Vannområdet har kartlagt påfyll og avrenning av gummigranulat ved 30 kunstgressbaner i seks kommuner langs med Indre Oslofjord. Resultatene viste at mellom 3 og 5 tonn granulat tapes/etterfylles per år fra baner med vinterdrift, mens mellom 0,5 og 1 tonn tapes/etterfylles per år fra baner uten vinterdrift. Prøvetaking av bla vannveier, skog og gressarealer, viste at det ligger store mengder rundt banene og at dette etter hvert vaskes med overvannet.
Sammendrag fra rapporten
Vannområdet har kartlagt påfyll og avrenning av gummigranulat ved 30 kunstgressbaner i kommunene Asker, Bærum, Frogn, Hurum, Nesodden og Røyken, 27 av disse er i bruk om vinteren. Resultatene viste at mellom 3–5 tonn granulat tapes/etterfylles per år fra baner med vinterdrift, mens mellom 0,5 og 1 tonn tapes/etterfylles per år fra baner uten vinterdrift.
Prøvetaking av vannveier, skog, gressarealer og annen natur, viste at det ligger store mengder rundt banene og at dette etter hvert vaskes med overvannet til vassdrag nedstrøms banene.
Baner med vinterdrift
Baner som er i bruk om vinteren har et betydelig større utslipp av gummigranulat. Årsaken til dette er at det ved brøyting av banene fraktes mye granulat ut i brøytesnøen. Grad av undervarme har betydning, men i gjennomsnitt er utslippet mellom 3 og 5 tonn per bane. Det betyr at de 27 banene med vinterdrift i vannområdet samlet slipper ut mer enn 100 tonn granulat per år.
Beregninger viser at 30% av granulatet tilbakeføres til banen, 15 % blir med spillerne hjem og til garderobe, resten går til avfallsbehandling eller akkumuleres i nærliggende natur. Totalt antar en at 40 % av granulatet akkumuleres i naturen. Enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene.
Baner uten vinterdrift
Baner uten vinterdrift har et årlig tap av granulat på 0,5 og 1 tonn perr år. Den største andelen av dette følger med spillere ut av banen. Mellom 5 og 10 % av granulatet akkumuleres i naturen, enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene.
Resultater fra prøver av vann og jord ved banene
NIVA* og Nibio* har tatt prøver fra jord, overvann og vann i tilknytning til banene Nadderud og Hosle i Bærum, samt Føyka i Asker. Alle banene var ferdig ryddet for granulat rundt banen etter vinteren.
Ved Nadderuds østre bane ble det påvist inntil 10 kg granulat per m2 jordareal ned til 5 cm dybde rundt banen. I Nadderudbekken (som overvann fra banen dreneres til) ble det målt 3,6 g granulat per m2 bunnsedimentareal, mens det i østre del av Engervannet ble målt 0,7 g granulat per m2 bunnsedimenter. Granulatet var av typen SPR. Oppstrøms Nadderudbanene ligger Hoslebanen. Ved Oppstrøms Hoslebanen, i Eiksbekken, ble det ikke funnet granulat, mens det langs vestre side av Hoslebanen ble målt 3,7–3,8 kg granulat per m2 i en jorddybde på 5 cm. Granulatet var av typen EPDM. I Eiksbekken, nedstrøms banen ble det målt 1,7 g granulat per m2.
Mellom Føyka kunstgress og Drengdsrudbekken i Asker ble det målt 15 kg granulat per m2 etter vinteropprydding, og her var mengden ennå større ved 10 cm’s dyp. I bekken rett nedstrøms banen ble det målt 17,5 g/m2 bunnsedimenter. I Askerelva, et par meter nedstrøms der Drengsrudbekken renner inn i elva, ble det målt 80,3 g granulat/m2 i bunnsedimentene, og i østre del av Bondivannet ble det målt 49,2 g granulat per m2 bunnsediment. Granulatet var av typen SPR. Føyka legger brøytesnø på duk for å unngå utlekking av granulat til omkringliggende natur.
Langs E18 gjennom Asker ble det også tatt prøver av jord langs veibanen. Her ble det ikke funnet hverken gummigranulat eller mikroplast.
