Rundbaneløypa på Konnerud i Drammen er en flott kombinasjon av naturlige skogsløyper, maskinbygde partier og traséer, og elementer med ulik vanskelighetsgrad. Til sammen har løypa det meste en rundbaneløype skal inneholde, og den er morsom både for den som sykler og for publikum. Anlegget er anbefalt av Norges Cykleforbund.
Bakgrunn
Sykkelgruppa ble offisielt stiftet i 2007 (vedtatt som egen undergruppe i Konnerud IL). Styret ønsket raskt å lage en egen løype til trening, og som man ikke minst kunne arrangere egne ritt i.
Ole Martin Anmarkrud var initiativtaker for sykkelgruppa, og for etableringen av en løype. Det ble avklart med grunneiere og idrettslag at dette var greit. Kommunen ble informert og spurt som grunneier.
Arbeidene ble igangsatt og gjennomført i løpet av sommeren 2008. Senere ble anlegget vesentlig oppgradert med nye partier i 2011 i forbindelse med ombygging av hele skianlegget på Konnerud. I 2016 ble det igjen lagt nytt parti, og det er dette som utgjør dagens anlegg.
Anlegget
Alt en rundbaneløype skal inneholde
Sykkelanlegget ligger på Konnerud i Drammen kommune. Rundbaneløypa starter på en aktivitetsløkke like nedenfor Konnerudhallen og følger rulleskiløypa eller i terrenget like ved, men i motsatt retning. Den er en 4,5 km lang løype med en flott kombinasjon av naturlige skogsløyper, noen maskinbygde partier og traséer, og byr til sammen på alt en rundbaneløype skal inneholde [1]:
- Teknisk sti-moro på naturlige stier
- Rockgarden
- Pumptrack
- Dropp
- Gap
- Platehopp, og andre naturlige hopp i terrenget
- Doseringer
- Utfordrende knotpartier
- Fartspartier
Last ned beskrivelser av elementene i løypa her:
Tilpassing for ulike ferdighetsnivå
Løypa er utformet slik at det tar et par turer før du får opp farten, men når flyten kommer er det vanskelig å slutte [1]. Det er lagt vekt på at løypa skal være morsom uansett hvilken type «terrengsykkel» du bruker. Dersom enkelte elementer blir for utfordrende for egne ferdigheter, finnes det alltid andre alternative spor med lavere vanskelighetsgrad. På denne måten er rundbanen tilpasset mange brukere med ulikt ferdighetsnivå. Se video fra løypa nederst i saken.
Anlegget er i tillegg publikumsvennlig. Løypa følger i stor grad rulleskiløypa (i motsatt retning), så publikum kan lett komme til hele løypa med alt fra «rullator til barnevogn» [2].
Erfaringer og tips
Brukermedvirkning
Ta med erfarne rundbanesyklister når ny løype planlegges. De har greie på hva som fungerer, hva som kan bli bra og hva som ikke vil fungere. Bruk terrenget godt og bruk naturlige formasjoner i terrenget. Prøv å få til en god del med flyt, ikke bare «knot».
Dersom det skal lages pumpekuler, hopp, dropp etc. bør man få noen gode rundbanesyklister til å teste og instruere gravemaskinfører underveis. Bare litt feil bygging gjør at disse ikke blir noe artig å bruke, mens ved rett bygget blir det veldig gøy. Anbefaler å lage elementer som svært mange kan bruke, ikke bare de beste – lag også gjerne med forskjellige vanskelighetsgrader ved siden av hverandre (A-spor, B-spor evt. C-spor).
Underlag/materialer
Skogsbunn er fint å sykle på så lenge det er tørt, eller få syklister. Når det blir bløtt, og mange nok syklister, blir grunnen bunnløs helt ned til steiner, fjell eller røtter. Anbefaler derfor å renske til fjell dersom fjell er tilnærmet i dagen (det vil si fjerne løsmasser i områder uten jorddekke), og er egnet å sykle på.
På skogsbunn må man påregne å legge et stripe med veiduk, 50-100 cm avh. av ønsket stibredde, og deretter fylle på med ca. 10-20 cm subbus i fraksjon 0-20 mm (er subbus-laget for tynt, kommer duken for fort frem). Husk å legge min. 110 mm drensrør eller helst stive glatte rør på alle lavbrekk og steder det kan komme til å passere vann (legges ned / graves ned under duken).
Alle elementer laget av tre bør lages av råskjærte materialer som har en ru overflate. Høvlede materialer blir glatte når de er våte, og må påføres hønsenetting.
Økonomi og finansiering
Anlegget har kostet mellom kr. 200.000,- og kr. 300.000,- fordelt på 2-3 oppgraderingsrunder. Dog er det lagt ned en mengde dugnadstimer som ikke er med i kostnadsoppsettet. Anlegget er finansiert ved oppsparte midler, gaver fra lokal bank og spillemidler.
Drift
Årlig driftskostnad er på ca. kr. 5000. Dette brukes først og fremst til tilførsel av ny grus. Andre oppgaver tilknyttet drift gjøres gjennom dugnadsinnsats. Driften går stort sett ut på å slå gress som vokser til rundt og i løypa, kviste veggkratt og kvister fra trær som vokser inn i løypa, samt supplere med subbus på steder som blir slitt. Om våren må man også rake bort kongler og kvist etc. som har falt i løypa.
På lang sikt vil det være besparelser i arbeidsmengde å lage elementer etc. i stein, jord og grus fremfor trematerialer. Dette fordi stein, jord og grus er tilnærmet vedlikeholdsfritt i overskuelig fremtid (anbefaler derfor å legge duk og grus over et bløtt område istedenfor å koppe med trematerialer).
Nøkkelpunkter
- Tenk på at anlegget skal være gøy å bruke. Lag morsomme elementer. F.eks. er doserte svinger i grus gøy for alle aldre og ferdigheter.
- Lag en løype som mange kan bruke. Evt. vanskelige ting kommer i tillegg og gjerne som et spor ved siden av. Husk at også de aller minste 6-10 år skal ha en løype som de kan beherske og utfordre seg i.
- Lag gjerne mange korte sløyfer ut fra stadion/ sentrum av anlegget istedenfor en lang sløyfe (er mer publikumsvennlige og letter å sy sammen artige sløyfer til trening og ritt – trenger ikke bruke alt hver gang)
Referanser / Les mer
- Info om Rundbaneløypa av Konnerud Idrettslag - Hentet 11. april 2019
- Invitasjon til TeVeBu cup 9 på Konnerud 2016 (PDF) - Hentet 11. april 2019
- Beskrivelse av elementene i sykkelløypa av Konnerud idrettslag 2016 (PDF) - Hentet 11. april 2019
