Vinterstid prepareres ofte turløyper for ski, og det kan være utfordrende å holde både skiløpere og gående fornøyde. Skiløpere ønsker at gående skal unngå disse den korte tiden det er snø, mens de gående ønsker at skiløpere skal vise mer hensyn til allemannsretten. Hva gjelder egentlig? Og finnes det en løsning der begge grupper blir fornøyde? Det ser vi nærmere på i dette verktøyet!
Hvilke rettigheter gir allemannsretten?
Bak den til tider noe betente konflikten som hvert år ser dagens lys etter første snøfall, finner vi allemannsretten. Allemannsretten har vært en svært betydningsfull rettighet for nordmenn i lang tid, og gir oss mulighet og rett til å ferdes i all utmark, så fremt vi tar hensyn til grunneier, hverandre, planter og dyr. Dette er en fantastisk rettighet, og gjør det mulig for oss å ferdes alle steder som ikke er regulert som innmark - altså det meste av skog, fjell, myr og kystområder.
Men allemannsretten er på mange måter også problematisk, for den gir ikke noen tydelige avgrensinger, og baserer seg i stor grad på skjønnsmessige vurderinger. Dette kan skape konflikt, særlig når mange ulike brukergrupper krever sin plass. For allemannsretten skiller ikke mellom årstider og underlag når den gir alle rett til å ferdes til fots eller på ski. I stedet gir den deg rett til å ferdes overalt der du selv vil, og i denne sammenheng gjelder dette også skiløypene.
Allemannsretten legger altså opp til at både gående og skiløpere kan nytte løypene, men dessverre kan man ikke sette to streker under den konklusjonen. Det er mer komplekst enn som så.
Ikke lov å ødelegge
Allemannsretten slår nemlig fast at det ikke er tillatt å ødelegge for andre, at man til enhver tid skal ta hensyn til hverandre og ressursene brukt for å anlegge veier/løyper. Dette kan tolkes dithen at man som gående bør holde seg unna preparerte skispor som kan bli ødelagt, både for å ta hensyn til skigåere, men også for å ta hensyn til de som har laget skiløypene. Det er nemlig svært kostbart å preparere løyper, og finansieringen er som regel i stor grad basert på kommunale tilskudd og dugnad. Det kan derfor være fornuftig å heller legge gåturen til andre steder enn skiløypa, men vurderingen krever skjønn.
At allemannsretten legger til rette for så allsidig aktivitet overalt, har gjort at konfliktnivået er like stort hver skisesong. Av den grunn har en rekke ivrige ildsjeler, kommuner og grunneiere prøvd å utarbeide kompromisser, der alle parter har blitt forsøkt prioritert. Løsningene er mange og under presenteres noen av dem.
Et eget spor til gående i Stryn og Trondheim
Eget spor for gående
Etter mange år med konflikt, hadde løypekjører Arvid Hatledal i Stryn sett seg lei kranglinga mellom skigåere og folk til fots i løypene han hver dag kjørte opp. For å prøve å finne en god løsning for begge brukergrupper, valgte han å prioritere begge like mye, ettersom han mener det er svært verdifullt at alle kommer seg ut i løypene, uavhengig av hva man har på beina.
For å gjøre begge grupper til lags, valgte han å opparbeide et eget spor for de gående, som kom i tillegg til både klassisksporene og skøytetraseen i midten. For at brukerne skulle overholde de ulike traseene, ble det investert betydelige beløp i store og tydelige skilt som skilte løypene fra hverandre. På den måten var det ingen tvil om hvor i løypa du tilhørte, avhengig av hva du hadde på beina.
Løsningen fungerte svært godt, og tilbakemeldingene fra brukerne var så å si nesten utelukkende positive. Trivselen i løypa økte drastisk, og konfliktene mellom de ulike gruppene var få.
Til tross for at dette fungerte godt i Stryn, er det ingen garanti for at dette er mulig å få til andre steder. Et slikt tiltak forutsetter nemlig rikelig med både snø og plass, noe det er nok av i Vestlandsbygda. Slik er det imidlertid ikke overalt i landet. Mange steder er det både snøfattig og smalt, og derav behov for andre løsninger.
Plass til alle i Strindamarka
Et annet sted dette tiltaket har blitt brukt er i Strindamarka, som ligger på østsiden av Trondheim. Her bestemte kommunen seg også for å kjøre opp bredere løyper, samt investere i informerende skilt. Det oppstår fremdeles konflikter, men langt færre enn hva det var for noen år siden.
Et av de viktigste formålene med skiltene er å vise at gående skal holde seg til sidepartiene av løypa, ikke i midten hvor det er forbeholdt plass til skøying. Om gående holder seg til sideområdene gjør de mye mindre skade på skiløypene, og skigåere viser langt mer forståelse.
Hvordan lage brede nok løyper for alle?
Som vi har sett i blant annet Stryn, finnes det en del løypelag som forsøker å lage løyper så brede at de gir rom for alle. Dette krever imidlertid både plass og nok snø, men om man har dette, kan en slik løsning være meget god. Her kommer noen av de matematiske dimensjonene som ligger bak gode løyper!
