Hva får oss til å ta miljøvennlige valg i hverdagen - og når vi er ute i naturen? En masteroppgave fra NTNU har kartlagt miljøvennlige handlinger blant friluftslivsutøvere og fant at en sterk tilknytning til naturen øker sannsynligheten for å ta miljøvennlige valg. Tilgang til godt tilrettelagte og lett tilgjengelige friluftslivsanlegg er derfor viktig for å fremme en grønnere befolkning.
Bakgrunn for oppgaven
Norge er kjent for sin storslåtte natur og sterke friluftslivstradisjoner. For å sikre videreføringen av disse tradisjonene og bevare den norske naturen, er det helt nødvendig med utslippsreduserende tiltak på alle nivåer i samfunnet, inkludert endringer i individuell atferd.
Forskning viser at fritidsforbruk utgjør en betydelig del av nordmenns klimaavtrykk, og at friluftsliv er blant de mest energikrevende fritidsaktivitetene på individnivå. Faktisk har friluftsliv et høyere klimaavtrykk per individ enn lagidretter som fotball, håndball og volleyball, mye på grunn av utstyrsforbruk og transportvaner. Likevel ser mange friluftslivsentusiaster på seg selv som mer miljøbevisste enn de som ikke deltar i friluftslivsaktivitet, til tross for at forskning viser at dette ofte ikke stemmer.
Med dette som utgangspunkt ble det i denne studien undersøkt hvilke miljøvennlige handlinger friluftslivsutøvere gjennomfører både i hverdagen og når de er ute i naturen, og hvilke faktorer som påvirker disse handlingene.
Hvordan har arbeidet med oppgaven blitt utført?
Studien er basert på en digital spørreundersøkelse som ble sendt ut til ulike Facebook-grupper for friluftslivsinteresserte personer i Norge. 283 personer deltok, og dataene ble analysert ved hjelp av statistiske analyser. Spørsmålene kartla blant annet deltagernes forhold til friluftsliv og natur, hvor ofte deltakerne utførte miljøvennlige handlinger, i tillegg til ulike psykologiske aspekter for å bedre kunne forstå forholdet mellom holdningene og handlingene til deltagerne.
Oppgavens funn
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at mange friluftslivsutøvere utfører miljøvennlige handlinger, men hovedsakelig såkalt "lavkostnadsatferd", som krever liten innsats, for eksempel kildesortering. Mer krevende tiltak, som å bytte ut privatbil med sykkel eller kollektivtransport, gjennomføres sjeldnere. Slike handlinger, kjent som "høykostnadsatferd", blir ofte nedprioritert på grunn av høyere kostnader i form av tid og komfort.
Et sentralt funn som er relevant i en anleggskontekst er den sterke sammenhengen mellom "naturtilhørighet" og miljøvennlig atferd. De med sterk opplevelse av tilhørighet til naturen er mer tilbøyelige til å ta miljøvennlige valg, både i hverdagen og under friluftsaktiviteter. Tidligere forskning viser at tilhørighet til naturen styrkes gjennom tid tilbrakt utendørs.
Kombinasjonen av dette funnet og tidligere forskning, sammen med tidligere forskning som viser at naturtilhørighet styrkes gjennom tid tilbragt utendørs, understreker viktigheten av å tilrettelegge for friluftslivsaktivitet for å fremme miljøvennlig atferd. Offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner må derfor fortsette å sørge for god tilgang til grønne områder og godt tilrettelagte friluftsanlegg, slik at den norske befolkningen kan tilbringe tid og oppleve naturen, utvikle sterkere naturtilhørighet, og dermed øke sannsynligheten for å ta miljøvennlige valg.
Oppgavens relevans
Denne studien er relevant for alle som arbeider med friluftsliv, byplanlegging og miljøpolitikk. Resultatene indikerer at å styrke folks tilhørighet til naturen, gjennom friluftslivsdeltagelse, kan være en nøkkel til å fremme miljøvennlig atferd – noe som er avgjørende for å bevare både norsk natur og friluftslivstradisjoner.
