Bærekraft er et hyppig brukt, og kanskje misbrukt, begrep. En av utfordringene er at begrepet er et trehodet troll: Begrepet består av både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Disse tre aspektene kan fort gå på bekostning av hverandre når nye idrettsanlegg skal bygges. I denne artikkelen har SIAT gått i dybden på bærekraftsdilemmaer.
Bakgrunn
Hver år bygges det idrettsanlegg for over fem milliarder kroner i Norge. Ved finansiering av idrettsanlegg er spillemiddelordningen en sentral aktør: Spillemiddelordningen delte ut om lag 1,85 milliarder kroner i 2023. I tillegg til spillemidlene, blir mange anlegg også helt eller delvis finansiert gjennom bevilgninger fra kommuner, fylkeskommuner eller staten. Ettersom det i stor grad er felleskapets ressurser som brukes, er det også i fellesskapets interesse at disse ressursene brukes så bærekraftig som mulig.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er tydelige på at de ønsker bærekraftige anlegg. I NIFs anleggsplan (Idretten skal!), er ett av tre hovedmål at "Idretten vil ta et miljøansvar ved planlegging, bygging og drift av anlegg." og en av tre strategier er at "Idretten skal være en pådriver for bygging av idretts- og nærmiljøanlegg, og ha innflytelse ved utforming av alle anlegg." I tillegg er "Idrettsanlegg for fremtiden" ett av fem innsatsområder i NIFs langtidsplan for norsk idrett 2023–2027 (Idretten vil!).
Finansiering er imidlertid en stor utfordring for alle idrettsanlegg. Dette kan fremtvinge at mindre miljøvennlige løsninger velges. Samtidig ønsker både NIF, og vi som samfunn, at alle skal kunne utøve idrett og aktivitet i samsvar med egne ønsker og behov. Slik sosial bærekraft krever både midler, som kan være utfordrende å skaffe, og det krever anlegg, som belaster miljøet.
Jo viktigere bærekraft blir, jo mer fremtredende vil slike dilemmaer bli. Derfor ønsket SIATs forskere å undersøke hva slags bærekraftsdilemmaer som oppstår når idretts- og nærmiljøanlegg skal bygges, og hvordan en skal prioritere i møte med slike dilemmaer.
NIFs bærekraftstrategi
For å synliggjøre bærekraftsfokuset i idretten, har NIF utarbeidet NIFs bærekraftsstrategi. Her har de definert fem strategiske fokusområder for bærekraftig idrett, hvorav hvert fokusområde er knyttet til ett eller flere av bærekraftsmålene.
1) NIF skal stimulere til livslang idrettsglede og sunn idrett
Ambisjon: Norges idrettsforbund skal stimulere til livslang aktivitetsglede og sunn idrett, som i sin tur bidrar til fysisk og psykisk helse, trivsel og folkehelse.
Bærekraftsmål: 3 God helse og livskvalitet
2) NIF skal være en pådriver for grønne idrettsarenaer
Ambisjon: Norges idrettsforbund skal ta miljøansvar og være en aktiv pådriver for planlegging, utforming, bygging og drifting av grønne idrettsbygg og idrettsanlegg.
Bærekraftsmål: 12 Ansvarlig forbruk og produksjon og 13 Stoppe klimaendringene
3) NIF skal fremme ansvarlig ressursbruk i idrettens aktiviteter
Ambisjon: Norges idrettsforbund skal jobbe for å redusere ressursbruk i forbindelse med idrettsarrangementer, konkurranser, treninger og andre aktiviteter.
Bærekraftsmål: 12 Ansvarlig forbruk og produksjon og 13 Stoppe klimaendringene
4) NIF skal sørge for en idrett som er inkluderende
Ambisjon: Norges idrettsforbund skal arbeide for at idrettslagenes medlemmer gjenspeiler mangfoldet i lokalsamfunnet, og at idretten på alle nivåer skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.
Bærekraftsmål: 5 Likestilling mellom kjønnene og 10 Mindre ulikhet
5) NIF skal sikre en etisk og fremtidsrettet utvikling av idretten
Ambisjon: Norges idrettsforbund skal være en pådriver for innovasjon og utvikling av idretten, samt en tydelig stemme for norsk idretts verdier både nasjonalt og internasjonalt.
