IAKS Nordic arrangerte i midten av januar et webinar med tittelen "Newest developments in artificial turf in Scandinavia". Du kan nå se opptak av dette webinaret her, samt noen punkter fra hva som ble sagt!
Opptak fra webinar
Her finner du opptaket fra Webinaret som ble gjennomført.
Sammen om bærekraftige kunstgress
Over hele verden jobbes det med mer bærekraftige kunstgressbaner, særlig i Skandinavia. Av den grunn ble det i midten av januar holdt et webinar i regi av IAKS Nordic, med betydelige bidrag fra både Sverige, Danmark og Norge. Fra Norge bidro NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) med sin forsking.
"Det handler om å se hele verdikjeden"
Beställargrupp konstgräs, BEKOGR, vektla tydelig at det først og fremst handler om å finne teknologi som kan hjelpe oss med å rydde opp det rotet vi allerede har skapt, før ressursene burde settes inn på å skape bærekraftige kunstgressbaner for framtiden. Dette er dog ikke to helt separate prosesser, men heller prosjekter som foregår parallellt.
I tillegg har BEKOGR fokusert på å endre kunstgressindustrien til å gå vekk fra å kun fokusere på de atletiske- og funkjsonsmessige kravene, til å heller lage miljøvennlige baner som også er gode for idretten de skal brukes til. Tidligere har alt fokus vært på å skape de beste banene for fortballidretten og fokuset på det miljømessige har vært minimal. Dette har det blitt jobbet hard for å få slutt på.
Blant tiltakene som har blitt gjennomført finner vi at hele verdikjeden til produsentene har blitt undersøkt, slik at den plasten som er nødvendig å bruke, kommer fra resirkulert materiale fra andre industrier. I tillegg har det blitt jobbet hardt for at alle kommunale baner skal ha et flytskjema og en plan for hvordan bruken av mikroplast skal reduseres. Flere av kommunene har også satt i gang egne forsøk på å finne alternative ifyll, slik at det foregår forsking på dette over store deler av Sverige.
Det pågår nå rundt 25 prosjekter hvor eksperter, forskningsinstitutter og akademia er involvert
En miljøvennlig bane bygger på mange krav
For å skape en miljøvennlig kunstgressbane, er det en rekke krav som må være oppfylt:
- Konsulentene bak banen må ha god kompetanse innen miljømessige aspekter
- Leverandørene må ha god kjennskap til kjemikalier i sine produkter, samt kunne levere de mest miljølvennlige banene på markedet
- Entreprenøren må ha gode rutiner for at mikroplasten ikke skal bli spredt under byggeperioden.
- Entreprenøren må ha gode rutiner for bruk av biodrivstoff, samt kvitte seg med avfall på en miljømessig hensynsfull måte uten spredning av mikroplast.
Men disse kravene oppfylles sjeldent av seg selv, og de involverte partene må hele tiden holdes ved oppsyn. Noen tips for å sikre at alle parter handler etter hva de har skrevet under på er:
- I krav om avfall og forurensing bør du inkludere mer enn bare mikroplast. Ta med krav om kjemikalier, generell forurensing og andre klima-krav
- Europeisk industri er lovpålagt å følge REACH, et system utarbeidet fra EU. Pass på at dine leverandører følger denne til punkt og prikke, da mange selskaper sluntrer unna.
- Pass på industriens lobbyisme. Vær hard mot leverandørene, og sett miljø foran pris. Og ikke la deg lokke av store lovnader om at de bryr seg om miljø. Du må i så fall sikre deg dokumentasjon på dette.
- Å utelukke granulat fra gamle bildekk har blitt vanlig mange steder i Europa. Husk at det er mer enn bare granulat fra gamle bildekk som er miljøskadelig!
- Vær tydelig når det gjelder ordbruk om resirkulering/gjennvinning. Her finnes det mange ord med bred forståelse.
Svenske Växjö Kommune har sluttet å fylle på med granulat
Et av webinarets mest oppsiktsvekkende innslag var Växjö kommune, som på et par år har gått fra å fylle sine 13 baner med totalt to tonn granulat i året, til å ha sluttet med dette nå i 2022. Dette har de klart ved å innføre en rekke relativt drastiske tiltak:
- Kommunen har delt inn banene i to kategorier: Treningsbaner og kampbaner.
- Treningsbaner: For på hindre at granulatet kommer på avveie under snøskuffingen, innskrenker man banen med noen meter om vinteren. På den måten beholder man all granulaten på banen hele vinteren, og lar noe av banen være åpen for trening. Dette har fungert meget godt.
- Kampbaner: Disse er bygget om til å inneholde granulatfangere, slik at hele banen kan skuffes gjennom hele vinteren. Disse banene forbeholdes A-lag og kamper.
- Opparbeiding av gode rutiner for skoskift på banen. Det har blitt laget egne spillerinnganger til banene, hvor man tar av og på fotballskoene. På den måten hindrer man at granulaten blir med inn i klubbhus, ut i naturen og inn i dusjene.
- Egne granulatfangere har blitt bygget der vannet renner av asfaltkanten rundt banen. Dette fanger ca 8-10 kg granulat årlig
- Alle maskiner som brukes på banen tørker i en garasje med varme, slik at granulaten kan børstes av. På den måten hindrer man spredning av plastikken.
