Resultater fra målinger av snølageret i Granåsen

Resultater fra målinger av snølageret i Granåsen

I tre sesonger har Senter for idrettsanlegg og teknologi målt snølageret i Granåsen. Her kan du se resultater fra de tre siste årene og lese om hvilke faktorer som påvirker volumendringen av snølageret gjennom sommeren.

Mindre endring i volum

Som tabellen under viser kan vi legge merke til at det i Granåsen er mindre endring i volum i 2018, enn 2017 og 2016, selv om temperaturen gjennom lagringen var 0,6 C⁰ høyere i år. En del av forklaringen på det kan være økning av det totale volumet, noe som gjøre at Overflateareal/Volum blir mindre. Med andre ord er det mindre av snøen som blir eksponert mot overflaten i prosent. I tillegg er det første året Granåsen kun har benyttet seg av produsert snø og ikke høstet noe fra løypene. Dette gjør at snøen i utgangspunktet har høy tetthet og vil komprimeres mindre gjennom lagringen enn naturlig snø.
 

Volumendring i snølager gjennom sommeren, Granåsen 2016-2018
  Tildekning Volum start (m3) Volum slutt (m3) % endring % endring/dag Dager med lagring Gjennomsnitts-temperatur (C⁰)
Granåsen 2018 46cm 27 054 22 044 18,52 0,093 199 12,0
Granåsen 2017 45cm 16 900 12 600 25,44 0,121 199 11,42
Granåsen 2016 N/A 16 200 12 200 24,69 0,114 208 11,40


Måling av snøens tetthet

Vi har også målt tettheten av snøen gjennom lagringen denne sommeren. Gjennomsnittet av målingene 4. mai viste en tetthet på 635,7 kg/m3, mens målingene 13. november i gjennomsnitt viste 681,5 kg/m3. Hvis en da bruker formelen Massetetthet=masse/volum, ser en at ca 5% av volumtapet kommer fra økning i tetthet i snøen. Med andre ord har en "bare" tapt 13% masse med snø.

 

Endringer i snøens massetetthet ble også målt gjennom sommeren
Denne sommeren ble også tettheten til snøen målt

Trend etter målinger ulike steder

Gjennom målinger fra snølagring flere plasser i Norge og Sverige, har vi begynt å se en trend mellom prosentvis forandring per dag med lagring og overflateareal delt på volum. Det vi kan se fra plottet under er at størrelsen og formen har en sammenheng med prosentvis endring i volum per dag. Med andre ord vil et større volum og mindre overflateareal gi mindre prosentvis smelting per dag.     

Grafen viser resultater fra målinger fra snølagring ved flere anlegg i Norge og Sverige. Målingene viser at større volum og mindre overflateareal vil gi mindre prosentvis smelting per dag.
Resultater fra målinger fra snølagring ved flere anlegg i Norge og Sverige

Hva påvirker volumendringen av snølageret? 

Noen av de viktigste faktorene som påvirker volumendringen til et snølager gjennom sommeren er: 
Volumendring = Temperatur * Dager med lagring * Overlateareal * Volum * Vind * Luftfuktighet * Solinstråling * Tettheten på snøen * Dekkematerial * Nedbør

Prosjektet SNÖRIK

Som en kan se er det relativt mange faktorer som spiller inn. Det gjør det også vanskelig å trekke konklusjoner om hvilke faktorer som påvirker mest uten å ha gode måledata. Derfor jobber vi i prosjektet SNÖRIK nettopp med det å samle inn data fra ulike anlegg, der målet er å utvikle enn modell som kan predikere volumendringen med gitte input parametere. Mer om prosjektet SNÖRIK kan leses på nettsidene til NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål om snølagring.