Oversiktsbilde av anlegget der man ser halve løpebanen en løpegrop og andre forhøyete elementer.
Bilde som viser treningsapparater og en sandgrop
Bilde av en bakke med kunstgress for å løpe opp og ned
Kart over anlegget og flere inngangsporter
Løpegrop

Innovative idrettsanlegg i Danmark: Athletics Exploratorium

Bli med inn i et av verdens mest innovative friidrettsanlegg!

I forbindelse med den internasjonale IAKS-konferansen i Odense 5.-6. oktober tok GIA-teamet turen til det prisvinnende anlegget Athletics Exploratorium i Odense. Anlegget vant gull under IOC/IAKS awards 2015, for dets innovative og kreative design.

Et annerledes friidrettsanlegg

Årets IAKS-konferanse ble avholdt ved Syddansk Universitet (SDU) i Odense, vegg i vegg med det prisvinnende friidrettsanlegget Athletics Exploratorium, som ble kåret til årets idrettsanlegg under IOC/IAKS Awards 2015. Athletics Exploratorium er et anlegg som tørr å bryte med etablerte tradisjoner, og leker med forståelsen for hvordan løp-, hopp- og kasteaktiviteter kan gjennomføres.

Da det gamle og utslitte friidrettsanlegget ved SDU skulle totalrenoveres, fikk Keingart arkitekter i oppgave av Odense kommune, SDU og LOA-fonden å bygge et "atletik experimentarium" med utgangspunkt i det gamle friidrettsanlegget. Fra før av fantes det et innendørs friidrettsanlegg i byen, så nødvendigheten av et nytt konkurranseanlegg var ikke til stede. Av den grunn fikk arkitekten fritt spillerom til å lage et innovativt og utradisjonelt anlegg, med mål om å nå flere brukergrupper. Det har gitt gode resultater, med godt besøk og en ny og bred brukergruppe.

I løpet av GIA-teamets korte befaring av anlegget, kunne vi observere alt fra mosjonister til profesjonelle triatleter, fra barn som leker i hinderløypen til studenter som løper intervaller, fra organiserte trimgrupper i treningsparken til en dyktig freestyle-fotballtrikser i et av anleggets friarealer.

Videofil
GIA-teamet kosete seg på anlegget. Foto: Øyvind Løkke Vie og Ole Jørgen Arenth.

 

Et anlegg som inviterer til aktivitet

Arkitektene bak anlegget trekker frem et utvalg hovedfokus: Å gjøre bevegelse fristende og senke barrieren for bevegelse, hvordan få inaktive aktive, og hvordan gjøre idrett og fysisk aktivitet til en integrert del av hverdagslivet?

Anlegget er derfor et åpent anlegg – tilgjengelig for alle, 24 timer i døgnet – med flere «inngangsporter». Løpebanen strekker sine armer ut mot parkeringsplassen på den ene siden, og inn på SDUs campusområde på den andre. Ved å trykke på en knapp kan man skru på lyskasterne i 45 minutter av gangen, noe som muliggjør aktivitet til alle døgnets tider. Langs den ene langsiden av løpebanen er det tilrettelagt for park og piknikareal. Formålet ved dette området er å skape en inviterende og sosial møteplass, og dermed senke terskelen for å komme seg opp til anlegget. 

Kart over anlegget og flere inngangsporter
Anlegget har flere inngangsporter som inviterer brukeren inn til anlegget. Foto: Øyvind Løkke Vie

"To dare", "to master", "to fail"

Anlegget er utformet etter tre grunnideer: "to dare", "to master" og "to fail". Med dette menes det at det skal være et anlegg hvor det skal være rom for å feile. Ved å skape rom for å feile, skaper man også rom for å utfordre seg selv og tørre å prøve på det som er litt vanskeligere enn det man før har klart, og etter hvert mestre. Anlegget har derfor en rekke ulike aktiviteter og utfordringer med ulik vanskelighetsgrad, som stiller krav til ulike fysiske ferdigheter, med det formål at alle skal kunne finne utfordringer tilpasset eget ferdighetsnivå.

