Korketrekkeren er kanskje Norges mest kjente akebakke, og går fra Frognerseteren til Midtstuen i Oslo. Dette gir en akebakke på i overkant av 2000 meter, med fallhøyde på hele 255 meter. Akebakken har særlig blitt populær de seneste årene, blant annet grunnet gode utleiemuligheter av kjelker, samt nærheten til T-bane. Anlegget er anbefalt av Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund.
Bakgrunn
Nå om dagen regner de fleste aking som et fritidssyssel, særlig rettet mot barn og tenåringer, men slik var det ikke før i tiden. For 70-100 år siden var aking en stor idrett, der medlemskap i akeklubbene gav stor status i sosiale omgangskretser. Med god popularitet og mange snørike vintre ble det stadig arrangert akekonkurranser, for det meste i provisoriske anlegg rundt om i byene. Her var stemningen god, tilskuerne mange og deltakelsen høy.
Selv om det ble arrangert en rekke akekonkurranser, var aking først og fremst en form for å nyte fart og spenning i naturen, så vel som i eget nabolag. Og nettopp dette med aking i nabolagene ble etter hvert et stort problem, særlig i Holmenkollen.
I 1880 kunne man i Aftenposten lese at beboerne i Keiser Wilhelms vei, som nå er øvre del av Holmenkollveien, hadde ilagt forbud mot å ake i den bratte nabolagsveien. Akerne ble nå henvist til Frognerseterveien, som på den tiden var en gårdsvei fra Frognerseteren via Midtstuen og Slemdal, og helt ned til Frogner gård. Dette var en halvgod løsning for akemiljøet, så det ble straks satt i gang arbeid for å lage en dedikert akebakke. Akerne hadde også sett seg lei på alle bøtene de hadde fått for å drive fritidsaktivitet, så iveren var stor for å lage et eget anlegg.
I forbindelse med at Holmenkollbanen ble etablert i årene rundt 1890, ble øvre del av Frognerseterveien bygget ut som akebakke fra Heftyevillaen (villa beliggende på Frognerseteren) til Midtstuen. Akebakken fikk raskt navnet Korketrekkeren eller "Korken", og Oslo hadde endelig fått et egnet sted for all akeaktivitet. Bakken ble brukt både på fritid, til konkurranse og til undervisning.
Fra 1922 ble det avholdt en rekke konkurranser i Korketrekkeren, med EM (1937) og VM (1955) som de store høydepunktene. I den forbindelse er det òg på tide å avlive en liten myte: Korketrekkern ble aldri brukt under OL, selv om ryktene tilsier dette. Bobbanen som ble benyttet under OL i Oslo 1952 gikk parallellt med Korketrekkeren, men lå lenger mot vest, og forfalt gradvis etter at lekene var ferdige. Banen var midlertidig, hvor man bygde alle svinger ved hjelp av snø og vann.
Etter hvert som årene gikk, ble akebakken stadig mer en arena forbeholdt fritidsaktivitet, i stedet for konkurranse. Den organiserte akeidretten opplevde også en kraftig reduksjon i denne tidsepoken, der medlemstallene sank drastisk. I dag er akebakken heller et yndet fritidsmål, med god aktivitet hver helg. Akebakken er også svært populær blant byens turister.
Anlegget
Anlegget ligger som en sentral del av Holmenkollen, som er en åsside på Oslos nordre bykant. Bakken starter fra Frognerseteren, før den leder deg helt ned til Midstuen som ligger omtrent midt i Holmenkollåsen. Bakken er i overkant av 2 km lang, og går fra T-banestasjon til T-banestasjon. Dette har medført en rik bruk av alle befolkningstyper, da bakken er lett tilgjengelig og man slipper å gå opp til fots for å ake en ny runde.
I dag er Korketrekkeren Norges mest kjente og brukte akebakke, der den tiltrekker seg både tilreisende og lokale akere hver dag. Akebakken prepareres av Oslo kommune hver morgen, og Akeforeningen i Oslo står for utleie av kjelker.
Akebakken likner utseendemessig i stor grad på en skiløype, men på utsatte steder er det opparbeidet en solid vant, for å hindre ulykker ned skråninger.
