Brukerbetaling i langrennsanlegg er et omstridt tema i Norge. Friluftslovens utgangspunkt er at ferdsel i utmark skal være gratis. Samtidig kan kommunene gjennom plan- og bygningsloven regulere arealer til idrettsanlegg eller aktivitetsområder der det innkreves adgangsavgift. Løypeavgift handler både om rettsregler og om verdispørsmål.
Artikkelen er mer enn 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Friluftsloven § 14.(Avgift for adgang til friluftsområde) sier:
Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.
Det er ikke gratis å preparere skiløype
Når en ser på andre tilrettelagte treningstilbud for egenorganisert aktivitet (f.eks. alpinanlegg, treningssenter, svømmehall), må en som regel betale for å bruke disse anleggene. Så bør en ikke da også betale for å gå i skiløyper som har blitt tilrettelagt av løypemaskiner? Det er tross alt ikke gratis å lage perfekte «trikkeskinner» til skigåere.
Bildet under er fra Beitostølen i 2018, der en må en betale for å benytte løypene frem til 10. desember. Dette kan anses som både rett og rimelig siden løypene i hovedsak består av snø fra snølagring, og snølagring er som kjent ikke gratis (se f.eks rapport om optimalisert snølogistikk i forbindelse med VM i Granåsen 2021). I vårt naboland Sverige er det vanlig praksis å betale for å gå i preparerte løyper hele sesongen, men at en noen plasser senker denne avgiften når natursnøen kommer.
Parkeringsavgift for vedlikehold
Ofte er det parkeringsplass tilknyttet et skianlegg. Disse er ofte statlig sikrede friluftsområder med kommunal forvaltningsplan, basert på statlige retningslinjer. Her er ikke brukerbetaling tillatt, men parkeringsavgift for å dekke utgifter til vedlikehold av parkeringsplasser kan godtas i enkelttilfeller.
Et annet spørsmål er om langrennsløypene inngår som et idrettsanlegg regulert av kommunen gjennom plan- og bygningsloven. Da har kommunen en viss mulighet til å treffe beslutninger om hvordan utmarksarealet skal brukes.
Kort oppsummert
- Vurder om anlegget har sterk grad av tilrettelegging. Om det er et opparbeidet friluftsområde kan det gi åpning for brukerbetaling.
- Om det er parkeringsplass tilknyttet anlegget kan dette gi åpning for å ta parkeringsavgift.
- Prøv å få anlegget registrert som et idrettsanlegg. Da kan tilgang til anlegget bli regulert gjennom plan- og bygningsloven.
Les gjerne "Løypeavgift og allemannsrett - muligheter og begrensninger" på nettsidene til Tidsskriftet UTMARK" og "Ulovlig krav om betaling i skiløyper" av Norsk Friluftsliv.
