Syklist hopper i skogen
Syklist som forserer et hinder av stein og grus
Syklist som sykler nedfor en bratt sti
Syklist som sykler over små stenblokk
Syklist som sykler over små steinblokk
Traktor og gravmaskin anlegger løype
Kart over løype

Konnerud rundbaneløype

Byr på alt en rundbaneløype skal inneholde

Rundbaneløypa på Konnerud i Drammen er en flott kombinasjon av naturlige skogsløyper, maskinbygde partier og traséer, og elementer med ulik vanskelighetsgrad. Til sammen har løypa det meste en rundbaneløype skal inneholde, og den er morsom både for den som sykler og for publikum. Anlegget er anbefalt av Norges Cykleforbund.

Bakgrunn

Sykkelgruppa ble offisielt stiftet i 2007 (vedtatt som egen undergruppe i Konnerud IL). Styret ønsket raskt å lage en egen løype til trening, og som man ikke minst kunne arrangere egne ritt i.

Ole Martin Anmarkrud var initiativtaker for sykkelgruppa, og for etableringen av en løype. Det ble avklart med grunneiere og idrettslag at dette var greit. Kommunen ble informert og spurt som grunneier.

Arbeidene ble igangsatt og gjennomført i løpet av sommeren 2008. Senere ble anlegget vesentlig oppgradert med nye partier i 2011 i forbindelse med ombygging av hele skianlegget på Konnerud. I 2016 ble det igjen lagt nytt parti, og det er dette som utgjør dagens anlegg. 

Anlegget

Alt en rundbaneløype skal inneholde

Sykkelanlegget ligger på Konnerud i Drammen kommune. Rundbaneløypa starter på en aktivitetsløkke like nedenfor Konnerudhallen og følger rulleskiløypa eller i terrenget like ved, men i motsatt retning. Den er en 4,5 km lang løype med en flott kombinasjon av naturlige skogsløyper, noen maskinbygde partier og traséer, og byr til sammen på alt en rundbaneløype skal inneholde [1]:

  • Teknisk sti-moro på naturlige stier
  • Rockgarden
  • Pumptrack
  • Dropp
  • Gap
  • Platehopp, og andre naturlige hopp i terrenget
  • Doseringer
  • Utfordrende knotpartier
  • Fartspartier

Last ned beskrivelser av elementene i løypa her:

Hinder med stein som en syklist prøver å ta seg over.
To ulike hinder i rundløypa. Foto: Ole Martin Anmarkrud

Tilpassing for ulike ferdighetsnivå

Løypa er utformet slik at det tar et par turer før du får opp farten, men når flyten kommer er det vanskelig å slutte [1]. Det er lagt vekt på at løypa skal være morsom uansett hvilken type «terrengsykkel» du bruker. Dersom enkelte elementer blir for utfordrende for egne ferdigheter, finnes det alltid andre alternative spor med lavere vanskelighetsgrad. På denne måten er rundbanen tilpasset mange brukere med ulikt ferdighetsnivå. Se video fra løypa nederst i saken. 

Anlegget er i tillegg publikumsvennlig. Løypa følger i stor grad rulleskiløypa (i motsatt retning), så publikum kan lett komme til hele løypa med alt fra «rullator til barnevogn» [2].

En syklist i full fart over et hopp i skogen
En syklist i full fart over et hopp i skogen. Foto: Ole Martin Anmarkrud

Erfaringer og tips

Brukermedvirkning

Ta med erfarne rundbanesyklister når ny løype planlegges. De har greie på hva som fungerer, hva som kan bli bra og hva som ikke vil fungere. Bruk terrenget godt og bruk naturlige formasjoner i terrenget. Prøv å få til en god del med flyt, ikke bare «knot».

Dersom det skal lages pumpekuler, hopp, dropp etc. bør man få noen gode rundbanesyklister til å teste og instruere gravemaskinfører underveis. Bare litt feil bygging gjør at disse ikke blir noe artig å bruke, mens ved rett bygget blir det veldig gøy. Anbefaler å lage elementer som svært mange kan bruke, ikke bare de beste – lag også gjerne med forskjellige vanskelighetsgrader ved siden av hverandre (A-spor, B-spor evt. C-spor).

Underlag/materialer

Skogsbunn er fint å sykle på så lenge det er tørt, eller få syklister. Når det blir bløtt, og mange nok syklister, blir grunnen bunnløs helt ned til steiner, fjell eller røtter. Anbefaler derfor å renske til fjell dersom fjell er tilnærmet i dagen (det vil si fjerne løsmasser i områder uten jorddekke), og er egnet å sykle på.

På skogsbunn må man påregne å legge et stripe med veiduk, 50-100 cm avh. av ønsket stibredde, og deretter fylle på med ca. 10-20 cm subbus i fraksjon 0-20 mm (er subbus-laget for tynt, kommer duken for fort frem). Husk å legge min. 110 mm drensrør eller helst stive glatte rør på alle lavbrekk og steder det kan komme til å passere vann (legges ned / graves ned under duken).

Alle elementer laget av tre bør lages av råskjærte materialer som har en ru overflate. Høvlede materialer blir glatte når de er våte, og må påføres hønsenetting.

Bilde 1: sti av steiner. Bilde 2: Syklist på grus. Bilde 3: Grussti
Noen av de ulike underlagene/ bunnmaterialene løypa byr på. Foto: Ole Martin Anmarkrud

Økonomi og finansiering

Anlegget har kostet mellom kr. 200.000,- og kr. 300.000,- fordelt på 2-3 oppgraderingsrunder. Dog er det lagt ned en mengde dugnadstimer som ikke er med i kostnadsoppsettet. Anlegget er finansiert ved oppsparte midler, gaver fra lokal bank og spillemidler. 

Drift

Årlig driftskostnad er på ca. kr. 5000. Dette brukes først og fremst til tilførsel av ny grus. Andre oppgaver tilknyttet drift gjøres gjennom dugnadsinnsats. Driften går stort sett ut på å slå gress som vokser til rundt og i løypa, kviste veggkratt og kvister fra trær som vokser inn i løypa, samt supplere med subbus på steder som blir slitt. Om våren må man også rake bort kongler og kvist etc. som har falt i løypa. 

På lang sikt vil det være besparelser i arbeidsmengde å lage elementer etc. i stein, jord og grus fremfor trematerialer. Dette fordi stein, jord og grus er tilnærmet vedlikeholdsfritt i overskuelig fremtid (anbefaler derfor å legge duk og grus over et bløtt område istedenfor å koppe med trematerialer).

Nøkkelpunkter

  • Tenk på at anlegget skal være gøy å bruke. Lag morsomme elementer. F.eks. er doserte svinger i grus gøy for alle aldre og ferdigheter.
  • Lag en løype som mange kan bruke. Evt. vanskelige ting kommer i tillegg og gjerne som et spor ved siden av. Husk at også de aller minste 6-10 år skal ha en løype som de kan beherske og utfordre seg i.
  • Lag gjerne mange korte sløyfer ut fra stadion/ sentrum av anlegget istedenfor en lang sløyfe (er mer publikumsvennlige og letter å sy sammen artige sløyfer til trening og ritt – trenger ikke bruke alt hver gang)