Bugården ishall

Hallen har store og gode fellesareal, og er av den grunn godt egnet for større arrangement, treningssamlinger og lignende. Her er det plass til større sosiale samlinger, samt umiddelbar nærhet til kiosk og sosiale fellesarealer. Det er ingen klare begrensninger i bruk i de perioder banen ikke er islagt, så arealene har i slike perioder blitt brukt som både håndballbane og konsertarena. Det er heller ikke fastsatt bruk utenfor typisk ishallsesong.

Anlegget er utformet med en egen inngang for idrettslagene, slik at fellesarealene kan benyttes parallelt med bruk av isflaten, noe som har vist seg å være et godt tiltak for å drive både utleie og vanlig idrett samtidig. 

Garderober

For å både møte vanlige folks krav, men også profesjonell ishockey, består anlegget av to små og tre store garderober. Alle garderobene er universelt utformet, med unntak av den ene garderoben der det ikke finnes HC-WC. Arealene er videre godt planlagt, der garderobenes ankomst er lokalisert på den ene siden, og utgang til ishallen på den andre. Dette muliggjorde etableringen av en «uren side» og en «ren side», hvor den rene siden var plassert ved utgangen til hallen, slik at man kan gå rett ut på isen. Dette tiltaket, samt skoforbud, gir et redusert behov for renhold, samt at sannsynlighet for forurensing av isen minsker betraktelig. Gulvene i garderoben, samt tilkomstveiene til isflaten, har gummibelegg for å beskytte slipte skøyter.

Lagring

I gangarealet for adkomst til garderober er det store lagerskap for hallens brukere. Disse har avtrekk, og deler av skapene er tilpasset hockeyspillernes behov for stor plass til eget utstyr. Det finnes også lagringsplass ved siden av isflaten, der dette arealet typisk brukes til å lagre kjegler, mål, sponsorbannere og liknende utstyr

Kiosk

Ved inngang og fellesareal der er det stor kiosk, med tilhørende lager- og utstyrsrom. Kiosken driftes på frivillig basis, av ulike klubber og organisasjoner, og er åpen når hallen er åpen for allmennheten eller ved arrangementer. Kiosken har vist seg å være en god inntektskilde for alle klubbene som sogner til anlegget.

Flerbruksareal

Under planlegging av anlegget ble det lagt vekt på å skape et anlegg som møtte så mange behov som mulig, ikke bare det skrikende behovet for en isflate under tak. Det ble derfor bygget et stort trimrom i andre etasje, med adkomstmuligheter rett ut fra mesaninen. På den måten er tilgangen til rommet lettvint, og rommet kan blant annet brukes til oppvarming før kamp/trening. 

Anlegget inneholder også to store rom disponible for klubbdrift eller sosiale sammenkomster, perfekt for klubbkvelder eller styremøter. Ingen har fortrinnsrett på rommene, hvilket gir variert bruk, samt at rommene brukes flittig. 

I etterkant av åpningen i 2018 har det blitt etablert et stort allrom, med vindusflater ut mot isen og Bugårdsparken. Rommet ble etablert for å møte behovet for mer fellesareal, blant annet for den daglige driften, samt sosiale sammenkomster.

Tribunekapasitet

Anlegget har ikke tradisjonell tribune, men er heller basert på at publikum benytter den nevnte mesaninen som areal. Her er det romslig, samt at oversikten over banen er god. Mesaninen strekker seg over den ene langsiden, samt at den går litt ut i begge svingene.  

Hallen er gjort klar for en eventuell utvidelse av mesaninen rundt hele isflaten, noe som vil gi en total tilskuerkapasitet på 2000 stykk. Den generelle bruksopplevelsen vil også øke, der anlegget kan brukes til utenomsportslige ting i enda større grad. En eventuell utvidelse av mesaninen er foreløpig ikke planlagt.

Tekniske rom

Kunstisen som før lå utendørs hadde et tilhørende teknisk rom, som også ble innlemmet i hallen da overbygget var et faktum. Den ble i tillegg utvidet med en garasjedel som inneholder smeltegrop, for å hindre at ismaskinen må kjøre ut for å tømme is fra preparering. Grepet kan forsvares energi-forbruksmessig med at isen brukes som kjølemasse i kjøleanlegget. 