Anleggets utforming

Anlegget er et friidrettsanlegg på 20 000m2 og ligger plassert rett utenfor universitetet i Odense. Anleggets brukergruppe strekker seg fra lekende barn til profesjonelle triatleter til mosjonerende eldre. Året etter at anlegget sto ferdig i 2014 var det 15 000 brukere av anlegget. Ser man anlegget ovenifra vil man kunne observere at anlegget er utformet etter inspirasjon fra "pinball"-spill, hvor anleggets sørlige del innholder mer åpne, asfalterte områder som gradvis blir "villere" dess lenger inn i anlegget man kommer. 

Som anleggets navn tilsier, er dette et anlegg hvor det er rom for å utforske måter å bevege seg på. Et grunnleggende konsept i utviklingen av anlegget var å tenke nytt rundt grunnleggende aktiviteter som løp, hopp og kast. Anlegget består derfor av både tradisjonelle og alternative friidrettsfasiliteter som på ulike vis utfordrer brukernes løp-, hopp- og kastferdigheter. 

Anleggets innhold

Anlegget inneholder en rekke ulike fasiliteter. Samtlige av fasilitetene har minimum to baner, noe som gjør at brukeren ikke bare kan konkurrere med seg selv, men også mot sine venner.

Fasiliteter for løping

  • 400 meter tradisjonell løpebane i syntetisk materiale. Seks baner strekker seg rundt hele banen, i tillegg er det anlagt to ekstra baner langs ene langsiden. De fire innerste banene er benytter seg av kunststoffdekke. De ytterste banene er bygget i betong, noe som gjør anlegget mer egnet for rullestolbrukere, syklister og rulleskøyter. Rundbanen er utstyrt med lyshare. 
  • Alternativ løpebaner i syntetisk dekke: I tillegg til den tradisjonelle 400m rundbanen har man anlagt løpebaner på tvers av indre bane, noe som gir brukeren mulighet til å variere løypevalget etter eget ønske. 
  • Hinderløype: I anleggets indre del er det bygget en "off-track" løpe/hinderløype som slynger seg over flere mindre hauger og voller, med flere ulike hinder på veien. Hinderløypen er designet med inspirasjon fra militære hinderløyper, i tillegg til et par parkourelementer. Her får brukeren testet sin balanse og koordinative ferdigheter gjennom flere ulike utfordringer av varierende vanskelighetsgrad.  
  • Løpegrop: I anleggets kjerne finner man en løpegrop. Her kan brukeren teste ut sentrifugalkreftene 
Friidrettsbane
De ytterste banene av rundbanen er av hardere materiale for å være bedre tilrettelagt for rullestolbrukere. Lyshare-system på innsiden av bane 1. Foto: Øyvind Løkke Vie
3 elementer fra hinderløype
Hinderløypen har hentet inspirasjon fra både parkour og militære hinderløyper. Foto: Øyvind Løkke Vie
Balansebro og hengebro
Hinderløypen går over både en balansebro og en hengebro Foto: Øyvind Løkke Vie
Løpegrop
Anleggets midtpunkt er den karakteristiske løpegropen. Foto: Øyvind Løkke Vie

Fasiliteter for hopp

  • Anlegget inneholder muligheter for tradisjonelle hoppøvelser som lengde, tresteg og høydehopp. 
  • Høydehopp/Hopp fra 2 meter: Høydehoppanlegg er bygget inn i en av anleggets voller. Fra vollen har man mulighet til å hoppe ned på hoppmatten fra ulike høyder, noe som gjør at anlegget blant annet blir benyttet til å øve på landing/fallteknikker i parkour. 
  • Hopp i sandgrop: I tillegg til de tradisjonelle hoppfasilitetene har anlegget flere sandarealer som byr på kreative utfordringer.
  • Vertikal hopp/spenstmåler: Ved anleggets friarealer kan brukeren teste sin vertikale spenst med to spenstmålingsstativer. 
Fasiliteter til hoppøvelse
Spenstmåler (venstre), spenstmåler og fitnesspark (midt), oppmerking til test av horisontal spenst, samt hoppmatte i bakgrunnen (høyre), Foto: Øyvind Løkke Vie
Hoppareal med sandgrop
Anlegget har flere sandgroper som kan brukes til ulike hopp- og balanseaktiviteter Foto: Øyvind Løkke Vie