Bærekraftsmål: 17 Samarbeid for å nå målene
Bryllupskakemodellen
En mye brukt modell innen bærekraftsarbeid, er den såkalte bryllupskakemodellen. Denne viser hvordan miljøet (biosfæren) er fundamentet for både sosial og økonomisk bærekraft, samt at økonomisk bærekraft ikke kan oppnås uten at en har sosial bærekraft som fundament.
Denne modellen stikker kjepper i hjulene for aktører som forsøker å skjule manglende miljømessig bærekraft ved å påberope seg sosial eller økonomisk bærekraft.
Eksempler på bærekraftsdilemmaer
I studien brukte SIAT godeidrettsanlegg.no sine forbildeanlegg til å illustrere bærekraftsdilemmaer, samt hvordan disse kan håndteres.
Dilemmaet mellom økonomisk og miljømessig bærekraft
Holmen svømmehall er et godt eksempel på et prosjekt som krevde at miljø veides opp mot økonomi. Ved å anvende energibesparende tiltak, slik som solceller, solfangere, energibrønner, varmepumper og gråvannsgjenvinning, dekkes over 80 % av varmebehovet med fornybar eller gjenvunnet egenprodusert energi.
Beregninger anslår at Holmen svømmehall bruker 1,6 GWh hvert år, hvilket er 1,2 GWh mindre enn et gjennomsnittlig nytt svømmeanlegg som bygges i henhold til dagens standard.
Kostnaden av denne energibesparelsen var at Holmen svømmehall var 30 % dyrere enn et tilsvarende standard svømmeanlegg. Noe av denne ekstrakostnaden ble dekket av tilskudd fra støtteordninger som skal stimulere til miljøvennlige tiltak.
Energibesparelsene skåner ikke bare miljøet, de medfører også lavere energiutgifter. Dermed er det anslått at Holmen svømmehall vil ha spart inn ekstrakostnadene sine etter 24 års drift.
Dilemmaet mellom økonomisk og sosial bærekraft
Bryne Tennisklubb har med anlegget Jæren Sparebank Tennisarena opplevd dilemmaet mellom sosial og økonomisk bærekraft. Søm følge av en gledelig medlemsvekst, bestemte klubben seg i 2018 for å utvide anlegget sitt. Klubben budsjetterte med 16 millioner kroner til prosjektet, men som følge av koronapandemien og prisstigninger, endte kostnaden på 20,8 millioner kroner.
Denne overskridelsen var et hardt slag for klubbens økonomi. Som følge av utfordringene måtte tennisklubben øke sine inntekter på et eller annet vis. Med blant annet Farmers Cup, der vinnerne vinner potetsekker, brett med egg eller annen lokal gårdsmat, har Bryne Tennisklubb vært kjent for å utfordre overklasse-imaget til tennissporten. Klubben måtte derfor øke sine priser med omhu.
De innså at de to månedlige, gratis banebookingene som fulgte med medlemskapet måtte utgå. Gratisbookingene gagnet mest voksne spillere som spilte alene og som hadde økonomi til å betale for banebruken sin. Ved å slutte med to månedlige gratisbookinger kunne Bryne Tennisklubb opprettholde tilbudene for barn og unge, og unngikk at tennis også på Jæren ble en overklassesport.
Dilemmaet mellom sosial og miljømessig bærekraft
Skiidretten står utvilsomt sterkt i Norge. De beste utøverne er nasjonalhelter, og som utbredt mosjonsaktivitet for folk flest" er skiidretten også viktig for folkehelsen. I senere tid har imidlertid klimaendringer skapt utfordringer for skisporten. Snøen kommer senere mange steder, og vintrene er mindre stabile.
I møte med denne utfordringen har kunstsnøproduksjon blitt stadig vanligere, både i skiløyper og -stadioner, og i alpinanlegg. Snøproduksjon er imidlertid dyrt, og krever mye energi. Vegard Ulvang, som både har en imponerende merittliste i langrenn, og som har hatt flere tunge verv i skisporten, har uttalt: "Å produsere snø er kostbart. Ikke minst er det en klimapåkjenning. Vi biter oss selv i halen. Jo mer vi produserer, jo mer forurenser vi. Det er et dilemma, som kommer til å prege langrennssporten veldig de neste 10–15 åra."
Vi står altså overfor et stort dilemma: Skal vi utøve nasjonalidretten vår på bekostning av miljøet, eller skal vi forsake kunstsnø for å redusere idrettens klimapåkjenning?
