Sammendrag

Det sies at vi går fra et energisamfunn til et effektsamfunn, og at i framtida vil prising av energi vil være knyttet til effektnivå, ikke overført energi. Videre vet vi at samordning av effektproduksjon og -uttak for flere bygninger og anlegg vil komme (mikrogrid) etter hvert som netteiers tariffstruktur og nasjonal lovgivning vil gi rom for slike løsninger. Dette prosjektet analyserer en samling idrettsbygg og -anlegg med sikte på tilpasning til et framtidig energisystem.

I et samfunnsperspektiv er det viktig å kunne stimulere til god utnyttelse av idrettsbygg og -anlegg, og investerings- og driftskostnader må ha relevans sett opp mot andre interesser. En lite studert, men kritisk faktor for god driftsøkonomi er kapasitet og kompetanse hos driftsoperatør/vaktmester. Idrettsbygg og -anlegg er komplekse prosessanlegg der store investeringer gjøres i bygningsmasse og teknologi. Tilrettelegging av teknologi for best mulig drift er følgelig et avgjørende moment ved planlegging og bygging av slike anlegg.

Prosjekt: Risenga idrettspark og Atlanten idrettspark

Risenga idrettspark og Atlanten idrettspark har begge bygningsmasse som samlet sett har et stort energibruk, med blant annet svømme- og ishall. Idrettsparkene har i tillegg til det flere fellesnevnere; begge har bygningsmasse som står ovenfor rehabilitering, ny bygningsmasse planlegges og begge har et nærvarmeanlegg. På bakgrunn av omfang, historikk, anleggs- og bygningskategorier og utviklingsplaner som er gjensidig ble konseptutredningene for disse to idrettsparkene gjennomført parallelt.

Bak prosjektet står NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), Asker kommune, Kristiansund kommune og partnere med spesialkompetanse på de aktuelle fagfeltene for prosjektet. Disse er Thermoconsult (kuldeanlegg og varmepumper), Eltek (batteribasert energilager) og Guard Automation (driftskontroll og automasjon). Utredningene av idrettsparkene ble parallelt gjennomført ved felles møter, befaringer og workshops.

Prosjektets hovedmål er å beskrive muligheter for samordning av effekt- og energibruk for utvalgte bygninger og idrettsanlegg i de to respektive idrettsparkene. Det er videre utviklet fire felles delmål for idrettsparkene:

• Kartlegging og analyse av effekt- og energibruk i bygninger og anlegg, både teknisk og termisk
• Optimalisering av termisk og teknisk energiflyt mellom bygninger, inklusive bruk av termiske lager eller batteriteknologi for effektstyring
• Kartlegging av vannforbruk i idrettsbygg og –anlegg inklusive energianalyse, vurdere muligheter for gjenbruk av vann og energi og bruk av lokalt overvann
• Utredning av samordnet system for automatisering og driftskontroll med vekt på effekt- og energistyring samt effektiv driftsovervåking

Utredningen har avdekket store potensial for effektivisering av idrettsparkene, både med tanke på effekt og energi, men også ressurser. Det er en ambisjon fra kommunene å føre resultatene fra konseptutredningen videre i planleggingen av rehabilitering og nybygg. Det er foreslått en løsning for et overordnet SD-anlegg som bidrar til driftssikkerhet og vil være energi- og ressursbesparende. For effektutjevning er det analysert potensialet ved bruk av batteri som energilager, der analysen viser enkelte abonnementer som er egnet. Videre kan abonnementsstrukturen forbedres ved å samordne flere abonnementer. Begge badene i idrettsparkene kan oppgraderes og få forbedret sin driftsøkonomi. Potensialet til de kunstisbanene når det gjelder varmeproduksjon til nærvarmeanlegget er ikke fullt ut utnyttet, men det er her behov for en ombygging.