Så mye støy kommer fra kunstgressbaner

Støy er ofte en problemstilling når nye idrettsanlegg planlegges, særlig anlegg som kunstgress.

Likevel, en veileder fra Sportscotland viser at kunstgressbaner vanligvis ikke skaper støyproblemer, bortsett fra i svært stille områder eller der støtende språkbruk er utbredt. 

Veilederen har sett på støy fra tre ulike anlegg; fotball, rugby og landhockey.

Støynivåer ved ulike aktiviteter

Som det framkommer av tabellen under, er landhockey den mest støyende idretten, særlig under oppvarming, hovedsakelig på grunn av balltreff mot harde bakbrett og metallgjerder.

Hovedkilder til støy

De viktigste støykildene ved idrettsanlegg er:

• Balltreff mot metallgjerder og -bord, spesielt ved mål og perimetergjerder
• Trenere og spillere som roper
• Dommerfløyter
• Store tilskuergrupper (særlig foreldre ved ungdomstrening)
• Støtende språkbruk (varierer mellom anlegg)

Anbefalte grenseverdier

WHO-retningslinjer

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler følgende grenseverdier for støy ved boliger:

For innendørs miljø i boliger anbefaler WHO:

• Stuer: 35 dB LAeq,16t
• Spisestuer: 40 dB LAeq,16t
• Soverom: 35 dB LAeq,16t

Støyfølsomme bygninger

Selv om veilederen i all hovedsak tar for seg boligområder, er det også verdt å tenke på andre former for bebyggelse, som også påvirkes av støy fra idrettsanlegg.

Disse er:

• Sykehus
• Skoler
• Helsesentre/legekontor
• Hoteller
• Konferansefasiliteter
• Teatre/scener

Dette kan du tenke på for å redusere støy

Strategisk plassering

Følgende designprinsipper kan vurderes tidlig i planleggingsfasen:

• Benkeområder og hovedinngang bør plasseres så langt som mulig fra berørte naboer
• Landhockeybaner bør lokaliseres lenger fra boliger enn fotball- og rugbybaner, siden landhockey genererer mer støy
• Lokalisering i støyende områder: Plassering av anlegg i områder med allerede høyt bakgrunnsstøy reduserer relativ påvirkning
• Orientering av mål: Hovedmål og midlertidige mål er hovedstøykilder, særlig under trening og oppvarming, og avstand til boliger samt orientering av baner må ta hensyn til dette
• Avstand og barrierer: Planlegg for avstands­demping og eventuelle støybarrierer

Brukstid og driftstid

Idrettsanlegg brukes ofte fra morgen (f.eks. 09:00-10:00) til sent på kveld (22:00), med intensiv bruk på ettermiddager, kvelder og i helger. Hver tomt bør vurderes individuelt, og standardtider for bruk bør av den grunn ikke benyttes.

Begrensninger i brukstid bør kun brukes der støyvurdering dokumenterer klart behov for dette på den aktuelle tomten.

Støydempende tiltak

Tekniske løsninger for gjerder

Balltreff mot metallgjerder er en betydelig støykilde som kan reduseres effektivt:

• Støydempende festeklips: Bruk gjerdemontasjesystemer med elastiske forbindelser mellom gjerde og støttekolonner. På én barneskole eliminerte slike klips støyklager fullstendig
• Økt avstand: Større avstand mellom gjerde og spilleområde reduserer støynivået fra balltreff
• Beskyttelsesputer på landhockeybakbrett: Kan settes på under trening og fjernes i kamp (anbefales ikke for alle anlegg, men kan være aktuelt ved støyklager)

Støybarrierer

Barrierer er mest effektive når de plasseres nær støykilden eller nær støyfølsom bebyggelse, og fungerer best når de gir stor forskjell mellom direkte lydvei og lydvei over toppen av barrieren.