Avfallshåndtering
Det har vist seg at ingen av vannområdets lokale avfallsmottak tar imot granulatavfallet hvis det ikke er fritt for forurensninger (søppel, gress, jord, grus og stein). De lokale mottakene leverer videre til større mottak i Oslo og i Drammen. Mange av klubbene melder at de ikke har kapasitet til å sikte granulatet rent for gress, jord, grus og stein og at de dermed har problemer med å få levert avfallet. Ofte avvises de av de lokale mottaksanleggene og må dermed reise langt for å levere avfallet. Alternativet er ofte at avfallet blir stående i sekker til sekken revner og innholdet vaskes bort i forbindelse med nedbør. I noen tilfeller selges granulatet videre til hesteeiere i nærområdet. Det finnes ca. 10 staller i vannområdet der gummigranulat fra fotballbaner brukes som underlag på ridebanene.
Tiltak for å unngå utslipp
Resultatene fra prosjektet viste at granulatutslipp fra kunstgressbaner er et stort lokalt miljøproblem. Likevel er det en rekke tiltak som kan iverksettes for å redusere tap av granulat. Asfaltlegging rundt banene med en sone på 4 meter utenfor sidelinjene og bak mållinjen som avsluttes med en kant, kan i stor grad holde granulatet innenfor banesystemet hvis det måkes med skjær og ikke fres. Dette krever god drenering på banen og god oppsamling av granulat i drenskummer. I tillegg bør det bygges rister over betongraver ved «inngangene» til banen, slik at spillere kan riste av seg granulat etter bruk av banen. En annen løsning er å bruke en mindre del av banen til snøopplag i løpet av vinteren. Baner som ikke brukes til elitespill bør pålegges dette, for da unngås ikke bare spredning utenfor banen, granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke grises til med gress, grus og stein. Mange baner bruker en solid fiberduk til oppsamling av brøytesnø og granulat. Dette er ingen optimal metode da det vanligvis lekker en del granulat ut fra duken ifm brøytingen og ifm snøsmelting. I tillegg medfører denne løsningen mer forurensning av søppel, gress, grus og stein. Vegetasjon under kan dessuten spire gjennom duken.
Baner med vinterdrift bør harves, dyprenses og slåddes før snøfall for å redusere utslipp. I tillegg er det viktig å starte brøyting av banene så tidlig som mulig ifm snøfall. Uansett banetype må det ikke brukes fres på banen, bruk av skjær er nødvendig for å ha kontroll på brøytesnøen.
Granulatfrie baner
Granulatfrie baner er et alternativ men hittil er det kun Haslum i Bærum som har 3 baner med sand i stedet for granulat, samt en bane på Føyka i Asker, som har kork i stedet for granulat. Banene har ikke vært lenge i drift, men mye tyder på at de fungerer godt til breddeidrett. En ulempe er at investeringskostnadene for disse banene er høyere enn konvensjonelle kunstgressbaner.
Anbefaling/konklusjon
Breddeidrett og nye baner: Med bakgrunn i opplysningene denne rapporten avdekker, anbefales det at kunstgressbaner som skal rehabiliteres, samt nye kunstgressbaner, benytter andre materialer enn gummigranulat.
Elitefotball og eksisterende breddeidrettsbaner: Disse må gjennomføre tiltak som sikrer at minst mulig granulat fjernes fra banen, både ved å etablere løsninger for oppsamling langs banene, ved å forbedre driftsrutinene og ved å rense fottøy etter bruk av banen.
Anbefalte løsninger for oppsamling av granulat langs banene:
- Minst 4 meter asfalt utenfor banens sidelinjer og bak mållinjene. Asfalten avsluttes med en kant. Måking med skjær og ikke fres. Dette krever god oppsamlingløsning for granulat i drenskummer. En god start for å redusere utslipp er å pålegge klubbene å bruke skjær.
- Bruke en mindre del av banen til snøopplag i løpet av vinteren. Dette er den mest optimale løsningen, for da unngås ikke bare spredning utenfor banen, men granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke grises til med gress, grus og stein.
For begge løsningene over må det være oppsamlingskurver for granulat i overvannskummene, og det må bygges rister over betonggraver ved «inngangene» til banen, slik at spillere kan riste av seg granulat etter bruk av banen. Følges disse prinsippene kan banen driftes som et lukket system og granulatutslipp unngås.
* Kilder ligger i rapporten