Fasiliteter for kast

  • Kulestøtanlegg: Anlegget har kun et anlegg for kastaktiviteter i form av sitt innovative kulestøtanlegg. Anlegget har fire kastringer for kulestøt, men i stedet for å kaste kulen ut mot en flate, for så å måtte gå og hente den igjen, har arkitektene også her tenkt innovativt: Her kastes det i motbakke. På denne måten triller kulen tilbake til kaster. Bakken er dekt med gummimateriele, og den nedre delen av bakken er forsterket med en trebjelke for å hindre at kulen triller ned på kasteren. Ved hjelp fra en ingeniør har man beregnet hvor langt et kast ville vært på flat bakke, basert på kulens bevegelsesbane i luften. De hvite stripene gir brukeren en indikasjon på hvor langt kastet ville vært på et ordinært kastanlegg.
  • Grunnlaget bak valget av kun et anlegg for kastaktiviteter ligger i at man ønsket å utnytte banens indre flate som aktivitetsareal. Arealkrevende kastaaktiviteter som slegge, discos og spydkast ble derfor prioritert bort for å frigjøre plass til anleggets rike, indre aktivitetsjungel. 
Kulestøtanlegg med bakke
Kulestøtanlegget Foto: Øyvind Løkke Vie

Andre fasiliteter

  • Sosiale soner: Sosiale soner er en viktig del av anleggets utforming. På vollen ved den ene langssiden av rundbanen finner man flere samlingspunkt med benker og grill- og piknikarealer. På innsiden av kortsiden vendt mot universitet finner man også er samlingstelt, hvor det er mulig å holde seg tørr på våte dager. 
  • Fitnessapparat: Like ved samlingsteltet har man anlagt en trimpark med ulike apparater og stativer rettet mot styrketrening. 
  • Åpent område for fri aktivitet
  • Lysanlegg på tre ulike nivå: Nivå 1 består av et grunnleggende system som lyser opp enkelte deler av stadion. Nivå 2 består av lyssetting rundt 400m banen. Nivå 3 er et sterkere stadionlys som lyser opp hele anlegget. Dette anlegget kan skrus på manuelt av brukeren for 45 minutter av gangen, noe som muliggjør aktivitet til alle døgnets tider.
Idrettsanlegg med tribune
Det åpne, asfalterte området har både sosiale rom, fitnespark og oppmerkinger til ulike lekaktiviteter. Foto: Øyvind Løkke Vie

Et unikt anlegg med lokale tilpassinger

Bør man bygge flere eksakte kopier av Athletics Exploratorium? Svaret på dette spørsmålet er at man ikke bør bygge eksakte kopier, dels fordi selve utformingen er rettighetsbeskyttet, men også fordi Athletics Exploratorium er ment å være et unikt anlegg, tilpasset lokale forhold og behov. Det er derimot et anlegg det er verdt å hente inspirasjon fra ved byggingen av fremtidens anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Et av anleggets hovedstyrker er at det er tilpasset lokale forhold og behov, og skal man bygge noe tilsvarende andre steder må også disse anleggene tilpasses lokale forhold og behov.

Atletik experimentariet er ikke et konkurranseanlegg for friidrett, da Odense allerede har flere godkjente anlegg som dekker konkurranseidrettens behov. I motsetning til tradisjonelle konkurranseanlegg er dette et anlegg som i større grad inviterer til lek og utforskende fysisk aktivitet, samtidig som det kan brukes som trenings- og rekrutteringsanlegg for friidrettsdisipliner. At anlegget er egnet både som treningsanlegg og som rekreasjonsanlegg reflekteres i anleggets varierte brukergruppe, hvor man finner alt fra lekende barn til profesjonelle triatleter. Det er et anlegg som er velfungerende fordi det evner å appellere til det brede lag av befolkningen gjennom sin multifunksjonelle og holistiske tilnærming. Dette er noe av grunnen til at vi velger å trekke frem dette anlegget. Det er kreativt og innovativt i sin lek med vår tradisjonelle forståelse av friidrett, og kan på denne måten være en kilde til inspirasjon ved utformingen av fremtidige aktivitetsarenaer som har som hovedformål å favne om en bred brukergruppe.

Kilder/Les mer