I følge Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbunds felles veileder bør lysløyper være omtrent 5-6 meter brede. I tillegg kommer det grøft som utgjør 60-90 cm [1]. Dersom man ønsker å inkludere en trasé for de gående, bør denne være minst 2 meter bred. Det gir 7-8 meter totalt + grøft. En såpass betydelig bredde krever en god del grunnarbeid, areal og kapital.
Gevinsten er likevel stor: Slike løyper gir rom for både skigåere, gående og parautøvere i kjelke. Det anbefales at særlig populære utfartsløyper anlegges på denne måten, da disse brukes mye og investeringen på den måten er verdt det.
Brøytede skogsbilveier gir gående nye utfartssteder i Oslomarka
Oslomarka inneholder et av Norges mest omfattende løypenett, med langt over 300 km preparerte løyper. Det er Skiforeningen som står for all drift av løypene innenfor Oslo kommunes grenser, der de kjører etter avtaler med en rekke grunneiere.
Ikke mulig med bredere løyper
Flere av disse grunneierne ønsker så smale løyper som mulig, slik at tremasse ikke går til spille. Dette har satt en effektiv stopper for planene om å etablere bredere løyper, slik at også de gående skulle få plass. Skiforeningen er nemlig tydelige på at de kun ønsker skigåere i sine løyper, der løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff sier: "Allemannsretten sier at man skal fare hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet – og om man ødelegger skiløypene så kan man jo ikke si at dette er oppfylt".
Marka til fots
For å likevel legge til rette for de gående, har Skiforeningen i år oppdatert deres Markadatabase med oversikt over brøytede skogsbilveier. Der du før bare fikk opp løypetraseer, får du nå også opp disse gangbare veiene, og av kartet kan vi se at det nå finnes flere brøytede veier! Du finner denne oversikten ved å besøke linken under, samt velge kartlaget "brøytede veier".
Skiforeningen.no - markadatabasen med oversikt over brøytede veier
I tillegg til de markerte gåtraseene, brøyter kommunen en rekke skogsbilveier rundt om i Oslomarka. Det er også opparbeidet en rekke turstier med belysning rundt Sognsvann, i Maridalen og Fossum/Røa. Her har gående førsteprioritet, og kommunen oppfordrer til mer bruk av disse løypene.
Skiløype har blitt brøyta til gåløype i Trondheim
Trondheim kommune forvalter et særdeles rikt løypenett, med over 100 km skiløyper i området Bymarka. I mange av disse løypene har det vært et høyt konfliktnivå, særlig i løypene som ligger i nærhet til byområder og markastuer. I januar 2022 ble det av den grunn, i nært samarbeid med Trondheim Handicapidrettslag, foretatt endringer i driften av noen av løypene, i forsøk om å gi et tilbud til de gående.
Der det tidligere gikk skiløyper rundt Haukvatnet, har kommunen i 2021/2022-sesongen bestemt seg for å heller brøyte, slik at løypene er forbeholdt gående, funksjonshemmede i kjelke og brukere av spark. For å tilfredstille dette ønsket, bestemte kommunen seg for å ikke strø løypene, da dette muliggjør bruk av nettopp piggkjelke og spark. Traseen var opprinnelig en tilfartsåre til skianlegget Nilsbyen. For å sikre at skigåere fortsatt kommer seg til anlegget, har kommunen preparert en gammel traktorvei.
Enhet for idrett og friluftsliv i kommunen gleder seg til å se virkingen av prosjektet, som er et godt supplement til gåløypene som allerede er etablert ved Lian og Ferista.
Foto: Enhet for idrett og friluftsliv hos Trondheim kommune.
Løsning fra utlandet
Konflikten mellom gående og skiløpere er ikke et særnorsk fenomen, men forekommer stort sett alle steder det finnes skiløyper. De siste årene har imidlertid en rekke skidestinasjoner i Europa fattet tiltak, der flere av destinasjonene melder om at dette fungerer godt. Her får du lese om flere av dem!
Gode løyper for begge parter i Livigno
I fjellbygda Livigno i Italia hadde de over flere år måttet håndtere konflikten mellom gående og skiløpere, samt at løypekjørerne var lei spor etter sko i løypene de hadde kjørt. For å finne en løsning på problemet satte løypekjørerne, byadministrasjonen og turistdestinasjonen Livigno seg ned for å drodle. Mange ulike løsninger ble diskutert, med stort spenn i kostnad. Blant annet ble det vurdert å kjøre bredere skiløyper, der løypeskulderen skulle bli brukt som gåtrasé. Dette forslaget ble forkastet, da løypene i Livigno allerede er blant de bredeste i Europa, tidvis 10-12 meter i bredden. Å kjøre enda bredere løyper var problematisk på grunn av plassbehov. Tidligere forsøk hadde også vist deg at de gående ikke holdt seg i sin trasé, og benyttet skitraseen vel så mye som den dedikerte gåtraseen.
