Jernbaneparken - fra konflikt til harmoni

Jernbaneparken - fra konflikt til harmoni

Brukere har vurdert dette innholdet. Vi ville satt pris på din vurdering også. Logg inn og gi din vurdering!


Jernbaneparken i Gjøvik er bygget om til en aktivitets- og skatepark for hele familien. Byggetrinn 1 med skateanlegg, ball- og skøytebane, klatrestein og scene for kulturell aktivitet, sto ferdig i 2014. Med byggetrinn 2 er nå aktivitetstilbudet i parken utvidet med et junior rulleanlegg og en lekeplass med vannfontene. Parken mottok tilskudd fra Kulturdepartementets ordning for "Nyskapende aktivitetsarenaer" i 2017.

Eier: Gjøvik kommune
Drifter: Gjøvik kommune
Areal: 2 600 kvm (byggetrinn 2)
Kommune: Gjøvik
Byggekostnad: 22 mill. kr
Driftkostnad: 500 000 kr/år
År: 2018

Bakgrunn

Byggetrinn 1

Oppstart for planlegging av første utbyggingstrinn i Jernbaneparken var desember 2011. I forbindelse med bygging av ny Skysstasjon på Gjøvik, gikk kommunen inn i et samarbeid med Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen om å bygge om vegnettet rundt Jernbaneparkene i hjertet av Gjøvik sentrum. Samtidig ønsket kommunen å rehabilitere Jernbanetorget og et gammelt parkanlegg i den sørlige enden av parkdraget ved Jernbanestasjonen.

Skateanlegg

Et lenge etterlengtet skateanlegg ble i en mulighetsstudie foreslått plassert i bysentrum og ved Jernbanetorget. Et bevisst by-strategigrep var å plassere barn- og ungdomsaktiviteter midt i sentrum. Mulighetsstudie for "Jernbaneparken – Aktivitetspark med skateanlegg og torg", ble vedtatt 26.01.2012 og anleggets første byggetrinn sto ferdig 2014. Det nye anlegget ble bygd med så høy standard at det samme år ble arrangert Norgesmesterskap i Skateboard der.

Byggetrinn 2

Bakgrunn for andre byggetrinn, "Jernbaneparken Sør", var å rehabilitere en større del av parkdraget, men også et behov for å utvide aktivitetsanlegget. Anlegget hadde blitt så populært, at det oppsto tumulter mellom de eldre skaterne og yngre barn som ville leke og bruke sparkesykkel/scooter i anlegget. Forprosjekt av "Jernbaneparken Sør" ble vedtatt 15.06.2016.

Byggetiden hadde en varighet på ett år: Fra august 2017 til august 2018. Byggeperioden ble utvidet med to måneder pga. uvanlig varm tørkesommer. Av grøntfaglige grunner, måtte en utsette planting og etablering av plen.

Anlegget

Anlegget "Jernbane Sør" ligger i et parkdrag ved Gjøvik Skysstasjon i Gjøvik sentrum.

Med ferdigstilling av det nye parkanlegget på 2 600 kvm er nå Jernbaneparken blitt en helhetlig, moderne skate- og aktivitetspark med skateanlegg, rulleanlegg for scooter, ballbane, buldrestein, fonteneanlegg og lekeutstyr for klatre- og balanselek for store og små. Parken er et viktig knutepunkt og møtested ved Skysstasjonen med nye ganglinjer, ny vegetasjon og nye sittemøbler. Det nye fonteneanlegget er en ny hovedattraksjon til skue og lek.

Fleksibilitet

Det er lagt vekt på å utforme en fleksibel park som inviterer til ulik bruk, som skal kunne fange opp ulike behov, alder og interesser hos barna og voksene. Den nye Jernbaneparken Sør skal forsterke kommunikasjonslinjene, særlig mellom Skysstasjonen og Kauffeldts plass - Rådhusplassen. Målet for prosjektet var at byen skulle få en attraktiv, aktiv og inviterende park, som vil fungere både som aktivitetsplass og som et trivelig grøntområde.

Hva inngår i den nye delen av parken?

