Innovative utendørs aktivitetsarenaer

Presentert av: Jasper Schipperijn, Professor ved forskningsenheten "Active Living" ved SDU.

Byplanlegging og aktivitetsnivå

Konferansens første foredrag tok for seg betydningen av "active living" i byplanleggingsprosesser. Her med fokus på at aktivitetsnivået i stor grad påvirkes av måten vi strukturerer våre byer.

Inaktivitet blir av WHO, verdens helseorganisasjon, sett på som et økende samfunnsproblem. Det vil derfor være viktig å tilrettelegge for "active living", eller aktive liv, på flere områder i samfunnet. Med dette i baktankene har International Society of Physical Activity and Health (ISPAH) utarbeidet en rapport med åtte investeringer som kan gjøres for å øke befolkningens fysiske aktivitetsnivå. Sentralt i denne rapporten er tilrettelegging for aktive liv med hensyn til transport og byplanleggingsprosesser, samt tilgangen til idrett og fritidsaktiviteter. 

Påvirker nabolaget aktivitetsnivået?

Videre fremheves betydningen av aktivitetsvennlige nabolag i urbane miljø. En tverrsnittsstudie av fysisk aktivitet i urbane miljø, på tvers av 14 land, viser at mennesker i aktivitetsvennlige nabolag i gjennomsnitt utøver 68-89 minutter mer fysisk aktivitet per uke enn mennesker i ikke-aktivitetsvennlige nabolag (Sallis et al 2016).

Les mer:

• Ytterligere informasjon om prosjektet "Health Sustainable Cities" er tilgjengelig på prosjektets nettside.
• Mer om ISPAHs åtte investeringer for fysisk aktivitet er tilgjengelig på ISPAHs sine nettsider.  
• Sallis, J. F., Cerin, E., Conway, T. L., Adams, M. A., Frank, L. D., Pratt, M., ... & Owen, N. (2016). Physical activity in relation to urban environments in 14 cities worldwide: a cross-sectional study. The lancet, 387(10034), 2207-2217.

Presentert av: Bjarne Ibsen, Professor ved forskningsenheten "Active Living" ved SDU.

Økt interesse i å bygge utendørsanlegg for aktivitet

Det er en økende interesse for å bygge utendørs aktivitetsanlegg, ettersom en større andel av befolkningens fysiske aktivitet praktiseres utendørs. Bjarne Ibsen presenterte noen av funnene fra prosjektet "Danmark i bevægelse". Prosjektet har som formål å undersøke danskenes aktivitetsvaner, samt barrierer og motivatorer for fysisk aktivitet.

Befolkningssammensetningen den viktigste forklaringen på forskjeller mellom kommunene

Som del av prosjektet har man undersøkte forskjeller mellom bevegelsesvanene i de danske kommunene, og analysert bevegelsesvanene i lys av anleggsdekningen i kommunene (antall innbyggere per anlegg). Resultatene fra undersøkelsen viser at forskjellene mellom kommunene først og fremst skyldes forskjeller i befolkningssammenssetningen i kommunene, gjennom sosioøkonomiske faktorer som alder, arbeid og utdanningsbakgrunn. Sammenlignet med disse variablene spiller de objektive mulighetene til å bedrive fysisk aktivitet en mindre rolle. Hvor fasilitetsdekningen til en viss grad spiller en rolle, finner man ingen sammenhenger mellom fysisk aktivitet og foreningstetthet eller nærhet til naturarealer. Den subjektive opplevelsen av muligheter for fysisk aktivitet viser derimot en positiv innvirkning på aktivitetsnivå. Et annet poeng som trekkes frem er at vi vet lite om betydningen av kvaliteten på anleggene for opplevelsen og kvaliteten av den fysiske aktiviteten. 

Det poengteres at tilgang til fasiliteter er en viktig faktor, men at forskjellen mellom kommunene i henhold til antall anlegg er av en relativ liten betydning, og at det er andre faktorer som har en sterkere innvirkning på aktivitetsnivået, spesielt sosioøkonomisk bakgrunn. Det poengteres også at alle kommuner har et høyt antall anlegg og fasiliteter, og man vil i de fleste kommuner kunne gå til ønsket aktivitet.

