Oslo vest har fått sin første ishall, oppkalt etter kunstløpdronningen Sonja Henie. Ishallen legger spesielt til rette for kunstløp, men også kortbaneløp og paraishockey(også kalt kjelkehockey). Anlegget er anbefalt av Norges Skøyteforbund og Norges Ishockeyforbund.
Bakgrunn
I 1914 ble Norges første innendørs ishall åpnet på Finse. Initiativtaker bak prosjektet var idrettsmannen Wilhelm Henie, far til en av Norges største idrettsutøvere gjennom tidene, kunstløpdronningen Sonja Henie. Det var blant annet i denne ishallen Sonja Henie tilbragte de siste seks ukene før hennes første VM-gull i 1927.
Sonja Henie vokste opp et lite steinkast unna Frogner Stadion. Det var her hun tok sine første skøytetak. Det var også her hun, som 14-åring, vant sitt første VM-gull i 1927. Det første av ti strake VM-seire. I 2020 stod den nye ishallen ved Frogner Stadion klar. Det er den første ishallen i Oslo vest, og den er selvfølgelig oppkalt etter isens dronning selv, Sonja Henie.
Lokalt engasjement
Sonja Henie ishall er bygget av Oslo kommune, og er en etterlengtet ishall for byens innbyggere. Arbeidet med å realisere hallen kan sies å være et resultat av et sterkt lokalt engasjement, hvor en pådrivergruppe i samarbeid med lokale politikere, idrettslag og idrettens organisasjoner har jobbet godt. I det endelige konseptet har et bredt kompetansemiljø i is-idrettene bidratt inn i programarbeidet.
Tilrettelagt for kunstløp
Formålet med den nye ishallen er å forbedre kapasiteten på idrettsanlegg, samt gi (bydelen Frogner i) Oslo vest et nytt idrettstilbud. I et intervju med Norsk Byggbransje forteller Lise Røsto Jensen, kunstløpkoordinator i Norges Skøyteforbund, at de er veldig fornøyde med at det er bygget en ny ishall, som spesielt tilrettelegger for kunstløp i Oslo. Anlegget er først og fremst en treningsarena, men hallen kan også brukes til nasjonale stevner.
Anlegget
Beliggenhet og utforming
Anlegget ligger mellom Frogner stadion og Frogner tennisbane. Hallen er utformet med tanke på at den skal brukes til primært kunstløp, kortbane og paraishockey. Arenaen har tribune med plass til 300 personer. I tillegg til tribune består anlegget av:
- Ishall med tilhørende drifts- og servicefunksjoner
- Fire garderober
- Treningsrom
- Kontor
- Møterom
- Liten café
Hvem er brukerne?
Oslo Skøyteklubb er hovedbruker og står sammen med Bymiljøetaten i Oslo for driften av anlegget. Anlegget er først og fremst en treningsarena for kunstløp og annen isidrett, men anlegget vil også bli brukt til stevner og kamper.
Miljøfokus
Ishallen er bygget etter passivhusstandard, tilkoblet fjernvarme og klargjort for at overskuddsvarmen fra is-produksjonen skal kunne tilføres Frognerbadet. Bygget har mosetak (grønt tak) som både isolerer godt og gir naturlig fordrøyning av regnvann og gir hallen en god tilpasning til omgivelsene.
Prosessen
Dialog
Oslo Kultur- og idrettsbygg (KID) har opplevd en god, åpen og tillitsbasert dialog gjennom hele prosessen. De utfordringer som har blitt møtt på veien har vært løst i et konstruktivt samarbeid. Det har vært behov for en tett dialog med antikvariske myndigheter for å sikre at man kunne følge opp parkens fredningsbestemmelser på rett måte, og i størst mulig grad sikre trær og vegetasjon.
Samarbeid med brukerne
Samarbeidet med brukerne har vært positivt og konstruktivt. Alle parter har søkt å prioritere det som har vært viktigst for å få et mest mulig funksjonelt anlegg, tilpasset flere is-idretter. En god og åpen dialog om både utfordringer og muligheter underveis har blant annet åpnet for at en har fått til innovasjonsarbeid ved å utarbeide en pilot for en digital FDV-tvilling med produktinformasjon i henhold til ny ISO-standard.
Utfordringer
Totalentrepenør, Håndverkskompaniet, sier i intervju med Bygg.no at det var krevende logistisk. Det var blant annet en usikkerhet knyttet til hvorvidt anlegget skulle synke ned i bakken. Det ble derfor gjort et estimat og rørene ble dimensjonert deretter. Anlegget skulle i ettertid vise seg å ikke synke med like mye som beregningene viste.
KID måtte være sikre på at Frogner stadion, som er tett på, ikke fikk setningsskader. Det var en identifisert usikkerhet/risiko, så i forbindelse med graving og spunting overvåket de tett hvordan masser og terrengnivå rundt byggegropen oppførte seg mens grunnarbeidene pågikk.
Grønt tak et krav
I kravspesifikasjonen fra KID var grønne takflater et krav. Mose ble valgt på grunn av dreneringsegenskapene, i tillegg til at det skaper en naturlig overgang fra terrenget rundt. Det ble valgt å lime fast mose til taket, mosen vil endre farge ettersom været skifter; mye regn gir et grønnere takdekke, mens tørke gir en gulere farge.
Mose tåler også bedre enn sedum å vokse vertikalt.
Økonomi og finansiering
Byggeprosjektet hadde en styringsramme på 223 MNOK. Man har søkt om 17,8 MNOK fra spillemidlene.
Drift
- Det kreves særskilt kompetanse på prosessanlegg for kjøling, samt god byggteknisk og systems -forståelse, da kjøling, ventilasjon og automasjon er nært knyttet sammen, for å oppnå et godt totalprodukt.
- Det kreves spesialkunnskap rundt islegging og banedrift.
- Det mest kostnadskrevende er energi knyttet til kjøleanlegget og ventilasjon.
- Tidsmessig er det driften av isflaten som krever flest timer, i form av god opprettholdelse av isflata.
Anlegget er bygget i tråd med Oslo kommunes miljøstrategi og er planlagt med miljø- og energieffektive løsninger.
Renhold og vedlikehold skjer basert på FDV-dokumentasjon, oppstått behov og vil over tid være basert på tilstandsvurderinger.
Nøkkelpunkter
Hallen har kunstløp, kortbane og paraishockey som prioriterte grener.
Oslo har fått en unik hall med fremtidsretta funksjoner, den glir veldig fint inn i terrenget og respekterer sine historiske omgivelser. Hallens design har vært viktig for å få til en løsning som er godt tilpasset en fredet park. Det grønne taket og den luftige konstruksjonen gjør at hallen oppleves synlig, men dempet fra utsiden, og åpen fra innsiden.
Hallen må også sees i en større sammenheng i forhold til sambruk med tilliggende funksjoner, rekreasjonsmuligheter og energibruk.
Se flere bilder eller lese mer?
godeidrettsanlegg.no har fått informasjon om anlegget fra noen av kildene som listes under, samt Oslo kommune. Ønsker du å vite mer om Sonja Henie ishall, eller se flere bilder, kan du klikke deg inn på sidene som listes under:
Oslo kommune, om Sonja Henie ishall
Bygg.no, detaljert om anlegget og prosessen rundt Sonja Henie ishall
Norsk byggbransje, intervju med personer som har vært sentrale i etableringen av anlegget
