Anleggsveilederen er utarbeidet av Kulturdepartementet i samarbeid med Norges Roforbund og Norges Padleforbund i 1989. Veilederen er ment å være grunnlaget for den prosess bygging av et idrettsanlegg er - samtidig som en har prøvd å supplere teksten med informative illustrasjoner. Det er viktig å være klar over at innholdet ikke er en absolutt norm, men at den er veiledende og ideskapende, og at en selvfølgelig må bruke sunn fornuft for å tilpasse seg de lokale forhold.
Innhold
Anleggsveilederen er beregnet på ro- og kajakkledere, på idrettens egne anleggsutvalg og på kommunale/fylkeskommunale instanser. Det har derfor vært nødvendig å ta med informasjon både om de offentlige krav som stilles til anleggene og den offentlige saksgang slike anlegg er gjenstand for, i tillegg til de spesifike krav som idrettene selv bør sette til sine anlegg. Anleggsveilederen er ikke ment å være noe mer enn grunnlaget for den prosess bygging av et idrettsanlegg er - samtidig som en har prøvd å supplere teksten med informative illustrasjoner. Det er derfor viktig å ha klart for seg at innholdet ikke må oppfattes som en absolutt norm, men at det er veiledende og idéskapende, og at en selvfølgelig må bruke sunn fornuft for å tilpasse seg de lokale forhold.
Veilederen inneholder blant annet informasjon om klubbhus og -anlegg, konkurranseanlegg, miljøforstyrrelser, informasjon om enkelte lover og teknisk godkjenning, og universell utforming.