Gjelder dette her hjemme i Norge også?

Som en generell anmodning er det viktig å være obs på at resultatene fra undersøkelsen først og fremst er gjeldende for en dansk kontekst, og dermed ikke nødvendigvis er direkte overførbare til en norsk kontekst, blant annet som følge av kulturelle, sosioøkonomiske og geografiske forskjeller. Rapportens analyse peker på at det er behov for mer presise mål for anleggsdekning og nærhet til naturen, for å få et bedre bilde på anleggenes betydning for befokningens fysiske aktivitet. Resultatene fra prosjektet vil derimot kunne gi et utvidet kunnskapsgrunnlag for hvilke faktorer som kan både fremme og hindre fysisk aktivitet blant befolkningen. 

Les mer om prosjektet:

• Mer om prosjektet "Danmark i bevægelse" finner man på det Syddanske universitets sine nettsider (sdu.dk). 

Presentert av: Rachel Kenny, Arup company

Tilrettelegging av byer

Konferansens tredje innlegg omhandlet hvordan man gjennom byplanlegging og gateutforming kan legge tilrette for bedre folkehelse og aktiv transport. Dette innebærer å tilrettelegge for trygge, gode og effektive transportruter for gående og syklende, samt maksimere mulighetene for fysisk aktivitet i offentlige områder. 

Liverpool som foregangsby

Eksempler fra byen Liverpool blir trukket frem. Her skal byen gjøres mer åpen og innbydende ved å fjerne skillene mellom de ulike trafikantene, og tilrettelegge for aktive former for transport. Dette går ut på at en stenger ute personbiltransporten i gater, gjør gatene mer grønne og samtidig trekker butikker ut i gata.

Presentert av: Mikkel Hjort, Landskapsarkitekt i Lokale og Anlægsfonden(LOA-Fonden)

Brukermedvirkning i utformingsfasen

Hovedfokuset for dette innlegget var betydningen av brukermedvirkning i utformingen av idretts- og aktivitetsanlegg, og viktigheten av en transparent designprosess hvor både brukere og eksperter involveres på flere stadier i prosessen. Hvordan dette kan utøves vil variere utfra hvilken brukergruppe man ønsker å nå. Fotballanlegget på Herning trekkes frem som et eksempel på et anlegg hvor man har klart å tilrettelegge for aktivitet for et bredt spekter av brukergrupper gjennom å ta hensyn til gruppenes behov og ønsker.  

Hvordan brukermedvirkning kan implementeres på ulike måter i prosessen

Tre prosjekter trekkes frem som eksempler:

Det første er "Active Living Park" ved SDU i Odense, hvor målet har vært å skape en park som promoterer en aktiv livsstil. Input ble samlet inn både gjennom online spørreundersøkelser, intervju og workshopper med både lokale organisasjoner, ekspertgrupper ved universitetet og innbyggerne selv. 

Det andre prosjektet hadde som formål å undersøke hvordan man gjennom å bedre utendørsarealene kan skape bedre kan bedre helsen og velværet til pasienter innen psykiatrien. I denne prosessen ble flere former for datainnsamling tatt i bruk, deriblant litteraturstudie, semistrukturerte intervju og aksjonsforskning. 

Det tredje prosjektet tok for seg hvordan man kan skape sosiale møteplasser for idrett og fysisk aktivitet for barn og tenåringer gjennom en co-design-prosess bestående av ulike workshopper. 

Samlet sett indikerer erfaringene fra prosjektene at når det lages et anlegg er det viktig med brukermedvirkning, men det er også viktig å være obs at brukerne ikke nødvendigvis vet hva de ønsker seg før de får se det. 

Les mer: 

• Om Mikkel Hjorths forskning på samarbeid mellom idrettsfagfolk og arkitekter på LOA-fondens nettsider
• Om Herning Fodboldexperiment på LOA-fonden sine nettsider

Presentert av: Signe Højbjerre Larsen, Professor ved SDU

Fokus på urbane livsstilsidretter

I flere danske kommuner er det et stort fokus på å etablere fasiliteter for urbane livsstilsidretter. Her dreier det seg om å møte lokale ønsker, øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, samt inkludere flere grupper. Hva er fordelen med å etablere anlegg som tilrettelegger for urbane idretter og aktiviteter? Eksempel å følge er "Game StreetMekka".

