Holmenkollen har siden den første hoppbakken åpnet i 1892 vært et yndet turistmål, samt en arena for de store vintermesterskapene. For å gjøre anlegget mer attraktivt gjennom hele året, har en sentral aktør i Holmenkollen, Skiforeningen, jobbet aktivt med å lage en 18-hulls bane for frisbeegolf (eller diskgolf, som det også kalles). Dette har vist seg å være en stor suksess! Anlegget er anbefalt av Norges studentidrettsforbund.
Bakgrunn
Frisbeegolfbaner i Norge
Frisbeegolf har vært en av de raskest voksende idrettene det siste tiåret, hvilket har medført at det har blitt bygget et stort antall baner for å dekke det store behovet. Byggeaktiviteten har vært så omfattende at man i 2017 oversteg antallet golfbaner i Norge og som en konsekvens kan man i dag kan spille frisbeegolf i stort sett alle Norges kommuner. Det viktigste bidraget til at det har vært mulig å bygge så mange baner, finner vi i at slike anlegg er relativt enkle å opparbeide, samt krever lite finansiering. Likevel er frisbeegolfanlegg komplekse, og krever derfor god planlegging.
Holmenkollen - mer enn bare vinteridrett
Skiforeningen ønsket å være en del av den store veksten, og hev seg på bølgen ved å etablere et komplett frisbeegolfanlegg i 2016. Anlegget passet også ypperlig inn i deres visjon om å gjøre nasjonalanlegget Holmenkollen til et helårsanlegg, samt øke bredden av aktiviteter i anlegget. Til nå hadde det store fokuset ligget på vinteridrettene og utøvelsen av disse på sommerstid. Skiforeningen ønsket nå å åpne for mer aktivitet som en del av deres satsning på egenorganisert idrett året rundt.
Behov i Oslo
I tillegg til at Skiforeningen ønsket å utvide tilbudet sitt, var det på denne tiden også stor underkapasitet når det gjaldt frisbeegolfanlegg rundt de store byene i Norge. Dette gjaldt særlig Oslo-området, så ideen om en komplett bane i nasjonalanlegget var jevnlig et ønske i frisbeemiljøet, allerede før prosjekteringen av anlegget startet.
Anlegget
Anlegget er plassert som en sentral del av Holmenkollen nasjonalarena, der kurvene er plassert ved siden av rulleskiløypa, på stadion og i publikumsområdene. De har med det blitt en viktig del av anlegget, og de mange kurvene er godt synlige over hele området.
Banen består av 18 hull, og er dermed en fullverdig frisbeegolfbane. Den ble designet og utformet av Lars Somby og Espen Møkkelgjerd, som begge er markante skikkelser i frisbeegolfmiljøet. Deres mål var å lage en bane som gir et bredt spekter av utfordringer for spillerne, der både nybegynnere og erfarne skulle føle mestring i den samme banen. For å oppnå dette ble store deler av området rundt stadion, hoppbakken og rulleskiløypa benyttet. Det ble lagt opp til lange kast og kurver i ulike høydeposisjoner, og man benyttet nasjonalanleggets landskapsarkitektur til å skape utfordringer.
Vanskelighetsgraden kan styres med høydemeterne
Det finnes mange ulike måter å plassere kurvene på med tanke på ulik vanskelighetsgrad. For å lage enklere kurver kan man plassere disse i et søkk eller en liten dal, da kurver plassert på denne måten er lettere å manøvrere seg til enn kurver plassert i høyden. For å derimot gjøre kurven mer krevende, kan man forhøye kurven, eller plassere den i nærheten av bratte kanter eller stup. På den måten vil et bomkast få langt større konsekvenser, og selve kastet til kurven blir vanskeligere.
En egen banedel satt av for nybegynnere
De overnevnte aspektene ved baneutforming var sentrale da frisbeegolfanlegget i Holmenkollen skulle bygges. Både Skiforeningen og de som utformet banen hadde et ønske om å legge til rette for nybegynnere i 18-hulls banen, og fattet spesielle grep for å få til dette. De etablerte derfor en “B-bane”, som var langt lettere, men likevel en del av hovedbanen på 18 hull. Selve "B-banen" bestod av åtte hull, og framstår som en egen del i den store banen. Her har alle hullene overkommelige avstander, ikke for krevende omgivelser og gode muligheter til å komme tett på kurvene før siste kast i hvert enkelt hull. De åtte hullene er alle lagt til skogen ved siden av Holmenkollen kapell, hvor avstandene er korte, sikten er god, og kurvene ligger i omtrent samme høyde.
Prosessen
Det var først og fremst Skiforeningens ønske om å øke aktiviteten i "grønn sesong" som fikk fart på planene om et frisbeegolfanlegg, da de tidligere først og fremst hadde tilrettelagt for vinteridretter. At det også var et stort behov for en ny bane, skapte enda mer motivasjon for planene om et godt anlegg.
Økt aktivitet i det "døde arealet"
Holmenkollen nasjonalanlegg utgjør et enormt areal, og består av mange plasskrevende idretter. Mellom de skiløypene som er rulleskiløyper på sommerstid, finnes det blant annet mye areal med begrenset bruksområde, da aktiviteten i dette arealet ikke kan komme i konflikt med brukerne av løypene. Dette arealet kalles av den grunn "dødt areal", da bruksmulighetene er få, og arealet for det meste står ubrukt. Dette ville imidlertid Skiforeningen gjøre noe med, og de anså frisbeegolf som den perfekte aktiviteten for formålet.
