Sliske for enkel ut- og opptaking av tyngre robåter på tralle rett i sjøen. Tung bæring unngås og båtene spares for skader. Anlegget har medført en kraftig oppsving i mosjonsroing blant klubbens eldre medlemmer og særdeles høy aktivitet i klubbens 11 år lange 60pluss-prosjekt. Også klubbens motorfølgebåter for instruksjon av klubbens unge konkurranseroere benytter anlegget med spesialbygde traller. Anlegget er anbefalt som forbildeanlegg av Norges Roforbund.
Bakgrunn
Utfordring ved utsetting av tunge mosjonsbåter
De fleste konkurranserobåter som benyttes i Norge har en vekt som tillater at mannskapet løfter båten over hodet og bærer den ut på en stor lavtliggende flytebrygge og setter den på vannet. Det eksisterer imidlertid i mange klubber tyngre mosjonsbåter, såkalte innriggere og coastal båter beregnet på 2-4 roere pluss styrmann, med vekt fra 85 til 160 kilo. Disse båtene er dermed svært tunge å bære ut, særlig for helt unge og eldre medlemmer.
Inspirasjon fra Danmark
Danske roklubber, som i stor grad ligger til Østersjøen, Øresund, Kattegatt eller Beltene, har nær sagt samtlige én eller to slike slisker for utsetting av tilsvarende båter. Dette handler altså i stor grad om tradisjon. Vår metode med utbæring, og særlig opptaking av båter som kan ha tatt inn vann, er hverken bra for utøverne, og i enda mindre grad for båtene.
Etter modell fra danske klubber, bygget derfor undertegnede først på midten av 1990-tallet en enklere sliske for Oslo Kvinnelige Roklubb i Bestumkilen, og i 2007 et mer omfattende anlegg hos NSR i Frognerkilen, tilpasset deres lokal forhold med en eksisterende høy bryggekant.
Anlegget på NSR, Bygdøy
Anlegget inneholder ett støpt skråplan med sidevegger i armert betong som skjærer seg gjennom bryggefronten og et antall meter inn i vår båtplass. Totalvekt 40 tonn, og med en helningen på ca 7,5 grad, og den fortsetter ut i vannet langs vår store flytebrygge i ca ½ meters dybde på laveste vannstand. I skråplanet og utover på sjøbunnen ligger spesiallagede skinner i syrefast stål, som styrer hjulene på de traller som båtene ligger på.
Trallen med båt slippes altså kontrollert ned skråplanet inntil båten flyter og blir trukket inn til flytebryggen der mannskapet kan stige opp i båten. Trallen trekkes opp på land igjen. Én trent person er tilstrekkelig for å sette ut en båt til fire roere pluss styrmann, mens det trengs tre personer for å trekke den opp igjen.
Tidligere trengtes 5-8 personer for å bære en båt ut eller inn, og et eldre og svakere mannskap måtte kanskje droppe hele roturen dersom de ikke fikk hjelp fra yngre krefter til å bære båten.
Økonomi
Den totale byggekostnaden for NSRs anlegg var kr 250.000 i 2007, mens det enklere anlegget for Oslo Kvinnelige Roklubb 10 år tidligere kostet ca kr 35-40.000. Her besto anlegget kun av en skinnegang, lagt rett på stranden uten noen form for grunnarbeider.
NSRs anlegg ble finansiert med 100.000 fra «Sigvald og hustru Nanki Bergesens almen-nyttige stiftelse», 103.000 fra spillemidler, og resten med egenkapital. En god del av arbeidet ble gjort på dugnad. Innkjøp av de nevnte båttraller fra en dansk leverandør var ikke en del av selve prosjektet, men kostet kr 7.500 pr båt.
Det er praktisk talt ingen driftskostnader på anlegget, men det er fra tid til annen nødvendig å iføre seg vadere og gå ut med kost for å rense den del av skinnegangen som ligger under vann for tang, sand og grus.
Drift
Det kreves ingen spesiell kompetanse for å drifte anlegget, kun en rask intern opplæring og sunn fornuft!
Et smart anlegg
Smartere og enklere å bruke
Anlegget er «smartere» enn den gamle metoden da den er robust og enkel. De har i etterkant sett en voldsom oppblomstring i bruken av disse tyngre mosjonsbåtene, samtidig som klubben (NSR) siden 2008 har investert over 900.000 kroner for å fornye hele sin flåte på fire båter av denne typen.
NSR har siden 2004 hatt en stor gruppe i 60pluss-prosjektet til Oslo Idrettskrets, og denne aktiviteten hadde ikke vært mulig uten dette anlegget.
Dertil foregår all utsetting av klubbens to motor-følgebåter (for racetrening) på samme måte, og med spesialbygde traller tilpasset hver enkelt motorbåt.
Infrastruktur for en livslang idrett
Utover nødvendigheten av å måtte rense skinnegangen for grus og sand er det intet som burde ha vært forbedret. Helningen kunne ha vært litt slakkere for å gjøre det lettere å trekke båten opp, men en for liten helning vil medføre at trallen må skyves utover framfor å trille av egen tyngde.
Roing er ypperlig egnet som livslang idrett, og spesielt NSR er en klubb som har tilrettelagt for medlemmer i alle aldre og på alle nivåer. En slik aldersspredning skaper et godt klubbmiljø, noe ikke minst de yngre setter pris på.
Eldre mosjonister stiller gjerne opp på dugnader, regattaer og ved vedlikehold av klubbhus og materiell samt utfører tunge jobber i klubbens administrasjon. Vil man ha slike medlemmer i klubben, må man også sørge for at det finnes egnet båtmateriell, samt en infrastruktur som gjøre det mulig å få disse båtene enkelt opp og ned av vannet.