Konseptet "GAME Streetmekka"

GAME Streetmekka er et fasilitetskonsept etablert i flere danske byer, som har som formål å skape en aktivitetsarena hvor barn og unge skal kunne dyrke gateidrett og gatekultur året rundt, på tvers av etniske og sosiale skillelinjer. Fasilitetene er basert på en høy grad av brukerinnvolvering for å sikre at anleggene evner å favne en bred målgruppe, samt ivareta den lokale gateidrettens og gatekulturens miljø og identitet. Prosjektene har også et sterkt fokus på bærekraft da anleggene er et resultat av gjenbrukte gamle industribygg, noe som både er bærekraftig, økonomisk gunstig, og samtidig appellerer til gateidrettens kulturelle uttrykk.

Evaluering av "Game Streetmekka"

Professor ved SDU, Signe Larsen presenterte i den anledning resultatene og lærdommene fra evalueringsrapporten av tre GAME StreetMekka-anlegg. Rapporten viser at anleggene i særlig høy grad har evnet å inkludere barn og unge fra samfunnsgrupper ofte forbundet med lav grad av idrettsdeltakelse, deriblant barn og unge med annen etnisk bakgrunn enn dansk, familier uten idrettsbakgrunn, samt barn og unge med arbeidsløse foreldre. Samtidig viser også rapporten at en stor andel av brukerne også har drevet, eller driver med organisert idrett.

Flere suksessfaktorer

• Geografisk nærhet til den ønskede brukergruppen.
• Gode rollemodeller
• Kjennskap til fasilitetene. Dette gjelder både kjennskap i den forstand at barn og unge vet om og føler seg velkommen i fasilitetenes omgivelser, men også foreldrenes kjennskap til at anlegget er en trygg og god fritidsarena.

Resultatene fra rapporten fremhever at fasilitetene kan være attraktive for jenter, men er først og fremst dominert av gutter, som utgjør omtrent 3/4 av brukerne. For å motvirke dette fremmes fire tiltak: Organiserte aktiviteter rettet mot (men ikke utelukkende for) jenter, fremheving av gode kvinnelige rollemodeller, bruk av skolebesøk for å skape kjennskap til fasilitetene, og fokus på sosiale områder. 

Fordeler ved etableringen av fasiliteter for urbane livsstilsidretter 

• Fasilitetene kan fremme sosial inkludering i idretten, men dette forutsetter en kontinuerlig utforsking og fokus på barrierer for deltakelse.
• Fasilitetene er en viktig møteplass for urbane livsstilsidrettsmiljøer, både for trening og erfaringsutveksling, men også for rekruttering av nye medlemmer.
• Fasilitetene støtter oppunder en mer mangfoldig idrettskultur.
• Fasilitetene har stor nytteverdi for skoler og andre institusjoner.

Les mer om GAME StreetMekka:

• Forskningsrapporten i sin helhet, samt en kortere oppsummering av den kan lastes ned fra SDU sine nettsider (sdu.dk).
• Om GAME StreetMekka-prosjekter på LOA-fonden sine nettsider.
• GIA har også tidligere besøkt GAME StreetMekka i København. Dette kan du lese mer i artikkelen om GIA sin studietur til København i 2018.

Presentert av: Casper Lindemann, Konsulent i Danmarks Idrætsforbund

Naturen som aktivitetsarena

Stadig flere dansker benytter naturen som aktivitetsarena for aktiviteter som løping, sykling og kajakpadling, i tillegg til tradisjonelle friluftsaktiviteter. Derfor har Danmarks Idrætsforbund og LOA-fonden gått sammen om å utvikle "Trailcenter"(kan direkteoversettes til stisenter eller stisyklingssenter på norsk) i nærhet til naturområder. Det er et behov for fasiliteter for å sikre at aktivitetene utøves på en bærekraftig måte som tar hensyn til både naturen selv og andre brukere. 

Hva er et trailcenter?