Dilemmaet mellom miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft
I idrett vil det alltid være et dilemma hvor mye av ressursene som skal brukes på toppidretten kontra breddeidretten. Toppidrett er ikke bare dyrt, det krever også mye utstyr, reising, anlegg og fasiliteter. Alt dette belaster klimaet.
Hoppbakken i Granåsen i Trondheim er et godt eksempel på et anlegg hvor det har blitt diskutert hvor mye ressurser som skal brukes på noen få eliteutøvere. Hoppbakken er betydelig oppgradert i forbindelse med Ski-VM 2025 i Trondheim. Ifølge Asplan Viak kostet oppgraderingen av hoppbakken 350 millioner. Dessuten utgjør et så stort byggeprosjekt en betydelig miljøpåkjenning.
I Norge er det rundt 200 hoppere som har lov til å hoppe i en så stor bakke, i Trøndelag mye færre.
En skihoppbakke har, i motsetning til mange andre idrettsanlegg, liten nytteverdi for folkehelsen og breddeidretten. Oppgradering av bakken var imidlertid nødvendig for å kunne arrangere Ski-VM. Et slikt arrangement hevdes gjerne å ha store sosiale og økonomiske ringvirkninger, men forskningslitteraturen indikerer at disse ringvirkningene ofte er grovt overvurdert. I tillegg belaster det miljøet å arrangere store mesterskap, til tross for at Ski-VM 2025 strekker seg langt for å arrangere et så miljøvennlig mesterskap som mulig.
Vi står altså igjen med en myriade av motstridende interesser og bærekraftshensyn, og dét før vi har begynt å drøfte arealbruk, transportbehov, materialvalg og drøssevis med andre faktorer som skaper bærekraftsdilemmaer. Det er uten tvil vanskelig å vite hvilke aspekter ved bærekraft som skal prioriteres.
Bærekraftssjekken
For å kunne prioritere anlegg ved utdeling av spillemidler, utarbeidet daværende Viken fylkeskommune Bærekraftssjekken. Bakgrunnen var et politisk ønske om å prioritere bærekraft ved tilskudd. Dessuten var det behov for et helhetlig verktøy som prioriterte mellom ulike aspekter.
I Bærekraftssjekken må anleggsbyggere vurdere anleggets positive og negative innvirkning på på bærekraftsmålene. Ved å benytte verktøyet, blir anleggsbyggerne gjort bevisst på bærekraftsvurderingene i prosjektet. Videre får politikere og andre beslutningstakere økt innsikt i hvordan prosjektet påvirker bærekraft.
En av idrettsrådgiverne i Viken fylkeskommune forteller: "Idrettslag og interessenter fokuserer på de positive sosiale aspektene ved idrettsanlegg, men glemmer ofte den negative miljøpåvirkningen og de økonomiske begrensningene." I tillegg er det en begrensning ved Bærekraftssjekken at selv om den på en godt synliggjør de positive og negative virkningene av prosjektet, blir ikke virkningene vektet.
Overveielser
Det er en trend at idrettsanlegg bygges stadig mer spesifikke for én gitt idrett. Dette gir svært gode forhold for utøvelse av denne idretten, både fordi anlegget er spesialtilpasset idretten, og fordi idretten slipper å dele treningstider med andre idretter. Slik ensretting av anlegg er imidlertid mer ressurskrevende enn delte anlegg, hvilket er dårlig for økonomisk og miljømessig bærekraft. På den andre siden er utøvere avhengige av svært gode fasiliteter og mye treningstid dersom de skal bli best. Her møter vi altså ikke bare på dilemmaet mellom ulike idretter, men også mellom topp- og breddeidrett.
I tillegg må plasseringen av anlegget overveies. I distriktsområder er det mer plass til å bygge anlegg, og dermed mer fleksibilitet og lavere tomtepriser. Samtidig er det lavere befolkningstetthet, slik at det er færre potensielle brukere. Stor avstand til anlegget krever transport, hvilket er negativt for alle de tre variantene av bærekraft. I urbane strøk kan det derimot være utfordring å finne plass til idrettsanlegg. Dette krever harde prioriteringer vedrørende hvilke aktivitetsformer som skal få realisere anlegg. I tillegg kan f.eks. støybelastningen fra et idrettsanlegg by på utfordringer i tettbygde strøk.