I byggetrinn 2 inngikk både rehabilitering av den eksisterende parken og etablerering av nye delanlegg og parkområder:

  • Rehabilitering av arealet rund bowl (skateanlegg) med nye dekker og fallunderlag under buldrestein (elementer fra 1. byggetrinn)
  • Betongarbeider med sittetrinn
  • Boks for oppbevaring av vedlikeholdsutstyr (skatemiljøet holder orden på dette selv)
  • Rulleanlegg med svanemotiv i front (inspirert av Gjøviks kommunevåpen)
  • Ny dynamisk fontene med lys for lek, og musikkanlegg for spesielle anledninger
  • Anlegg for balanselek
  • Klatretårn m/sklie
  • Kombinert benk/lekeløype rundt scooteranlegget
  • Klatrelek i en egen klatrekule med klatrenett
  • Plantefelt og nye trær
  • Ulike typer benker for alle typer brukere og behov
  • Sykkelparkering i hver ende av parken

Åpent for alle

Aktivitetsanlegget er åpen for alle døgnet rundt. Det har siden 2016 årlig blitt arrangert et regionalt skatearrangement for Mjøsregionen: Mjøsskate. Over fire dager i juli, arrangerer skatemiljøet skatetreff og konkurranse i ulike skateanlegg rundt Mjøsa. En dag legges til Gjøvik og skateanlegget i Jernbaneparken.

Se link: Mjøsskate sin Facebookside

Brukere

Kvalitetsfulle skateanlegg for både nybegynnere og viderekomne tilrettelagt for flere typer skateøvelser (Street, flow, bowl etc.) viser seg å sikre rekruttering til sporten. Populariteten har ført til at også jenter rekrutteres inn i det guttedominerte miljøet. For å stimulere jenterekrutteringen har Mjøsskate arrangert "Jenteskate".

Prosessen

Brukermedvirkning og spesialkompetanse

Prosessen har vært god med en brukermedvirkningsprosess med skate- og scootermiljøet på Gjøvik. Dette ble gjennomført ved hjelp av innspillsmøter i prosjekteringsfasen. Gjøvik kommune har brukt eksterne rådgivere med spesialkompetanse for prosjektering av grønt- og lekeanlegg og skateanlegg i betong. Prosjekteringsgruppen har bestått av landskapsarkitekter, rådgivende ingeniører og spesialrådgiver for utforming av skateanlegg. Betongarbeidene for rulleanlegget har vært spesielt krevende og utført av spesialister for bygging av skateanlegg.

Brukerne er fortsatt involvert

Brukerne fra medvirkningsprosessen er fortsatt involvert i driften av skateanlegget. Det ble bygget en trekasse som står i anlegget, der koster og vedlikeholdsutstyr til rengjøring av skateanlegget oppbevares.  Gjøvik Brettklubb har et eierforhold til denne kassen og har selv ansvaret å holde skateanlegget rent for søppel, grus og løv fra trær i den daglige bruken av anlegget. Vårrengjøring av anlegget er det kommunene som står for.

Viktig suksesskriterie

Brukerinvolvering og jevnlig dialog med skatemiljøet har trolig vært en forutsetning for at anlegget er så aktiv i bruk og så populær. Konflikten mellom de ulike brukergruppene (erfarne skatere og barn i lek på scooter) har forsvunnet etter at anlegget ble utvidet og ved at barn- og unge selv har en mulighet for å rengjøre området.

Bilde fra Mjøsskate.

Planleggere, samarbeidspartnere, bidragsytere og entreprenører av anlegget

  • Gjøvik kommune: Arealplan ved Lars Engelien og Bita Rajabi samt Bymiljø ved Bjørg Aarvold
  • Prosjekterende konsulenter: Multiconsult AS - Prosjektering av rulleanlegget/nytt skateanlegg ved Eirin Aaseth samt prosjektering av parkanlegget med lekeapparater og møbler ved landskapsarkitektene Vibeke Lokøy og Peder Enger.
  • Barn og ungdom i Gjøvik Brettklubb og Gjøvik Scooterklubb
  • Byggeleder: Sweco Innlandet v/ Kai Struksnæs
  • Entreprenører: 
    Hovedentreprenør, entreprenør grunnarbeider: Paul Berg AS ved Oliver Denk og Morten Opseth
    Anleggsgartner: Schjølberg & Tombre AS ved Anleggsgartner Filip Tomre
    Betongarbeider: Betongpark Anlegg AS ved Kasper Helle, Ole Andreas Sandvik og Øyvind Hammer
    EL-arbeider: Alfa Installasjon AS ved Jon Myrvang og Geir Seierlund Hagen
  • Viktige leverandører av fonteneanlegget: Fonteneteknikk ved Tommy Holth samt Betomur AS ved Rudi Grimelid

