Studenter ved NTNU har undersøkt miljøpåvirkningen til snølageret på Granåsen. Snølagerets påvirkning sammenlignes med det å reise til plasser der hvor det er skiføre når skiføret rundt byen ikke strekker til. Det diskuteres også hvilke samfunnsøkonomiske nytter som folkehelse, rekruttering og tiltrekningskraft et snølager har for kommunen.
Om Eksperter i Team
Eksperter i Team er et mastergrademne der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Studentene styrer selv problemstilling for oppgaven og besvarelse av denne, med noe veiledning.
Les mer om faget Eksperter i Team her
Studentene har i denne oppgaven prøvd å undersøke miljøpåvirkningen til snølageret i Graåsen. Et interessant estimat var at snølageret hadde en lavere miljøpåvirkning samelignet med at aktive skigåere hadde reist med bil 1-2 timer for å gå på ski. Dette viser viktigheten av å ha tilgjengelige skiløyper nærme der folk bor.
Reise til snø eller lagre snø lokalt?
Miljømessig tyder mye på at CO2-avtrykket til snølageret i Granåsen er betydelig mindre sammenlignet med CO2-avtrykket til brukerne, om de skulle reist for å oppsøke snø i november og desember. Selv om estimatene er basert på flere antagelser, og derfor er usikre, virker det som om et snølager i Granåsen er gunstig sett i et miljøperspektiv, sammenlignet med andre alternativer.
Det kan stilles spørsmål ved nøyaktigheten til det utregnede avtrykket, som følge av reising, da det er gjort mange antagelser. Det er blant annet antatt at alle kjører dieselbil og i hver sin bil. Det vil sannsynligvis være en andel som kjører el-bil, og kanskje mange som reiser i samme bil. Et annet poeng er at en andel ville gjort noen av reisene uansett. Når utslippene sammenlignes er det kun interessant å regne med reisene som var fremprovosert av mangelen på skiløyper i Trondheim. Som et eksempel kan man anta at halvparten av reisene ville blitt gjort uansett, at det er to reisende i hver bil og at 9 % (Bilparken 2020) av bilene går på elektrisitet i stedet for diesel. Fortsatt ville miljøavtrykket fra reisende vært over fire ganger større enn avtrykket til snølageret alene.
Snølager som løsning
Snølagring er kostbart og gir ingen direkte inntekter, altså en utgiftspost hvor deler av verdien ligger i samfunnsnytten. Det er mye som kan tyde på at snølageret gir et positivt bidrag til folkehelsen. Uten et snølager viser det seg at flere ville bedrevet mindre aktivitet i hverdagen. Det virker også som at langrennsporten vil kunne dra nytte av å ha et snølager i Granåsen, da det vil kunne bidra til økt rekruttering. I tillegg skaper et snølager muligheten til å arrangere store arrangementer, noe som vil kunne ha en positiv sosioøkonomisk virkning for regionen.
Resultatene viser at det er mulig for kommunen å redusere kostnadene ved snølageret ved å innføre en løypeavgift. Dette vil flytte mer av avgiftene over på de private noe som ikke er aktuelt i Trondheim kommune som ønsker å gi et tilbud til alle. Et snølager vil også bidra til besparelser for privatøkonomien til brukerne, i form av reduserte reisekostnader.
En svakhet ved oppgaven er hvor representativ spørreundersøkelsen er for befolkningen i Trondheim, da det er en hovedvekt av aktive skiløpere som har svart. Dermed vil svar på spørsmål om hvor ofte en går på ski og hvor langt en er villig til å reise gi et falskt bilde av virkeligheten.