Deretter ble det diskutert hva som gjør at gående ønsker å bruke skiløypene - jo, de synes det er både deilig og behagelig å gå på det flate og hardpakkede dekket løypemaskinen gir. På bakgrunn av dette valgte Livigno å gå for det mest kostbare alternativet; å lage gode løyper for begge parter.
Gikk inn for det mest kostbare alternativet
Hver morgen kjøres først skiløypene på sitt sedvanlige vis, før løypemaskinen deretter kjører gåløyper. I gåløypene kjører maskinen med større trykk, slik at snøen blir mer kompakt, holder seg fast lenger og skiller seg ut fra skiløypene. I tillegg investerte Livigno i en rekke tydelige skilt og fargekodede løypestikker. Røde løypestikker er forbeholdt skiløypene, mens grønn brukes som farge i gåløypene. I tillegg til å opparbeide egne gåløyper, ble det også gjort forbudt å gå, sykle, kjøre snøscooter og ha med husdyr i skiløypa. Dette forbudet var det mest krevende, juridisk sett.
For å kunne forby all annen aktivitet enn skigåing i skiløypene, var eneste løsning å innføre betaling. Tanken var at dette kom til å fordrive de gående, som nå hadde fått egne, gratis gåtraseer. Dette har vist seg å fungere akkurat som håpet: Nå forekommer det aldri annen aktivitet enn skigåing i løypene.
Krever betaling tilsvarende parkeringskostnader i Norge
For nordmenn kan betaling for å bruke skiløyper høres avskrekkende og fremmed ut, et tema som vi har skrevet om tidligere på godeidrettsanlegg.no: Kan man ta betalt i langrennsanlegg?
Betaling er imidlertid langt mer vanlig i Mellom-Europa, og en forventet praksis. Livigno hadde i lang tid kjørt løyper uten betaling, så de ønsket av den grunn å ikke kreve inn for mye når de nå startet med betaling. Prisen per dag ble satt til 4 euro, mens den for medlemmer av skiklubber ble satt til 3 euro. Dersom du har FIS-lisens, altså er en aktiv skiløper, er prisen så lav som 2 euro. Dette er langt mindre enn hva det for eksempel koster å parkere ved utfartsparkeringer i Norge.
Tips til hensynsfull atferd
Det er fullt mulig å lage god stemning i løypene. Her følger noen tips!
Tips til kommuner
Kommuner rundt om i landet burde vurdere å legge bedre til rette for begge brukergrupper. Under følger noen tips for hvordan man kan gjøre dette!
Lag egne traseer for gående
Disse traseene bør være attraktive, i den forstand at de ligger godt til, og dekker et behov hos de gående. Slike behov kan være nærhet til byområder, tilfart til markastuer og nærhet til rasteplasser og rekreasjonsområder. Løyper som ligger avsidesliggende blir lite brukt, da gående også har lyst på en bolle på en markastue.
Informer godt om gåtraseene
På samme måte som det lages gode løypekart for skigåere, bør det også lages gode kart for de gående. Dette øker bruken av gåløyper, og reduserer gåing i skiløyper.
Tips til gående
Allemannsretten sier at du til enhver tid har lov til å ferdes som du vil i all utmark, så lenge du viser hensyn. Men hva innebærer dette? Her kommer noen nyttige tips!
Unngå å gå i skiløyper rett etter snøfall
Rett etter snøfall er skiløypene ofte myke, og spor fra skotøy setter dype merker. Dette fører til mange fall hvert år, særlig blant unge brukere.
Unngå å gå i skiløyper når det er begrensete muligheter.
Tidlig på sesongen vil det ofte være et begrenset utvalg av skiløyper som er mulig å benytte. La disse løypene være forbeholdt skiløpere til det kommer mer snø.
Om du vil gå i skiløyper, vent til det er kaldt og hardpakket.
Hardpakkede løyper bærer mye mindre preg av gåing enn nypreparerte, og tåler bruk fra begge grupper langt bedre.
Sist, men ikke minst
Gjør en vurdering på hvorvidt du kan gå et annet sted. Skiløyper er svært kostbare å lage, så la sporene dine synes så lite som mulig. På den måten blir stemningen i marka langt bedre!
Tips til skigåere
Selv om skiløypene er laget for skigåere, finnes det også tips som skigåere bør ta med seg på turen. Det viktigste tipset er å vise hensyn til de som velger å gå i løypene, samt oppfordre dem til å bruke sidepartiene av løypa til sin ferdsel.
Kilder
1. Talle, Olav. Veileder skianlegg for langrenn og skiskyting. Oslo: Kultur- og kirkedepartementet, Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund; 2007. Tilgjengelig fra: https://www.godeidrettsanlegg.no/sites/default/files/bilder/skianlegg-veileder-7mars2007%20%281%29.pdf
I tillegg til overnevnte kilde, rekkes det en stor takk til DNT og Stryn Løypelag for bildebidrag og informasjon, samt til Enhet for idrett og friluftsliv hos Trondheim kommune.
Artikkelen bygger også på samtaler med Hege Blichfeldt Sheriff, løypesjef i Skiforeningen, samt medarbeidere hos turistdestinasjonen Livigno og Livigno SnowFarm.