Å investere i tiltak som gjør naturen mer tilgjengelig, er et effektivt virkemiddel for å styrke denne tilhørigheten. Slike tiltak eksisterer og gjennomføres allerede, men funnene i denne studien understreker behovet for å opprettholde, og eventuelt øke, støtten til eksisterende ordninger.
Tilrettelegging for friluftslivet kan innebære å etablere flere naturvennlige friluftslivsanlegg og "grønne lunger" i urbane områder, der avstanden til naturen ofte er stor. Dette vil kunne sikre at fysisk avstand ikke blir en barriere for deltagelse. Det er imidlertid viktig å påpeke at tilretteleggingen skjer på naturens premisser, slik at både naturen og miljøet ivaretas. Selv enkle tiltak som tydelig skilting, merking og informasjon om friluftsområder kan senke terskelen slik at flere oppsøker naturen oftere.
Les mer
Oppgaven kan lastes ned og leses i sin helhet via "Last ned eksternt"-boksen til høyre. Oppgaven lastes ned eksternt via NTNU Open; der finnes også mer informasjon om oppgaven.
Referanser
Referansene som er nevnt i denne referanselisten, er inkludert med bakgrunn i sammendragets innhold. Den fullstendige referanselisten finnes i den komplette masteroppgaven.
- Becken, S. (2004). How Tourists and Tourism Experts Perceive Climate Change and Carbonoffsetting Schemes. Journal of Sustainable Tourism, 12(4), 332-345. https://doi.org/10.1080/09669580408667241
- Duffy, B., Malcolm, F., May, G., Whwelett, K., & Haggar, T. (2022). Public perceptions on climate change. Kings College London. https://www.kcl.ac.uk/policyinstitute/assets/peritia-climate-change%E2%80%8B.pdf
- Hille, J., Aall, C., & Klepp, I. G. (2007). Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk - en kartlegging. https://www.vestforsk.no/sites/default/files/migrate_files/rapport-1-07-fritidsbruk.pd
- Høyem, J. (2008). Miljøvennlig friluftsliv. Tidsskrift for samfunnsforskning. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2008-04-08
- IPCC. (2022). Climate Change 2022. Impacts, Adaptation and Vulnerability (WGII sixth assessment report). The Intergovernmental Panel on Climate Change. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg2/
- Langseth, T., & Vyff, A. (2021). Cultural Dissonance: Surfers' Environmental Attitudes and Actions. Frontiers in sports and active living, 3. https://doi.org/10.3389/fspor.2021.695048
- Mackay, C. M. L., & Schmitt, M. T. (2019). Do people who feel connected to nature do more to protect it? A meta-analysis. Journal of environmental psychology, 65, 101323. https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2019.101323
- Nisbet, E. K., Zelenski, J. M., & Murphy, S. A. (2009). The Nature Relatedness Scale: Linking Individuals' Connection With Nature to Environmental Concern and Behavior. Environment and behavior, 41(5), 715-740. https://doi.org/10.1177/0013916508318748
- SSB. (2021). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. https://www.ssb.no/kultur-ogfritid/idrett-og-friluftsliv/statistikk/idrett-og-friluftsliv-levekarsundersokelsen
- Whitburn, J., Linklater, W., & Abrahamse, W. (2020). Meta‐analysis of human connection to nature and proenvironmental behavior. Conserv Biol, 34(1), 180-193. https://doi.org/10.1111/cobi.13381
- Wicker, P. (2019). The carbon footprint of active sport participants. Sport management review, 22(4), 513-526. https://doi.org/10.1016/j.smr.2018.07.001
- Aall, C., Klepp, I. G., Engeset, A. B., Skuland, S. E., & Støa, E. (2011). Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and part of the problem. Leasure Studies(4). https://doi.org/10.1080/02614367.2011.589863