Økonomi og finansiering

Anlegget "Jernbaneparken Sør" (dvs.byggetrinn 2) hadde en totalkostnad på 22 millioner kroner. Dette ble finansiert ved hjelp av

  • kr. 4 millioner i statlige midler fra Kulturdepartementet (tilskuddsordning for Nyskapende Aktivitetsarenaer)
  • kr. 600 000,- i anleggsbidrag fra privat boligutbygger
  • kr. 50 000,- i gave fra entreprenør til lekefontene
  • kr. 17 350 000,- i kommunale midler.

Det koster ca. kr. 500 000,- å drifte hele anlegget (byggetrinn 1 og 2) med tilliggende Jernbanetorg.

Anlegget har så langt ingen inntektskilder.

Drift

Kompetansekrav

Jevnlig kontroll av lekeplassutstyr krever formell kompetanse i form av gjennomførte kurs/opplæring. Lysanlegg, grøntanlegg og ulike installasjoner forutsetter i varierende grad formell kompetanse for vedlikehold/reparasjoner. Men til ordinær drift er det ingen formelle kompetansekrav.   

Rutiner

Gode rutiner for renhold, oppfølging av fontene og grøntanleggene er driftsoppgaver som må til for å drifte en slik aktivitetspark. Skader må utbedres fortløpende.   

Vann og vegetasjon

Rydding av søppel og renhold av anlegget med fontene og vegetasjon er mest kostnads- og tidskrevende. Kombinasjon av vegetasjon og fontene med bladverk inn i dyser i fontenen har vist seg å være ekstra ressurskrevende. Dette er et dilemma ettersom vann og vegetasjon er en kombinasjon folk verdsetter.

Dugnadsarbeid

Gjøvik kommune har flere frivillige brukere til å bidra i renhold og drift av anlegget. Gjøvik klatreklubb er engasjert for oppfølging av buldresteinene ved at de plasserer gripeklosser i steinen for å variere klatrerutene over tid og legge opp ruter med ulik vanskelighetsgrad. ulik ferdighets. De sørger blant annet for å endre klatreruter mv. Gjøvik Brettklubb har det daglige renholdsansvaret for betongdekkene i skateanlegget, slik at anlegget er skatebart.

Gjøvik kommune erfarer at renhold/vedlikeholdet fungerer bra.

Kombinasjonen vann og vegetasjon verdisettes av innbyggerne, men gir en renholdsutfordring.

 

Nøkkelpunkter

I kjernen av sentrum

Dette anlegget skiller seg ut pga. sin sentrale plassering i kjernen av sentrum inntil et kollektivknutepunkt og bytorg med stor konsentrasjon av gangtrafikk. Anlegget har høy, urban kvalitet med plassbygde elementer med multifunksjoner for opphold, fysisk aktivitet og lek.

Anlegget er laget med tanke på bruksbehov for alle, uavhengig av alder, kjønn og ferdighetsnivå. Anlegget er svært gunstig plassert i byen med hensyn til at området ha veldig gode solforhold hele dagen. Anlegget oppleves også som trivelig, fordi det det er en del av et større parkdrag med mange og store trær inntil byroms- og parkelementer som f.eks. fontene.

Arealeffektivt

Anlegget er bygget kompakt og arealeffektiv tett inntil et sentralt torg i enden av gågata i byen, ved gangaksene som leder ut til kjøpesenteret, Gjøvik skysstasjon/Jernbanestasjonen og Rådhusplassen «Kauffeldts plass».