Effekt av barrierer:

• Kan redusere støynivåer med 5-15 dB
• Effekten avhenger av terrengnivåer mellom bane og boliger samt barrierehøyde
• Må vurdere støy fra både nærmeste og fjerneste banekant for å sikre tilstrekkelig reduksjon

Krav til effektive barrierer:

• Må være uten åpninger og sprekker
• Må veie minst 10-15 kg per kvadratmeter
• Vanlige løsninger: jordvoller, murvegger, solide tregjerder, beplantede vegger, glass- eller akrylpaneler

Viktig hensyn:
Refleksjoner fra nærliggende bygningsfasader kan øke støyen rettet mot støyfølsomme boliger og redusere effekten av barrierer ved å reflektere lyd over barrieren. Anlegg bør plasseres vekk fra bygningsfasader, eller barrierehøyder må justeres for å ta hensyn til slike refleksjonsveier.

Håndtering av støyende

Noe som derimot er underkommunisert, er at prat og roping på kunstgressmatta kan bli et problem, spesielt om terrenget bærer lyden godt.

• Skilting: Minimum anbefalt tiltak er tydelig skilting som oppfordrer til at brukerne bør dempe språket kveldstid
• Fysiske barrierer: Akustisk separasjon mellom baner og boliger
• Styringstiltak: Atferdskampanjer og retningslinjer for brukere

Når kreves støykonsekvensanalyse?

Veilederen peker på at dialog med den aktuelle kommunen/ nabolag vil avklare hvilke kriterier og vurderingsmetoder som skal brukes for den aktuelle tomten. Når kommunen krever støykonsekvensanalyse (NIA), anbefales det å engasjere akustisk konsulent før planleggingssøknaden utarbeides.

Prosess for støyvurdering

Sammen med akustisk konsulent bør følgende trinn gjennomføres:

1. Avklare kriterier med kommunens miljøhelseavdeling for støyvurdering
2. Avtale kriterier for antisosial atferd og kontroll
3. Bruke anbefalte vurderingsnivåer fra målinger av ulike idretter
4. Måle bakgrunnsstøynivåer for kritiske perioder av banebruk
5. Vurdere alternativer for reduksjon av støy fra gjerder
6. Definere kildelokasjoner som banens ytterlinje nærmest hver støyfølsom bolig
7. Beregne avstandsdemping basert på kildedata standardisert til 10 meter fra banekant
8. Vurdere barrièreeffekter i forhold til nærmeste og fjerneste kildeposisjoner
9. Vurdere påvirkning på nærmeste støyfølsomme bruk
10. Utarbeide og sende inn NIA sammen med planleggingssøknaden med sammendrag på vanlig norsk

Engasjere fagkompetanse

Siden vurdering av barrièrereduksjon, refleksjoner og lydens demping med avstand kan være kompleks, anbefales det å engasjere akustisk konsulent. Konsulenten bør engasjeres tidlig i prosessen for å sikre god dialog med kommunen og effektiv planlegging.

Praktiske råd for planlegging

Tidlig i prosessen

• Identifiser potensielt støyfølsomme naboer
• Vurder eksisterende bakgrunnsstøynivåer på området
• Velg plassering som minimerer støypåvirkning
• Planlegg orientering av baner med tanke på støyretning

Under detaljplanlegging

• Bestem hvilke idretter som skal spilles (landhockey krever ekstra hensyn)
• Spesifiser gjerdetype med støydempende løsninger
• Vurder behov for støybarrierer basert på avstander og terreng
• Planlegg for eventuell senere oppgradering dersom støy blir et problem

I søknadsfasen

• Lever fullstendig støyvurdering dersom kommunen krever det
• Inkluder ikke-teknisk sammendrag for naboer, planleggere og politikere
• Dokumenter planlagte støydempende tiltak
• Vis vilje til dialog med berørte naboer

Les mer

Vil du lese mer om emnet?

Last ned veilederen i sin helhet i "last ned"-menyen, da vel!