Regjeringen har lansert tiltaksplan for utfasing av mikroplastholdig ifyll. Den inneholder elleve konkrete punkter, og et nytt fond står sentralt.
Oktober 2031 er det slutt, da trer omsetningsforbudet for mikroplastholdig ifyll i kraft - som har fått et samlet fotball-Norge til å rope varsko. Nå kommer Regjeringa med en tiltaksplan.
– Jeg er glad for at vi nå tar grep sammen for mer miljøvennlige idrettsbaner. Dette er helt nødvendig for å sikre at barn, unge og voksne kan fortsette å spille fotball uten å forurense miljøet med plast, sier Støre til NTB.
Planen ble lansert på Jesperudjordet kunstgress på Stovner i Oslo, snaut to år etter Stortingets vedtak om å utarbeide en slik plan. Forbudet er et ledd i innfasingen av REACH-direktivet.
Hva er REACH?
- REACH står for Registration, Evaluation, Authorisation and restriction of Chemicals
- REACH er et grunnleggende og omfattende regelverk for identifisering og regulering av kjemikalier. Regelverket gjelder for stoffer alene, i blanding og i faste produkter, og legger ansvar og plikter på virksomheter i hele forsyningskjeden.
- Virksomhetene har et stort ansvar i å vite og dokumentere hva de lager, omsetter og bruker av kjemikalier. Informasjon om kjemiske stoffers farlige egenskaper blir med REACH tilgjengelig for alle.
- Dette er et viktig informasjonsgrunnlag for myndighetene i arbeidet med å regulere farlige stoffer, og som kilde til informasjon for andre, som virksomheter og forbrukere.
Kilde: Miljødirektoratet, Kjemikalieregelverket Reach – miljødirektoratet.no (sist oppdatert 25.11.2022)
– Dette er norsk fotballs aller viktigste sak, selv om mediebildet ikke alltid viser det. Dette påvirker folkehelsen til alle våre 400.000 medlemmer, sa fotballpresident Lise Klaveness.
Øker tilskudd
Blant tiltakene regjeringen har lagt inn i planen er konkrete tilskuddsøkninger gjennom spillemiddelordningen til baner uten gummigranulat:
- For undervarme er tilskuddet doblet til 1,4 millioner kroner.
- For fotballhaller er tilskuddet økt med omkring 50 prosent.
- Rehabilitering av baner utendørs har fått økt tilskuddet med cirka 45 prosent.
- Nye utendørsbaner har fått økt tilskuddet med cirka 15 prosent.
Øvrige tiltak er blant annet et nordisk samarbeidsprosjekt, mer støtte til prosjekter i NFF-regi, etablering av en testbane og støtteordninger og tilskudd gjennom Enova og Innovasjon Norge.
Flere av disse tiltakene er allerede i gang.
Et eget miljøfond blir også opprettet mellom Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund. Regjeringen opplyser at førstnevnte har satt av 100 millioner kroner til fondet i 2025. Gode Idrettsanlegg har flere ganger omtalt Handelens miljøfonds arbeid for grønn omstilling.
Fondet skal bidra med innovasjonsmidler til å utvikle nye kunstgressløsninger og gi økonomisk støtte til klubber og kommuner som bytter til nye, plastfrie fyll.
Alle de elleve tiltakene:
Økt kunnskap om og erfaringer med kunstgressbaner uten plastholdig løst fyllmateriale
- Nordisk samarbeidsprosjekt om kunstgressbaner – samordning under Nordisk ministerråd for miljø og klima for å utvikle miljøvennlige og kostnadseffektive alternativer til gummigranulat.
- Støtte til prosjekt i regi av Norges Fotballforbund – videreføring av prosjektet «Klargjøring av norske fotballanlegg for en grønn omstilling».
- Etablering av testbaner – opprettelse av kunstgressflater for utprøving av alternative fyllmaterialer under norske klimaforhold.
Forbedret veiledning om regelverk og ved innkjøp
- Veiledning i regelverk – Miljødirektoratet skal i samarbeid med NFF utarbeide forenklet veiledning som tydeliggjør grenseoppgangen mellom forurensningsforskriften og REACH-forskriften.
- Fortsette tilskuddene til Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU – støtte til forskning på bygging og drift av kunstgressbaner uten plastfyll, formidlet gjennom prosjektet «Gode idrettsanlegg».
- Veiledning i anskaffelser av kunstgressbaner – oppdatering av DFØs anskaffelsesveileder slik at den reflekterer kommende forbud mot gummigranulat.
Tilskudd til kunstgressbaner
- Økning av tilskuddssatser i spillemiddelordningen – høyere tilskudd for baner uten plastholdig fyll og for undervarmeanlegg som sikrer bruksevne om vinteren.
- Forhåndsvarsling om redusert støtte til baner med plastholdig fyllmateriale – gradvis nedtrapping av støtte frem mot forbudet i 2031.
- Støtteordninger for frivillige gjennom Enova – tilskudd til varmesentraler basert på fornybar energi for energifleksible og bærekraftige anlegg.
- Innovasjon Norge: Tilskudd til fremtidens kunstgressbaner – støtte til bedrifter og prosjekter som utvikler plastfrie og sirkulære løsninger for kunstgress.
- Handelens Miljøfond og NFF: Opprettelse av «Fotballens miljøfond» – støtteordning for finansiering av omstilling til bærekraftige kunstgresssystemer.