Det er også plassert tekniske rom ved siden av isflaten, blant annet tekniske enheter for avfukteranlegget. 

Materialer

Hallen er i det store og hele bygget i tre, der bærekonstruksjonene er i limtre, og innendørs overflater er i massivtreelementer. På plassbygde vegger ble det valgt trepanel i stedet for massivtre, ut ifra et energiperspektiv. Yttertak er bygget med elementer fra Lett-tak, med spilehimling av tre på innvendig side.

Passivhus

Bugårdshallen er et såkalt passivhus, hvilket betyr at det har blitt satt et stort fokus på å bærekraft og energiforbruk. Du kan lese mer om hva som kjennetegner et passivhus på lenken under:

Passivhusstandard for idrettshaller- godeidrettsanlegg.no

Passivhusstandarden gir mulighet for store kostnadsbesparelser i forbindelse med oppvarming og nedkjøling, samtidig som anlegget blir langt mer bærekraftig. Ett av grepene som har blitt tatt for å tilfredsstille standarden for et passivhus er å holde varme og kulde atskilt. Alle de sosiale arenaene i hallen, som garderober, teknisk rom, kafé og mingleplasser, er komfortable og velegnet for å oppholde seg, mens det ute i hallen er det fokus på iskvalitet og gode treningsmuligheter for alle.

Forbedringspotensialer

For allmenn bruk har det vist seg at enkelte av romløsningene har fungert mindre bra, blant annet tilkomst til isflaten uten bruk av garderobene. Ved allmennhetens bruk, der man går på skøyter uten å benytte garderobene til annet enn å henge fra seg ytterjakke og ta på skøyter, burde tilkomsten til isen vært enklere. Det fungerer dårlig at man alltid må gå gjennom garderobene, da dette både forstyrrer de treningsgruppene som trenger garderobene, i tillegg til at det medfører unødvendig slitasje. Adgang til isflaten uten å måtte gå gjennom garderober, er noe som burde vurderes sterkt ved prosjektering av en ishall. 

Den samme problematikken gjelder dagtidbruk, der barnehager og småskolen benytter anlegget. Her hadde det vært stor bruk for en egen sone utenom garderobeanlegget, der et stort skifterom kunne vært plassert mellom inngangsområdet/fellesareal og ishallen. Slik kunne man forhindret at allmenn bruk ikke belaster de mer komplette garderobene på negativ måte, spesielt med tanke på slitasje. En slik løsning krever smarte planløsninger, tilgang til toaletter direkte fra hall, men samtidig ivaretagelse av foreldre, foresatte og andre som er ledsager til de som skal ut på isen. Eventuell kiosk må selvsagt også være i nærheten av et slikt område.

En god løsning det har blitt kommet fram til som ønskelig ved ombygging eller prosjektering av et nytt anlegg, er å ha innganger. En inngang for allmenn bruk av hallen, hvor en kan finne kiosk, fellesarealer, renholdsrom etc. I tillegg trenger man en inngang for fullverdig bruk, altså gjennom garderobene.

Budsjettmessig

Både planleggingsfasen, og selve byggeprosjektet har vært preget av betydelig begrensninger budsjettmessig. En nøkternhet i forhold til areal og innvendige volum var rådende under hele planleggingsfasen, hvilket viste seg å ikke møte kravene for bruk. Etter at anbudstegningene ble utarbeidet, ble det foretatt en rekke endringer, der blant annet fellesarealenes størrelse ble økt, garderobene ble større og takhøyder ble økt. Endringene ble gjort i samarbeid med arkitekt, der blant annet grunnflaten ble økt med ca. 200 m2 brutto, og hallhøyde ble økt med ca. 1,5 m. De enkle grepene åpnet opp for mer optimaliserte løsninger generelt og gjorde så andre etasje kunne utnyttes i mye større grad.

I utviklingen av prosjektet har brukerne vært involvert, der blant andre ishockeyforbundet fikk tegningsrevisjoner tilsendt. Samlet sett har det blitt konkludert med at ferdig prosjekt ble bra, mye på grunn av at en rekke interessenter ble inkludert i hele fasen fra start til slutt. Fra at man hadde et anlegg som ikke var tilfredsstillende, ble det gjennom en rekke endringer utformet et godt anlegg for flest mulige parter. 