Prosessen
Oppigjennom årene har det stadig blitt utført utbedringer av løypa, samt blitt fikset ting som ikke ble tenkt på i 1890. Det har blant annet blitt bygget lengre vant i flere svinger, løypa har blitt breiere, samt tidvis lengre. I 1905 ble den "nye akeveien" anlagt, som gikk fra Holmenkollen Kapell og ned til Korketrekkeren. Den ble laget for å gi en lenger løype, men ble aldri benyttet til aking i særlig stor grad. I senere tid har denne blitt omformet til turvei, særlig etter ski-VM i Oslo 2011.
På grunn av den store populariteten for aking, ble det etter hvert etablert en sidetrasé, da kapasiteten i Korketrekkeren til tider var sprengt. Denne gikk fra Skistua ved Frognerseteren til Midtstuen Skole, i form av slake slyng nedover åsen. Å lage slike sidetraseer viste seg derimot å ikke falle i smak hos brukerne, så traseen ble tidlig gjort om til preparert skitrasé. Denne traseen brukes fortsatt som skiløype den dag i dag.
Økonomi og finansiering
Ettersom Korketrekkeren ble prosjektert og bygget for langt over 100 år siden, hersker det stor tvil rundt anleggets byggekostnader. Når det gjelder driften av akebakken derimot, er det Oslo kommune ved Bymiljøetaten, seksjon Nordmarka som står for ansvaret. De drifter anlegget som en del av deres driftsbudsjett.
Kostnaden knyttet til drift er i hovedsak forbeholdt vinteraktiviteten, med en løypemaskin som preparerer løypa hver eneste natt/morgen i sesong. Dette er en kostbar affære, som inkluderer lønn til fører (kjøres på natt og koster ca. 2000 kr inklusive "alt"), drivstoff (60 liter biodiesel ca. 1000 kr) og maskinavskriving, samt vedlikehold (ca. 200.000 kr). Dette beløper seg til en totalkostnad rundt 300.000 - 350.000 i året.
Sommervedlikehold er noen dagsverk og noe material hvert år, særlig knyttet til reparasjon og vedlikehold av gjerder og vanter. Disse bærer preg av stor brukerbelastning.
Kommunen har selv ingen inntektskilder på anlegget, men akeforeningen leier ut kjelker. Inntektene fra dette brukes til toppidrettssatsning innen akeidretten.
Drift
Å drifte Korketrekkeren er en omfattende jobb, og svært tidkrevende. Preparering av løypene hver natt tar omtrent tre timer, som inkluderer dosering av kuler/bølgehøyder, fresing og utplaning for å få en jevn bane. Bølgehøydene som lages er ment som et underholdende element, og kan være over én meter høye!
Anlegget har ekstrem brukerbelastning, som medfører at traseen hver dag blir svært hardt brukt, med store ujevnheter som resultat. Det er derfor viktig at løypene planeres ut før neste dag, og for å få til dette kreves det god kompetanse.
Vedkommende som står for prepareringen må være svært god til å planere med skjæret, og frese riktig for å få en helt jevn overflate. Spesielt i nedre del av Korketrekkeren er det lite snø, og dette skaper ekstra store krav til presisjon fra fører for å unngå skade på maskin mot stein og underlag.
Videre er kunnskap om snø og herding vesentlig, slik som ellers i sterkt belastede skiløyper.
Nøkkelpunkter
I over 100 år har Korketrekkeren vært brukt hver eneste dag, med særlig stor utfart i helgene. Dette hadde ikke vært mulig uten den nære beliggenheten til bysentrum, samt gode utleiemuligheter av kjelker. At akebakken ligger i umiddelbar nærhet til T-banestasjonene Frognerseteren og Midtstuen har vært helt elementært for bakkens popularitet.
På grunn av den rike bruken, velger kommunen å satse betydelig på anlegget, til tross store driftskostnader.
Kilder / Les mer
Artikkelen om dette anlegget baserer seg på informasjon fra Bymiljøetaten, seksjon Nordmarka i Oslo, Akeforeningen i Oslo og informasjon tilsendt fra Holmenkollen Vel, med særlig fokus på sport og idrett i Holmenkollåsen. Du kan lese mer om emnet i deres jubileumsbok:
Nyquist, T. En annerledes histore om Holmenkollen og traktene omkring- Holmenkollen Vel 100 år. 1. utgave. Oslo: Holmenkollen Vel/ Kolofon
Bildene er delt med tillatelse til godeidrettsanlegg.no, og kan kun deles videre med tillatelse fra den enkelte fotograf.