Frisbeegolf god utnyttelse av "dødt areal"
Frisbeegolf består av en rekke kurver spredt utover et stort areal, og var på den måten en ypperlig idrett å utøve i det "døde arealet" mellom de asfalterte løypene. Etableringen er likevel ikke helt uproblematisk, da kastene av frisbeene ikke må komme i konflikt med øvrig aktivitet.
Skiforeningen startet med å definere det "døde arealet", altså arealet med lite aktivitet, som ligger mellom skiløyper og ved hoppbakkene. Deretter involverte de Oslo kommune i forbindelse med samspillet med rulleskiløypa, for å ivareta brukernes sikkerhet. Her vurderte man også sikkerheten ovenfor turgåere, da man var godt kjent med at slikt grøntareal som finnes i randsoner som Holmenkollen, ofte blir mye brukt. Skiforeningen hentet også inn spesialkompetanse fra Lars Somby og Espen Møkkelgjerd (som designet frisbeegolfbanen), som hadde medvirket i byggingen av en rekke anlegg.
Vurdering av naturbelastning er en stor del av et godt anlegg
I tillegg til at det er viktig å ta hensyn til øvrige brukere, som f.eks rulleskiløpere og turgåere, har Skiforeningen i ettertid sett at naturbelastningen også må vurderes. Anlegget har vært mye brukt, så mellom kurvene er det nå blitt tråkket opp et stort nettverk breie stier. Dette er det viktig å ta hensyn til, samt passe på at trærne rundt ikke belastes. Den høye slitasjen ble særlig synlig under koronapandemien, hvor anlegget ble særlig mye brukt.
Et mulig grep for å unngå den store slitasjen er å opparbeide egne stier mellom kurvene, slik at brukerne ikke går fritt og tråkker egne stier. Da unngår man stor slitasje, særlig på regnværsdager. Slike opparbeidede stier bør bestå av grus eller bark og være godt definert i terrenget, f.eks. ved bruk av kantsteiner.
Frisbee-miljøet må involveres for å skape et godt anlegg!
Det er en rekke aspekter man må ta hensyn til ved planleggingen av et frisbeegolfanlegg, men jobben er ikke over når anlegget står klart. For å sikre god og vettig bruk er det viktig å ha en gjennomtenkt plan for kommunikasjon, vedlikehold og endringer. Skiforeningen har fått god hjelp fra en ildsjel med god kommunikasjon- og fotokompetanse, Jørn Idar Kvig, som sørger for litt innhold på anleggets Facebookside og gir konstruktive tilbakemeldinger på vedlikehold. Han har vært viktig for å få publisitet rundt anlegget, samt en god ressurs under arrangementer. Han har også tromlet sammen miljøet til årlig dugnad før åpning i mai. I tillegg kan Skiforeningen til enhver tid enkelt kontaktes dersom man har endringsforslag til banen.
Økonomi og finansiering
Anlegget er finansiert av Skiforeningen, men har også fått betydelig støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Dette har gitt et komplett anlegg uten bruksavgift, hvilket har vært viktig for å være et godt rekrutteringsanlegg for idretten.
Anleggets kostnad var omtrent 360 000 kr, som inkluderte kurver, utkaststeder og andre opparbeidende tiltak.
Drift
Anlegget driftes av Skiforeningen, som også står for en betydelig del av driftsoppgavene i andre deler av Holmenkollenanlegget.
Anlegget har en årlig driftskostnad på omtrent 15 000 kr, som også dekkes av Skiforeningen.
For å drifte banen trengs det kun grunnleggende utdanning innen park- og anleggsdrift. Frisbeegolfanlegg er relativt enkle i drift, der de viktigste arbeidsoppgavene er å vedlikeholde utkaststedene, kutte vekst som kan være til hinder og opprettholde gangstiene mellom kurvene.
Medlemmer av Skiforeningen kan låne frisbee og annet utstyr gratis.
Nøkkelpunkter
- Frisbeegolfanlegget i Holmenkollen har blitt svært bra på grunn av gjennomtenkte plasseringer av kurver, en bane som både er inkluderende og utfordrende, og god tilgjengelig med kollektivtrafikk.
- Skiforeningen har også brukt sosiale medier aktivt for å fronte det gode anlegget.
- Man har brukt betydelige ressurser og innhentet god kompetanse for å unngå konflikter, redsel og ulykker. Medlemmer i Skiforeningen har i andre parker med mange besøkere observert flere nesten-ulykker.
- Anlegget er spesielt flott fordi det passer for utøvere på både høyt og lavt nivå. Her kan erfarne kastere spille med nybegynnere i flotte og grønne naturomgivelser. Anlegget byr på fin utsikt.
Les mer / kilder
Informasjonen om dette forbildeanlegget har godeidrettsanlegg.no fått fra avdelingsleder for Holmenkollen kultur- og turistanlegg i Skiforeningen, samt hentet fra Skiforeningens nettsider. Les gjerne mer om anlegget hos dem, og se flere bilder på deres Facebookside:
