Center for ungdomsstudier

Fasiliteters betydning for unges idrettsdeltakelse og opplevelser i idretten

En undersøkelse av unges syn på og ønsker til idrettsfasiliteter og møtesteder

Center for Ungdomsstudier har i samarbeid med Danmarks Idrætsforbund og Lokale og Anlægsfonden publisert en undersøkelse om fasiliteters betydning for barn og unges idrettsdeltakelse og opplevelser innen idretten.

Formålet med undersøkelsen

Formålet med undersøkelsen er å avdekke fasiliteters betydning for unges idrettsdeltakelse, samt unges drømmer, behov og ønsker til fasiliteters innretting, sosiale rammer i deres idrettsmiljøer eller nye fasiliteter. I undersøkelsen belyses både innendørsfasiliteter, utendørsanlegg, streetfasiliteter, samt elementer som garderobe, kafeteriaer, klubblokale, steder å «henge», farger og lys. Undersøkelsen er gjennomført i Danmark og baserer seg på spørreskjema med 307 respondenter, gruppeintervju av 20 unge, workshop med ca. 50 elever i 9. klasse, og intervju med fagpersonell. Gjennomsnittlig alder på respondentene er 15 år.

Undersøkelsens overordnede resultater

De unge vil dyrke deres idrett uansett fasilitetene. Fasilitetene har i den sammenheng ikke betydning for om de unge driver med idrett, men fasilitetene er med på å understøtte en god opplevelse når man bedriver sin idrett. Det vil si at dersom fasilitetene ikke er gode, så går dette utover den samlede opplevelsen av å være aktiv i sitt idrettsmiljø.

Fem punkter fremheves som viktig:

  1. Hygge og møtet med vennene er viktig: De unge i undersøkelsen peker på at lagkamerater er den viktigste faktoren når de bedriver sin idrett, og de møter gjerne opp førtrening for å «hygge seg» med hverandre. «Hygge» er nøkkelordet for de unges samvær og tanker om innretning av ideelle idrettsfasiliteter med oppholdssteder og sosiale rammer.
  2. Idrettsanlegg fungerer som møtested for unge: Idrettsanleggene danner rammen for møter mellom unge, og understøtter således det fellesskapet som oppleves i idretten. Her skilles det mellom formelle sosiale rammer som klubblokaler, kafeteria og garderober, og uformelle sosiale rammer som for eksempel tribuner eller «bak målet».
  3. Bruken av sosiale rammer henger positivt sammen med trivsel i idretten og fellesskapet i laget: Spørreskjemaundersøkelsen viser at de unge som benytter idrettsfasilitetenes formelle sosiale rammer (garderober, klubblokaler, kafeteria) opplever en bedre trivsel i idretten og opplever større fellesskapsfølelse enn de unge som ikke benytter disse fasilitetene. Det er altså en positiv sammenheng mellom de som svarer at opplever «meget god trivsel» i idretten og de som bruker de tre nevnte formelle sosiale rammene. Tilsvarende finner man en positiv sammenheng mellom bruk av de sosiale rammene og opplevelse av godt fellesskap i laget.
  4. Der skal være «liv» og mulighet for aktiviteter omkring sosiale møtesteder: De unge ønsker «liv» (at det er liv i og omkring idrettsanlegget) og muligheter for aktiviteter som for eksempel bordfotball og bordtennis i forbindelse med sosiale møtesteder
  5. De unge involveres ikke i prosesser rundt innretning og arkitektur, men har holdninger til det: De unge aksepterer typisk de vilkår som er i og omkring deres idrettsmiljø/-anlegg, men gir samtidig uttrykk for at de har holdninger og meninger til hvordan fasiliteter i og omkring idrettsanlegget kan fungere mer optimalt for dem.

Les hele rapporten

Rapporten kan lese i sin helhet finner du i «Last ned»-fanen til høyre på siden. 

Det er mulig å lese mer om rapporten og høre intervju med Lokale og Anlægsfonden og Danmarks Idrætsforbund på LOA-fonden sine nettsider: 

Faciliteters betydning for unges idrætsdeltagelse og oplevelser i idrætten - loa-fonden.dk (publisert september 2022)