Logo SIAT

Fluorfri vinteridrett

NTNU SIAT 2023

Skismøring som inneholder fluor har siden 80-tallet vært det som har gitt raskest ski på mange fører, særlig på varme og våte forhold. I denne artikkelen får du en kort innføring i hvorfor fluor gjør skiene så raske, hvilke negative effekter det har på miljø og helse og hva som gjøres for å oppnå bærekraftig og rettferdige vinteridretter i fremtiden.

Hva er det skisporten kaller fluor?

Det som i skisporten kalles for fluor er egentlig en samling av flere fluorerte hydrokarboner. Vanligvis er hydrokarboner lange rette kjeder av karbonatomer hvor hvert karbonatom også bærer to hydrogenatomer. Hvis man bytter ut alle hydrogenatomene med fluoratomer får man det som brukes i skivoks, typisk er disse molekylene fra 6 til 40 karbonatomer lange. 

Raske ski på våte forhold 

Vannavstøting (eller hydrofobisitet) er egenskapen som gjør at skismøring med fluor gir raske ski på våte forhold. Årsaken til vannavstøtningen ligger i bindingene mellom karbon og fluor. Det er en ekstremt sterk binding mellom to veldig forskjellige atomer. Resultatet er at et fluorert hydrokarbon er veldig lite påvirket av omgivelsene. På kjemispråket kalles dette upolariserbart. Siden vann er et veldig polart molekyl som binder seg til andre molekyler via dipol-dipol og hydrogenbindinger betyr det at mellom vann og fluorerte forbindelser er det praktisk talt null interaksjoner. 

Artikkel fortsetter etter bilde.

Snølagt langrennsløype i strålende sol og blå himmel
Langrennsløype i nærheten av Fagernes. Foto: Gode idrettsanlegg.

Evighetskjemikalier i naturen

I naturen skaper karbon-fluor-bindingen problemer fordi den er så sterk at den er rett og slett blir veldig vanskelig å bryte ned. I tillegg forekommer karbon-fluor-bindinger ekstremt sjelden naturlig, så det finnes nesten ingen nedbrytningsmekanismer i naturen. Derfor kalles ofte fluorerte molekyler for evighetskjemikalier som forblir i naturen i veldig lang tid hvis de slippes ut. I områder rundt skianlegg er det påvist høye verdier av fluorerte forbindelser. Også i menneskekroppen har fluorerte hydrokarboner veldig lang nedbrytningstid og kan være både hormonforstyrrende og kreftfremkallende.

Fluorforbud 

Det er ikke bare i vinteridrett at fluorerte hydrokarboner har vært brukt. De vanligste andre eksemplene er i vannavstøtende tekstiler og i brannslukning av drivstoffbranner, og her er totale mengdene mye større enn i skismøring. For å redusere utslippene har både EU og flere nasjonale myndigheter startet arbeidet med å forby produksjon og salg av disse stoffene. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har siden 2018 forsøkt å innføre et fluorforbud, men utfordringer med å utvikle en pålitelig testmetode for håndheving har utsatt forbudet gang på gang. For sesongen 2022/2023 er det et forbud mot det som kalles C8-fluor, altså fluorerte karbonkjeder med åtte karbonatomer. 

Alternativer for fremtiden for rettferdig konkurranse og miljøvennlig skisport

Målet for fremtiden er et fullstendig fluorforbud - manglende håndheving vil potensielt gi veldig store utslag hvis noen velger å jukse. Det kan skisseres flere alternativer for fremtiden som sikrer rettferdig konkurranse og miljøvennlig skisport i fremtida:

  1. Når testmetodikken er fullstendig utviklet innføres fullt fluorforbud. Det er høye krav til rettssikkerhet i idretten og dersom noen skal straffes for juks må det kunne bevises utover enhver tvil at utøveren har gått på ski med fluorsmøring. Det må også kunne bevises at skiene ikke er blitt kontaminert med fluor fra f.eks. en annen utøver.
  2. Det utvikles fluorfrie glidprodukter som har bedre glid enn de gamle fluorsmøringene. På enkelte fører er dette allerede oppnådd, men på de vanskelige førene er fortsatt fluor i en klasse for seg selv.
  3. Dersom man er villige til å endre hvordan konkurransene gjennomføres så går det an å gjennomføre konkurranser hvor man også kontrollerer prosessen hvor skiene smøres. Dette kan gjøres ved at utøverne er nødt til å smøre sine egne ski med utlevert utstyr og produkter før start. Et slikt konkurranseformat ville også gitt små skinasjoner som har mindre ressurser bedre sjanser til å konkurrere med store nasjoner som Norge.

Les mer!

Har du lyst til å lære mer om de kjemiske termene brukt i denne artikkelen? Sjekk ut lenkene under.