Entreprisene

Man opplevde gjennom store deler av byggefasen at utførelser ble satt i gang uten tilstrekkelig prosjektering i forkant. Det er alltid uheldig, blant annet fordi det belaster alle parter når alt fokus burde vært på utførelser og fremdrift, i stedet for å rette opp mangler fra prosjekteringen.

Når det gjelder de tekniske installasjonene, undervurderte prosjektet sannsynligvis behovet for en uavhengig teknisk koordinator. Siden SIAT var tungt inne med overordnede innspill for ventilasjons- og avfukteranlegg, samt automasjon, vurderer kommunen erfaringer dithen at alle gjorde det beste ut av alle installasjoner, uten at grensesnittsproblemer ble fanget opp underveis. Siden prosessen var hyggelig og bra kan alle ha tatt litt hensyn til hverandre, og kanskje da oversett viktige momenter for hvert enkelt fag.

Tips

Alt i alt kan mange andre ishallsbyggere lære av Sandefjord kommunes erfaringer. Men det er grunn til å tro at andres erfaring ikke plukkes opp og hensyntas nok når nye ishallsprosjekter planlegges, prosjekteres og bygges. Man kan ikke sette i gang så komplekse bygg, uten å være ydmyk og undersøkende, og da se til andres erfaringer og støtte seg på tilgjengelig ekspertise. Det er ingen grunn til at ikke ishaller også skal bygges med beregnet levetid like lang som andre konvensjonelle bygg, om man ser bort i fra tekniske installasjoner

Bugården ishall har hatt en totalkostnad på ca. kr. 53 mill, ekskl. mva. I 2020 ble anlegget oppgradert med nytt kuldeanlegg, hvilket medførte en merkostnad på 5 millioner, ekskl. mva. Det ble også kjøpt ny elektrisk ismaskin, med en kostnad på ca. kr. 1 millioner.

Anlegget har blitt finansiert av:

• Kommunale midler
• Spillemidler fra Norsk Tipping
• Tilskudd fra Norges Ishockeyforbund
• Enova

Driftskostnader:

• Ca. kr. 200 000,- pr. mnd
  • Daglig drift og bemanning av kommunens eget personell under allmenn åpningstid antas å stå for 1/3 av driftskostnadene. 
  • 1/3 av kostnadene er knyttet til energibruk
  • 1/3 av kostnadene er knyttet til renholdstjenester

Anlegget får inn noe inntekt i form av utleie til f.eks. konserter og lignende arrangementer. Idrettslagene leier kostnadsfritt.

Drift og kompetanse

Etter tre år med drift av anlegget, har det vist seg at det er viktig at den tekniske driften utføres av personell med riktig kompetanse. I en liten/ halvstor kommune vil det være mer eller mindre tilfeldig om man har ansatte som kan drifte tekniske anlegg som en ishall riktig. Om den tekniske kompetansen er på plass, er det det klart beste for anlegget. Om dette ikke er tilfellet, har Sandefjord Kommune likevel erfart at dersom den ansvarlige på driftssiden er interessert og dedikert, og i tillegg har lært seg anlegget godt, er spesifikk kompetanse på ishaller og kjøleanlegg ikke en nødvendighet. 

Om kommunen ikke har tilstrekkelig kompetanse, kan anbud vurderes. Sandefjord kommune har dog ikke vurdert hvilken kompetanse som er den beste å vektlegge for optimal drift, eller hvilken kompetanse det er mest fornuftig å vektlegge i et eventuelt anbud. Kommunen har likevel erfart at god dokumentasjon om anlegget er viktig, i tillegg til at gode rutiner må etableres, og service må gjennomføres regelmessig. 

Et etablert eieforhold til hallen er alltid viktig, og mer enn en person må delta aktivt i teknisk drift. Det er viktig at kommunen har et operativt SD-anlegg (sentralt driftsovervåkningsanlegg), slik at man har tilgang til kontinuerlig overvåking og justering av parametere til enhver tid. 