Trailcenter fungerer både som informasjonssenter og sosial møteplass for alle som ønsker å være aktive i naturen. Det er i tillegg et servicebygg samt klubbhus for sykkelklubber og idrettslag. Anleggene består gjerne av klubbhus, utstyrsrom, servicefasiliteter, sosiale arealer under tak og parkeringsplass. Sistnevnte er viktig både for transport av sykler og for å gjøre naturen tilgjengelig for en større andel av befolkningen. Flere av senterne innehar også arealer tilrettelagt andre aktiviteter, som f.eks. yoga og trimparker.

Senterne er plassert i tilknytting til populære tur- og sykkelstier med informasjonstavler som sier noe om sti- og løypenettverk samt informasjon og graderinger av de ulike rutealternativene. 

Trailcenterenes formål er flerfoldig

• Skape fasiliteter og møteplasser i nærhet til naturen
• Skape bedre muligheter til å være fysisk aktive i naturen
• Øke medlemsmassen i idrettslag gjennom økt rekrutteringsgrunnlag, da spesielt for sykkelklubber
• Skape balanse mellom aktiviteter i naturen og beskyttelse av sårbar natur
• Senke graden av konflikter mellom brukere av naturen (f.eks. stisyklister og turgåere) gjennom at ulike grupper får en felles møteplass, og dermed også større forståelse for de ulike gruppers ønsker og behov. 
• Få flere barn og unge til å bedrive utendørsaktivitet

Les mer om danske trailcentre:

• Om danske trailcenter på DIF sine nettsider
• Prosjektbeskrivelse for danske trail center på LOA-fonden sin nettside 

Presentert av: Jens Øyås Møller, Utviklingskonsulent ved Lokale og Anlægsfonden

Utnyttelse av kunstig innsjø til å fylle behov for fasiliteter hos brukergrupper og foreninger

Dagens siste foredrag ble holdt av Lokale og anlægsfonden (LOA-fonden) og omhandlet hvordan man kan utvikle bærekraftige utendørsanlegg, med utgangspunkt i natur- og vannaktivitetsanlegget Det Blå Rum ved Fuglsang Sø i Herning. 

Anlegget i Herning er utviklet med utgangspunkt i et lokalt ønske om å utnytte området ved den kunstige innsjøen Fuglsang Sø i hjertet av Herning, senke terskelen for å være fysisk aktiv i naturen, samt fylle behovet for fasiliteter for eksisterende brukergrupper og foreninger.

Samme anlegg - flere brukergrupper

I stedet for å bygge separate enkeltanlegg for triatletene, kajakklubben, vinterbadere og sportsfiskerne ble det derfor vedtatt å bygge ett større fellesanlegg. Anlegget er utviklet gjennom en høy grad av brukerinvolvering for å ivareta de ulike behovene til et mangfold av brukergrupper og idrettsgrupper. Gjennom denne arbeidsmetoden har anlegget blitt et tilholdssted for flere ulike lag og foreninger, utstyrt med både sosiale arealer, badstu, felles klubbhus og oppbevaringsarealer for utstyr. Anlegget fungerer også som et utgangspunkt for brukere som ønsker å benytte seg av naturområdene rundt sjøen.

Hensyn til miljøet og bærekraft

Bærekraft har stått sentralt ved utviklingen av anlegget. Anlegget er bygget av lavutslippsmaterialer og er utstyrt med grønne energiløsninger, deriblant solcellepanel på taket. Sosial bærekraft har også vært i førersetet ved anleggets utforming. Anlegget er mellom annet åpent for alle, både idrettsforeninger, skoler og egenorganiserte brukere. Anlegget har som mål å gjøre det enkelt å være aktiv, og dets fasiliteter legger derfor til rette for et bredt aktivitetsmønster med alt fra lavintensitetsaktiviteter som fisking til høyintensitetsaktiviteter som triatlon. Terskelen for å benytte anlegget er derfor lav. Anlegget er også universelt utformet med rullestolramper til sentrale sosiale områder. 

Les mer om Det Blå Rum

• Mer om anlegget i Herning finner man på LOA-fondens egne nettsider (loa-fonden.dk).