Konseptvalgsutredning: Risenga og Atlanten idrettspark (2018)

Konseptvalgsutredning: Risenga og Atlanten idrettspark (2018)

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Atlanten og Risenga idrettspark er to idrettsparker med flere fellesnevnere; relativt lik bygningsmasse med en blanding av idrettsanlegg og andre offentlige bygg der det både er rehabiliteringsbehov og planer for ny bygningsmasse, samt at begge har nærvarmeanlegg. Prosjektets hovedmål var å beskrive muligheter for samordning av effekt- og energibruk innad i idrettsparkene. Bak prosjektet står SIAT, de respektive kommunene og partnere med spesialkompetanse på de aktuelle fagfeltene.

Sammendrag

Det sies at vi går fra et energisamfunn til et effektsamfunn, og at i framtida vil prising av energi vil være knyttet til effektnivå, ikke overført energi. Videre vet vi at samordning av effektproduksjon og -uttak for flere bygninger og anlegg vil komme (mikrogrid) etter hvert som netteiers tariffstruktur og nasjonal lovgivning vil gi rom for slike løsninger. Dette prosjektet analyserer en samling idrettsbygg og -anlegg med sikte på tilpasning til et framtidig energisystem.

I et samfunnsperspektiv er det viktig å kunne stimulere til god utnyttelse av idrettsbygg og -anlegg, og investerings- og driftskostnader må ha relevans sett opp mot andre interesser. En lite studert, men kritisk faktor for god driftsøkonomi er kapasitet og kompetanse hos driftsoperatør/vaktmester. Idrettsbygg og -anlegg er komplekse prosessanlegg der store investeringer gjøres i bygningsmasse og teknologi. Tilrettelegging av teknologi for best mulig drift er følgelig et avgjørende moment ved planlegging og bygging av slike anlegg.

 

Prosjekt: Risenga idrettspark og Atlanten idrettspark

Risenga idrettspark og Atlanten idrettspark har begge bygningsmasse som samlet sett har et stort energibruk, med blant annet svømme- og ishall. Idrettsparkene har i tillegg til det flere fellesnevnere; begge har bygningsmasse som står ovenfor rehabilitering, ny bygningsmasse planlegges og begge har et nærvarmeanlegg. På bakgrunn av omfang, historikk, anleggs- og bygningskategorier og utviklingsplaner som er gjensidig ble konseptutredningene for disse to idrettsparkene gjennomført parallelt.

Bak prosjektet står NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), Asker kommune, Kristiansund kommune og partnere med spesialkompetanse på de aktuelle fagfeltene for prosjektet. Disse er Thermoconsult (kuldeanlegg og varmepumper), Eltek (batteribasert energilager) og Guard Automation (driftskontroll og automasjon). Utredningene av idrettsparkene ble parallelt gjennomført ved felles møter, befaringer og workshops.

Prosjektets hovedmål er å beskrive muligheter for samordning av effekt- og energibruk for utvalgte bygninger og idrettsanlegg i de to respektive idrettsparkene. Det er videre utviklet fire felles delmål for idrettsparkene:

  • Kartlegging og analyse av effekt- og energibruk i bygninger og anlegg, både teknisk og termisk
  • Optimalisering av termisk og teknisk energiflyt mellom bygninger, inklusive bruk av termiske lager eller batteriteknologi for effektstyring
  • Kartlegging av vannforbruk i idrettsbygg og –anlegg inklusive energianalyse, vurdere muligheter for gjenbruk av vann og energi og bruk av lokalt overvann
  • Utredning av samordnet system for automatisering og driftskontroll med vekt på effekt- og energistyring samt effektiv driftsovervåking