Det har blitt erfart at det finnes store muligheter for å gjøre driften mer effektiv og bærekraftig, men da må disse aspektene ved drift ha en høyere prioritet i en tidlig fase av prosjekteringen. Samtidig er det ikke tvil om at Bugården ishall holder et høyt nivå når det gjelder begge deler, særlig med tanke på at det tekniske anlegget ble videreført selv om det egentlig er tilpasset et utendørs anlegg. I tillegg har det begrensede budsjettet spilt hele anlegget et puss. Disse betraktningene gjelder flerbrukshaller, som Bugården ishall, ikke spesialhaller.

Islegging

For islegging, preparering av is og annet isrelatert, kreves noe av det samme som for teknisk drift. Det er krevende å holde isen i ideell tykkelse, i forhold til forbruk av energi til kjøling. det er også vanskelig å finne en balanse og rutiner for en iskvalitet som generelt passer de forskjellige brukernes behov.

Ettersom dette med islegging er såpass krevende, valgte Sandefjord Kommune å kjøpe inn spesialekspertise for selve leggingen av isen, mens eget driftspersonell tar vekk isen ved behov. Prepareringen av isen utføres som et samarbeid mellom kommunens driftspersonell og frivillige fra isidretten.

Driftsutfordringer

Ishaller er komplekse anlegg med en bred variasjon når det kommer til driftskrav. De sosiale samlingsrommene har noen helt andre krav enn det som kreves for å holde isflaten optimal, og garderobene fine. Sandefjord Kommune har fått erfart dette, og blitt mange erfaringer klokere. Under følger noen betraktninger fra kommunen:

• For renhold erfarer vi konkrete utfordringer med gummibelegget, som ligger i garderober og mellom garderober og isflaten/vantet. Det ble valgt gummibelegg i fliseformat, anbefalt som det beste på markedet, og også opprinnelig beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Beleggflisene ble raskt veldig tilsmusset, og kunne ikke rengjøres uten spesialbehandling.
  • Vi har også erfart beleggflisene som problematisk fordi de ikke skal limes, og ikke sveises i skjøter, slik man gjør med vanlig gulvbeleggsskjøter.
  • Flisene sklir fra hverandre, noe som medfører at skøyteeggen går ned i glipene, og gummibelegget slites i kantene.
  • Disse utfordringene jobbes det med. Det er ikke usannsynlig at rimeligere gummibelegg på rull hadde gjort samme nytte, og gagnet drift og vedlikehold.

Energibehov

Statistikk fra Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU (SIAT), som også har vært en medspiller i prosjektet, viser at en ishall av denne størrelsen har et årlig energibehov på cirka 1,15 GWh. Denne ishallen er beregnet å bruke cirka 0,34 GWh/år. dette har vært mulig med hjelp av en ekstrem gjenvinning av energi, selv om det ble valgt å videreføre bruk av kuldeanleggets maskineri fra isflaten som lå under åpen himmel. 

Ved ferdigstillelse i 2018 ble kuldeanlegg (maskineri) fra 2011 brukt videre. Det viste seg etter hvert at anlegget ikke ga drift som forventet, der beregnet energibehov ikke innfridde. I 2020 ble det derfor besluttet å investere i nytt kuldeanlegg, kostnad for dette kom på ca. kr. 5 millioner.

Ishallen har vært et etterlengtet tilskudd til Bugården idrettspark, men først og fremst noe hele Sandefjords befolkning har ventet på. Anleggets folkehelseperspektiv har gitt byen et anlegg som ikke bare er forbeholdt eliten, men også barnehager/skoler og allmennheten. Ved å bygge inn den allerede eksisterende isflaten, sparte man både areal og naturressurser, samtidig som anlegget fikk en praktfull plassering. Tilkomsten til anlegget er godt tilrettelagt med tanke på både kollektiv transport og universell utforming, likefullt anleggets innside. Her finnes syv tilpassede toaletter, samt at fire av garderobene er laget med tanke på ekstra plass for funksjonsnedsatte innbyggere.

Litteraturliste:

1. Sandefjord Kommune. Klimatilpasning i Sandefjord. Vol II- Strategidokument. Sandefjord: Seksjon klima, miljø og landbruk; 2021. https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/klima--og-energiplan/klimatilpasning---strategidokument.pdf

Øvrig informasjon om dette anlegget har godeidrettsanlegg.no fått direkte fra Sandefjord kommune. Bildene er delt med tillatelse fra fotografene.