Det er altså et vell av overveielser rundt idrettsanlegg og bærekraft. Alt i alt bør vi etterstrebe å bygge så sosialt bærekraftige anlegg som mulig, innen de økonomiske rammene, med en miljøpåvirkning som er så lav som mulig, aller helst positiv. Det siste aspektet, "med en miljøpåvirkning som er så lav som mulig, aller helst positiv", er avgjørende, jf. bryllupskakemodellen.
Hvordan skal vi håndtere disse dilemmaene?
Oslo Economics' evaluering av spillemiddelordningen fant at ordningen i praksis er en køordning, som i liten grad prioriterer med tanke på bærekraft eller behov. I tillegg er søking, administrasjon og tildeling av spillemidler en svært byråkratisk prosess med strenge krav, som forhindrer at innovasjon fra søkerne.
Tatt i betraktning vedlikeholdsetterslepet ved norske idrettsanlegg , har beslutningstakerne behov for bedre rammeverk for å prioritere anlegg. Med den økende bevisstheten rundt bærekraft, bør offentlige ressurser i prioritere å støtte de tiltakene som samsvarer best med bærekraftsmålene.
Bærekraftssjekken
Bærekraftssjekken til Viken fylkeskommune er et verktøy som kan bidra til synliggjøre anleggets bærekraft basert på de 17 bærekraftsmålene. En av de største utfordringene med verktøyet, er manglende vekting, hvilket vanskeliggjør prioritering. For å vekte anleggets påvirkning på de ulike aspektene av bærekraft, kan en kombinere Bærekraftssjekken med et rammeverk for beslutningstaking med mange kriterier.
Fordelsbasert valg (CBA)
Fordelsbasert valg (choosing by advangates, CBA), en metode hentet fra Lean Construction, kan være et hensiktsmessig rammeverk så i måte. Ved fordelsbaserte valg, blir ulike beslutningskriterier vektet, og fordeler til de ulike alternativene på de ulike beslutningskriteriene blir gitt en score. Til slutt summeres fordelene, og alternativet som har størst fordelsscore i forhold til kostnad, velges.
Vil du lære mer om fordelsbasert valg (CBA)? Metoden er godt forklart på Lean Construction Blog sin hjemmeside: Step By Step Guide to Applying Choosing By Advantages (engelskspråklig).
Vekting av bærekraftssjekken med CBA
Fordelsbasert valg har vist seg å bidra til at beslutningstakere velger mer bærekraftige alternativer. Det virker derfor hensiktsmessig å kombinere Bærekraftssjekken med fordelsbasert valg, for å både få frem hvordan anlegget påvirker bærekraft, samt få en vekting som støtter prioriteringer og beslutninger.
Oppsummering
Studien ønsket å undersøke hvordan en ved beslutning og bygging av nye idretts- og nærmiljøanlegg kan synliggjøre bærekraftsdilemmaer, samt undersøke hvordan en kan prioritere mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Anleggsbyggere fokuserer gjerne på de sosiale ringvirkningene. I fremtiden må miljømessig bærekraft være grunnlaget. Sosial og økonomisk bærekraft må bygges på et miljømessig bærekraftig fundament.
Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft kan tidvis gå på bekostning av hverandre. Følgelig trengs det et helhetlig perspektiv vedrørende konsekvensene av beslutningene som tas.
Det er behov for et rammeverk som kan støtte beslutningstakere i å ta gode, helhetlige bærekraftsvalg ved bygging av nye anlegg. SIAT foreslår at ved å kombinere Bærekraftssjekken med fordelsbasert valg (CBA), kan en antagelig oppnå et ganske godt beslutningsgrunnlag. Det trengs imidlertid mer kunnskap om hvordan fordelsbasert valg kan integreres i Bærekraftssjekken, samt hvordan et slikt verktøy ville fungert i praksis.
Interessant tematikk?
Dersom du vil lese hele forskningsartikkelen, kan den finnes via "Last ned eksternt"-boksen til høyre på denne siden.
I tillegg er artikkelen skrevet i forbindelse med opprettelsen av Kompetansenettverk for bærekraftige idrettsanlegg ved NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi. Bærekraftsdilemmaer og -prioriteringer i forbindelse med idrettsanlegg vil være sentralt for dette nyopprettede kompetansenettverket. Kompetansenettverket vil være knyttet til godeidrettsanlegg.no, så følg med på nettsiden for oppdateringer i tiden som kommer.