Utredningen har avdekket store potensial for effektivisering av idrettsparkene, både med tanke på effekt og energi, men også ressurser. Det er en ambisjon fra kommunene å føre resultatene fra konseptutredningen videre i planleggingen av rehabilitering og nybygg. Det er foreslått en løsning for et overordnet SD-anlegg som bidrar til driftssikkerhet og vil være energi- og ressursbesparende. For effektutjevning er det analysert potensialet ved bruk av batteri som energilager, der analysen viser enkelte abonnementer som er egnet. Videre kan abonnementsstrukturen forbedres ved å samordne flere abonnementer. Begge badene i idrettsparkene kan oppgraderes og få forbedret sin driftsøkonomi. Potensialet til de kunstisbanene når det gjelder varmeproduksjon til nærvarmeanlegget er ikke fullt ut utnyttet, men det er her behov for en ombygging. 

Annen informasjon

116 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Forbildeanlegg
Foto: Petter Solheim

Alexander Dale Oen Arena

Olympisk standard er stikkordet som beskriver arenaen. Samtidig er det laget slik at alle brukergrupper skal kunne nyte og benytte anlegget. Her kan du svømme i et 50-meters basseng med høy...

Innholdstype: Veiledere
Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndbok for svømmeanlegg

Anleggshåndboken er utarbeidet av Norges Svømmeforbund. Håndboken skal fungere som en veileder for svømmeklubber/ svømmegrupper i fleridrettslag, som har behov for økt tilgang til svømmeanlegg, eller...

Innholdstype: Aktuelt
Logoer NSSF, NGTF og NBBF

Anleggsnytt fra særforbundene uke 46

Norges Skiskytterforbund skriver om smørevett og avfallshåndtering, Norges Basketballforbund har vedtatt sin Anleggsplan for 2020-2024 og Norges Gymnastikk- og Turnforbund har lagt ut materiale fra...

Innholdstype: Aktuelt
Logoer NLF, NBF og NSF

Anleggsnytt fra særforbundene uke 48

Norges Luftsportforbund skriver om årets Guide til vinterflygning, Norges Bandyforbund er kritiske til at Valle Hovin ikke blir islagt i vinter og Norges Skytterforbund rapporterer fra en rettssak...

Innholdstype: Verktøy

Arenakrav topphåndball

Arrangementene er elitehåndballens viktigste utstillingsvindu. Som et vesentlig element i arrangementet er selve spillearenaen. Norges Håndballforbund anser at arenaen er av så stor betydning for...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Effektiv energibruk i svømmeanlegg (2016)

Det er kjent at svømmeanlegg er dyre i drift og at de ikke sjeldent må legges ned fordi det ikke finnes nok penger til å utbedre bygningsskader. Svømmeanlegg er en veldig komplisert bygningstype som...

Innholdstype: Publikasjon
Logo Senter for idrettsanlegg og teknologi

Artikkel: Energibruk og opplevd helse i svømmehaller (2019)

Med sitt høye energibruk og krevende inneklima utgjør svømmeanlegg en av de mest kompliserte bygningskategoriene i Norge. En nylig gjennomført studie har sett på sammenhengen mellom svømmernes helse...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Hvordan påvirker UV-bestråling luftkvalitet i innendørs svømmeanlegg? (2018)

Det er kjent at det dannes mer trihalometan (THM), sammen med andre desinfiserings- biprodukter (DBP) i vannet, ved bruk av UV-bestråling. Samtidig reduserer UV-bestråling konsentrasjonen av bundet...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Slik bygger du skadefrie svømmebassenger (2018)

De fleste svømmebasseng er i dag flislagte. Riktig utført fungerer slike bassenger i mange år forutsatt regelmessig vedlikehold. Det kreves grundig planlegging og nøyaktig håndverksmessig utførelse....

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Tørrklor, flytende klor, elektrolyse og dannelsen av desinfiseringsbiprodukter (2018)

Hvordan klor dreper bakterier, cyster og andre sporer omtales som et akademisk puslespill. Uavhengig av desinfiseringsagent for vannet er det likevel enighet om at effektiviteten til de ulike...

Sider