammen, og samtidig la idrettslagene være økonomisk uavhengige av hverandre. På den måten kunne de bygge og i stor grad drifte sammen, og dersom en av klubbene skulle få problemer vil de andre klubbene fortsatt drive videre.

Finansiering

Alle tall i tabellen er inklusive moms.

Total prislapp inkludert inventar/ møbler/ utstyr: 79,9 MNOK (inkl. mva.). Totalt areal er på 5 600 kvm, hvilket gjør at pris per kvadratmeter inklusive alle kostnader er 14.267,- (inkl. mva.). Pris per kvadratmeter på selve bygget er ca. 13.250,- (inkl. mva.)Antall brukere/ medlemmer er ca. 2000 personer, hvilket gjør at pris per brukere/ medlem er 39.950,- (inkl. mva.).

Driften blir naturlig nok også mer kompleks når anlegget skal fungere for tre ulike idretter med ulike behov. Som prosessen rundt ventilasjonsanlegg for eksempel. For å få til effektiv drift går flere av ventilasjonsaggregatene på tvers av seksjonene/ idrettene. Først må man være enig innad i eget idrettslag om hva man trenger eller ønsker, så blir det et møte med de andre idrettene, før et møte med entreprenør der alle skal fremstå som én kunde og være enige.

Idrettene styrer SD-anlegget på bygget selv, der man kan styre lys, ventilasjon, overvåke alarmer i systemet, styre brannvarslinger mm. I tillegg har hver enkelt idrett kompetanse på sine egne "lokale" løsninger som benyttes internt. Vedlikehold og kontroll med heis, brannvarslingssystem mm. er underlagt serviceavtaler og overvåkes og vedlikeholdes av eksterne leverandører.

Lenke til Norges idrettsforbund ved Ellen Kessel, 2018: Slik realiserte 3 idrettslag drømmen om et nytt idrettsanlegg sammen.

Les mer om hele utbyggingen av Nye Lade idrettspark på Trondheim kommunes nettsider Bygger storstue for idretten.

Lade Sportsarena ble også presentert under Bad, Park og Idretts jubileumskonferanse i 2018. Presentasjonen kan lastes ned ved å klikke på lenken under: