Snøpreparering for alpine grener

Preparering av nedfarter

Preparering av nedfartene er avgjørende for kvaliteten på skiopplevelsen, og avgjørende for å sikre så rettferdige forhold som mulig for en konkurranse.

Uansett bakkestørrelse og utforming, kreves det moderne prepareringsutstyr. Det er beltegående prepareringsmaskiner med arbeidsbredde fra 3,5 m til 7 m og motorstørrelse fra 200-550 hk. For å arbeide i svært bratt terreng og på hopp kreves vinsj. I tillegg kan det monteres diverse spesialutstyr.

For å få en god og slitesterk såle er det viktig å behandle den første snøen på riktig måte, enten den kommer i form av natursnø, eller om det er snø som produseres ved hjelp av snøsystem.

Første snøfall

Når første solide snøfall med snødybde fra 15 til 30 cm blir liggende, er det vanlig å få pakket denne snøen til bakken for å etablere en såle. Det er viktig ikke å starte for tidlig med preppemaskin for å unngå å rive opp gress og stein i snøen fra bakken. Man må være veldig forsiktig ved bruk av fres, dersom det er nødvendig å benytte den. Fresdybden må holdes på et minimum med så lite trykk på som mulig.

Dosing av kunstsnø

Dette kan innebære mye jobb og er tildels vanskelig og tidkrevende om snøkvaliteten er dårlig og terrenget bratt. Preparering av kunstsnø starter allerede ved forberedelse til snølegging. Riktig mengde produsert snø på riktig plass er avgjørende for at resultatet skal bli bra. Snøen bør lages lenger opp i bakken enn der den skal doses, slik at den kan skyves nedover eller på skrå nedover. Dersom snøen lages våt, bør den hvile i 1-2 dager før den skyves utover. Normalt legges snøen utover med 40 til 60 cm dybde og noen ganger dypere dersom slitasjen er stor.

Preparering ved forberedelse til renn

Ved avvikling av alpinrenn har anleggets personell som regel ansvar for å levere bakken ferdig grunnpreparert. Det betyr at arrangørene har ansvar for å gjøre de siste forberedelsene dersom nødvendig. Arrangør og driftspersonell i anlegget samarbeider om preparering i denne fasen, og det er gjerne deres lokalkunnskap om vær og bakkeforhold som er avgjørende når beslutninger tas, men det er altså arrangøren som skal ta de endelige beslutninger.

Ved fartsrenn (Super-G og Utfor) er det kritisk viktig å behandle traseen på riktig måte, slik at evt. nysnø fjernes uten at sålen ødelegges. Her må også anleggets mannskap som disponerer tyngre preppeutstyr og arrangørens bakkemannskap samarbeide godt.

Ved mildvær og regn melder gjerne spørsmålet seg om traseen bør saltes.

Ved enkelte renn velger man balking for å sikre en hard og slitesterk såle slik at løypa skal by på mest mulig like forhold fra første til siste løper. Både salting og balking er «sjokkbehandling» av snøen som krever grundig vurdering før man iverksetter.

Ved tekniske renn er man også avhengig av en svært god såle for at løypa skal yte hver løper mest mulig rettferdighet. Ved preparering til renn må man unngå lagdeling av snøen slik at utøverne kjører gjennom et hardt lag og kommer ned på løsere snø under. Da skapes «hull» i sålen som både er farlig og vanskelig å reparere under konkurransen. Ved å vende de øverste 30 cm grundig, oppnår man en homogen snømasse som forebygger slike hulldannelser. Dette bør gjøres selv om man har tenkt å injisere vann for frysing eller salting.

Salting

Salt binder våt snø og bidrar til konservering og bedre forhold. Man må imidlertid være forsiktig med bruk av salt, da snøen lett går i «oppløsning» etter denne type behandling.

Der man ønsker å få øverste snølaget til å feste seg til sålen, kan man bruke ulike tilsetningsstoffer for å binde snøen, men det mest brukte alternativet er havsalt som er grovkornet salt. Ved denne behandlingen begynner man med en grunnsalting og følger opp med ettersalting. Etter salting bør bakken ligge urørt i 10-15 minutter.

Fremgangsmåte:

Etter at traseen er stukket, sklir man gjennom før salting. Deretter saltes det fra toppen og nedover. Etter 10-15 minutter bør man skli igjennom og sjekke kvaliteten på saltingen. Dersom snøen ikke er fuktig nok, vil saltingen ha motsatt effekt. Jo våtere snøen er, jo mer salt tåler den. En vanlig slalåmløype tåler maksimum 400 kg, og dobbel mengde bør beregnes til en storslalåmløype.

For å jobbe inn saltet i snøen må man ha river og skuffer i beredskap. Gummihansker egner seg best, og bruk gjerne et båtformet øsekar.

Alternativ til salt er PTX. Noen foretrekker dette stoffet når man har våt og halvtørr snø.

Hva er homologering?

Homologering er godkjenning av nedfarter for konkurranser.

For å kunne arrangere internasjonale alpinkonkurranser, må anleggene ha internasjonal godkjenning ( FIS - homologering).

Slik godkjenning forutsetter at anlegget oppfyller minimumskrav som til enhver tid gjelder i forhold til:

• Høydeforskjell og terreng for de enkelte konkurransetyper
• Krav til heiskapasitet
• Til sikring og polstring
• Til nedgravde kabler fra start til målområdet
• Tidtakerutstyr, etc.
   

NSFs alpine rennreglemet § 650 omhandler flere detaljer om homologering:

Norges Skiforbund: Grenreglement - skiforbundet.no