I hverdagen fører plasseringen og den kompakte løsningen til at folk samler seg og gir en opplevelse av økt urbanitet og byliv. Folk som venter på bussen og toget, slår i hjel ventetiden med å kikke på skatere og barn i lek.

Spesialkompetanse og kvalitet

Et viktig moment er at anlegget er planlagt, detaljprosjektert og bygd av fagrådgivere og entreprenører med spesialkompetanse innen prosjektering og bygging av skateanlegg, byrom, park og leke- og aktivitetsanlegg. Høy kvalitet i materialbruk og utforming lønner seg på sikt.

Hva kunne ha fungert bedre?

Når det arrangeres større arrangement på Jernbanetorget (konserter mm.) og større skatearrangement, oppleves anlegget til tider som lite og trangt. Dette er et dilemma.

Tegninger

Se landskapsplan utarbeidet av Multiconsult AS her:

Jernbaneparken Sør - landskapsplan (Multiconsult) (.pdf)

Annen informasjon

56 resultat(er)
Nedenfor vil du finne relatert innhold.
Innholdstype: Publikasjon

"Eksperter i team": Nyskapende aktivitetsarena i Snillfjord (2019)

Utgangspunktet for dette EiT-prosjektet var å utvikle en aktivitetsarena på Krokstadøra som forbedrer oppvekstsenterets og idrettslagets fasiliteter, legger til rette for fysisk aktivitet for...

Innholdstype: Aktuelt
Illustrasjon av Blåbærhaugen sykkelpark (Dora Galveia, Hipp Hurra AS)

Aktuelt fra Blåbærhaugen sykkelpark i Harstad

I Blåbærhaugen Sykkelpark skal det legges til rette for at små og store i alle aldre og på alle nivå, ut i fra sine forutsetninger, kan drive med sykkel og oppleve idrettsglede, utvikling og mestring...

Innholdstype: Publikasjon

Artikkel: Utforming av det offentlige byrommet – hensikt kontra virkelighet (2018)

Studien "Design og Urban Public Spaces: Intent vs. Reality" undersøkte hvordan to utendørsanlegg for fysisk aktivitet i København ble benyttet av forskjellige brukergrupper, og hvordan det...

Innholdstype: Publikasjon

Bacheloroppgave: Utendørs aktivitetsområder for dansing (2012)

Oppgaven omfatter informasjon om breakedekker både for innendørs og utendørs bruk. Erfaringene og drøftingen er basert på fire ulike breakdanseanlegg hentet fra Norge og Ukraina.

Innholdstype: Temaside

Banemål og areal

Når man detaljprosjekterer et idrettsanlegg er det viktig at man vet hvilke mål og krav som skal tilfredsstilles. Under finnes lenker til banemål, veiledere og tekniske krav. Det anbefales også at...

Innholdstype: Verktøy

Basketballkurver

Dette verktøy omhandler basketballkurver, blant annet plassering av kurver. Verktøyet er laget sammen med Norges Basketballforbund.

Innholdstype: Aktuelt

Bordtennis for alle på Romerike

De siste fire årene har 36 nye utebord for bordtennis blitt utplassert på Romerike. Hvam IL og Haga IF har gjennom prosjektet "Bordtennis for alle på Romerike" skapt møteplasser for både...

Innholdstype: Verktøy

Brosjyre: Friplassen

Norges Friidrettsforbund har utviklet et konsept for nærmiljøanlegg som skal stimulere til aktivitet for alle. Anlegget, kalt "Friplassen", er lite og intimt, passer godt i nærmiljøet eller...

Innholdstype: Forbildeanlegg
Friidrettshallen i Bærum Idrettspark. Foto: Trond Joelson, Byggeindustrien

Bærum idrettspark: Initiert av idretten - gjennomført av kommunen

Bærum idrettspark (BIP) er planlagt og utformet i et bredt samarbeid med idrettslagene i kommunen. Idrettsparken tilbyr en stor variasjon i aktiviteter, både sommer og vinter.

Innholdstype: Publikasjon
Logo NMBU med tekst

Fagrapport: Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur (2018)

Fagrapporten "Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur - Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet" tar utgangspunkt i at...

Sider