Oppgaven tar for seg konseptutvikling av en snøfanger, med særlig hensyn på utforming og effektivitet. Det har blitt utført testing av syv småskala-modeller i vindtunnelen for å finne reduksjonen av vindhastigheten bak modellene. Sammen med teori danner resultatene grunnlag for å si noe om hvor effektive de ulike modellene er.
Om Eksperter i Team
Eksperter i Team er et mastergrademne der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Studentene styrer selv problemstilling for oppgaven og besvarelse av denne, med noe veiledning.
Les mer om faget Eksperter i Team her
Verdt å legge merke til i denne oppgaven er at studentene har gjennomført en konseptstudie av snøfangere. Småskala modeller har blitt testet i vindtunnel for å se hastighettsreduksjonen på vinden bak snøfangerene. Videre har det blitt laget skisser til en fullskala modell som har blitt testet i Vålådalen skianlegg.
Sammendrag
Bakgrunn
Mange høytliggende skianlegg har i dag problemer med at snøen blåser bort på vindutsatte områder. Det er også utfordrende å produsere snø i disse områdene, siden den mest sannsynlig vil blåse bort. Skitraseen mellom Storlien og Meråker skal være en del av Skitour 2020, en verdenscupkonkurranse i langrenn mellom Østersund og Trondheim som skal arrangeres i februar 2020 (Ski Region, 2019). Samme trasé brukes i tillegg årlig i Storlirennet, et 36 km langt turrenn over grensen fra Sverige til Norge (Storlirennet, 2019).
Målsetting for prosjektet
Målet med dette prosjektet var å utvikle en mest mulig effektiv snøfanger som kan bidra til mer stabile snøforhold på vindutsatte deler av skitraseen mellom Storlien og Meråker. I og med at det finnes flere vindutsatte områder langs løypetraseen, er det sett på muligheten for en mobil løsning, som kan flyttes i løpet av vintersesongen.
Mulighetsstudie og resultater
For å vurdere hva slags type snøfanger som vil fungere best, ble det utført et mulighetsstudie. Der ble det vurdert ulike design og funksjonaliteter. Basert på mulighetsstudiet ble det bygd syv ulike småskalaprototyper som ble testet i vindtunnel. Ut fra testingen i vindtunnelen ble det fremstilt hastighetsprofiler for vindutviklingen bak de enkelte snøfangerne. Hastighetsprofilene og teori ga grunnlag for å kunne avgjøre hvilke modeller som med høyst sannsynlighet vil fungere best til ønsket formål. Ut fra dette var det to modeller som utmerket seg, og som ble ansett som mest effektive.
Den ene modellen hadde dekningsgrad på 50/50, luft/planke, og den andre hadde en dekningsgrad på 40/60. Skisser av disse to modellene ble sendt til Sverige, hvor de ble bygd i fullskala i løpet av april 2019. Beklageligvis lå ikke forholdene til rette for at fullskalaprototypene ble testet, og resultater fra felt inngår derfor ikke i denne rapporten.