- Kommunen håper å gjenbruke granulat og annet ifyll. Dette støvsuges, vaskes og brukes om igjen.
I Norge bygges det nesten ikke kunstgressbaner lenger
Etter en dramatisk byggeaktivitet for kunstgressbaner over flere tiår, har antall nye kvadratmeter kunstgressbane de siste årene sunket drastisk. Behovene i mange nærmiljøer er dekket, og man har de siste årene heller fokusert på rehabilitering av eksisterende baner.
Lite oppløftende jordprøver
NTNU SIAT har tidligere tatt prøver fra jorden rundt og under kunstgressbaner i Norge, med lite oppløftende resultater. Prøvene har vist høy grad av forurensing, med stor tilstedeværelse av både tungmetaller og mikroplast. det var særlig høy forekomst av sink.
Organisk ifyll og sand er langt billigere enn kunstig ifyll
En kostnadsanalyse som har sett på langtidskostnadene ved et kunstgressanlegg over 10 år, viser at baner med kunstig ifyll, f.eks gummigranulat, har de høyeste driftskostnadene. Baner med organisk ifyll eller sand har en total kostnadsreduksjon over 10 år på 30-50%. Når det gjelder baner helt uten ifyll, er kostnadene noe lavere kunstig ifyll, men betraktelig dyrere enn de med fyll.
Baner må designes for mer ekstremregn
Det blir stadig mer og mer ekstremregn i Norge, og regn er en av de viktigste årsakene til at granulat kommer på avveie. "En kunstgressbane skal aldri ha noen vannpytter" kan vi høre SIATs Bjørn Aas si, og dette er et viktig moment. Framtidens bane må bygges på en slik måte at den alltid er drenert, og vannet må samles opp i egnede fangere som siler ut granulaten. På den måten hinder man flere tonn ifyll fra å komme på avveie.
Meny Teie Idrettspark- muligens verdens eneste 90% resirkulerte kunstgressbane!
Meny Teie Idrettspark er et inspirerende anlegg, som vi tidligere har skrevet om her på Gode Idrettsanlegg. Banen er så god at den nå får internasjonal oppmerksomhet.
Teie Idrettsforening valgte å rehabilitere to av sine baner, som tidligere hadde SBR-granulat. Det ble i denne fasen samlet opp 470 tonn granulat, fra områdene rundt, fra jorda og fra selve banen.
Teie hadde en rekke målsetninger når de nå skulle bytte banedekke, samt mange krav. De ville ta en ledende posisjon i verden, og valgte å gå for kunstgress med sand og olivensteiner som ifyll. Dette ble levert av ScanTurf Sport.
Når det gjelder banen som ikke lenger skulle brukes, ble denne sendt til Re-Match A/S i Danmark, hvor den ble renset og sendt tilbake. På Teie ble den så brukt som subkomponent i de nye banene.
Utfordringer med bruk av moderne kunstgressmatter
- Ifyllet lå litt "høyt" i starten. Det måtte spilles en del før banen var ordentlig "klar"
- Det nye ifyllet er mer belastende på sko og klær. En del spillere har fått litt hull på klær og slitasje på sko.
Løsninger på utfordringene
- Viktig med god kommunikasjon med spillere og brukere
- Banen måtte bli brukt mye! Ble lagt opp til flere treninger
- Det ble tilført fuktighet
- Noe supplering av ifyll
- God og kontinuerlig kommunikasjon med produsenten
Erfaringer fra banene
- Det er en god følelse å løpe på de nye banene, og underlaget føles mykt og skånsomt.
- Ballen ruller godt og nøyaktig.
- Ingen forekomst av vannoppsamling og god drenering.
- Liten ansamling av ifyll. Fyllet holder seg der det skal være.
- Tåler kulde og varierende vær godt.
Testanlegg i Gladsaxe Kommune i Danmark
I Gladsaxe i Danmark har man gjort mye av det samme som hos Teie Idrettspark, men her har man fokusert mer på å få spillerne til å forstå problematikken, samt få dem til å bli med på å finne gode løsninger.
Da 3,5 av kommunens baner skulle bytte dekke, valgte kommunen å undersøke hele markedet for hva som tilbys. Videre ble det bestilt inn vareprøver fra syv ulike leverandører, der alle kommunens spiller ble invitert til "prøve" dekkene. Deretter ble de rangert etter syv kriterier.
Kommunen fant deretter fire små baner, typisk ballbinger, som trengte nytt dekke. På disse monterte man de fire best rangerte dekkene.
Når disse små banen så var ferdig bygget, fungerte de som testbaner for den virkelige rehabiliteringen. Alle dekkene ble nok en gang evaluert, der det ble laget spørsmålsark som skulle fylles ut induviduelt. Her utformet man spørsmål som la opp til kritisk tenkning, og resonnement.
Banedekket med best tilbakemeldinger ble så brukt på de 3,5 banene (27 kvm) som skulle rehabiliteres.
Ved å gjøre det på denne måten, har kommunens spillere blitt tungt involvert, samt at kommunen har funnet det absolutt beste dekket. Metoden er kostbar, men forhåpentligvis gir den gode resultater, og baner som holder lenge.
Dette var en slags oppsummering av hva som ble sagt på webinaret. Det er likevel mye artig og interessant fakta som ikke kom med her, så det anbefales å ta en titt på webinaret!
IAKS er også en stor og betydningfull aktør, les gjerne mer om dem under!
