Aktivitetsparken ved Enga skole

Like muligheter for alle - utstyrssentralen 

Utstyrssentralen tilbyr pumptrack-sykler, rullebrett, hjelmer og beskyttelsesutstyr. Dette tiltaket er viktig for å sikre at sykkelløypen og skateanlegget er tilgjengelig for alle og at alle kan delta på lik linje, uavhengig av økonomiske forutsetninger eller bosted. 

Brukere 

Elevene ved Enga skole bruker anlegget hver dag i skoletiden. Videre blir anlegget brukt av lokalbefolkningen og tilreisende på ettermiddager og i helger. Etter at anlegget fikk skateanlegg og sykkelløype i 2023 har bruken av anlegget økt. Området blir brukt gjennom hele året. 

Brukermedvirkning og lokalt engasjement 

Gjennom Nærmiljøprosjektet gjennomførte kommunen i 2017 omfattende medvirkningsprosesser med elever fra Enga skole for å planlegge og utvikle skolens uteområde. Resultatene fra disse prosessene dannet grunnlaget for et skisseprosjekt til en aktivitetspark ved Enga skole, utviklet i samarbeid med en landskapsarkitekt fra Norconsult. Prosjektet ble finansiert med midler fra Nærmiljøprosjektet. 

I mai 2018 presenterte lokale ungdommer resultatene fra medvirkningsprosessen for politikere. Denne presentasjonen bidro til å skape entusiasme og støtte. Det ble også arrangert bygdemøter og en stand på nærbutikken for å innhente ytterligere innspill fra innbyggerne. Prosessen førte til stor interesse og en sterk vilje til å bidra fra politikere, kommunens ledelse, skolen, FAU, næringslivet og frivillige organisasjoner. 

Målsetning for aktivitetsparken 

Basert på resultatene fra medvirkningsprosessene, ble det bestemt at aktivitetsparken skulle fremme helse, trivsel og aktivitet for både elever, lokalsamfunnet og besøkende. Parken skulle være en attraktiv og inkluderende møteplass for både skole- og fritidsaktiviteter. 

Søknad om midler fra ordningen Nyskapende aktivitetsarenaer 

Skisseprosjektet fungerte som utgangspunkt for Meløy kommunes søknad om spillemidler fra Kulturdepartementets ordning «Nyskapende aktivitetsarenaer», som ble sendt høsten 2018. I 2019 mottok kommunen midler fra ordningen for å oppgradere baksiden av skolen (fase 1). Meløy kommune søkte igjen om midler fra samme ordning høsten 2020 til planene for fremsiden av skolen (fase 2).  

Betydningen av medvirkning og samarbeid 

Meløy kommune har gjennom dette prosjektet lært mye, spesielt når det gjelder betydningen av reell medvirkning i kommunens utviklingsarbeid. Erfaringene viser at medvirkningsprosesser krever betydelige ressurser, men at de samtidig bidrar til økt engasjement og bedre muligheter for samskaping i lokalsamfunnet. For å lykkes med nærmiljøutvikling har kommunen erfart at samarbeid med lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner er helt avgjørende. Prosjektet har vist at å skape gode løsninger krever innsats og vilje fra flere aktører, og flere positive effekter er allerede synlige: Andre utviklingsprosjekter etterspør nå mer og bedre medvirkning fra barn, unge og andre grupper i befolkningen. I tillegg har prosjektgruppen blitt invitert til å dele sin kompetanse i andre pågående prosjekter. 

Slike prosjekter krever mot, særlig for en mindre kommune med begrensede ressurser og økonomi. Samtidig viser erfaringene at nøkkelen til suksess ligger i samarbeid med engasjerte lokale krefter som ser skoleområdet og andre fellesprosjekter som et delt ansvar, ikke bare som kommunens alene. 

Planlegging og kompetanse 

Gode planer har vært essensielle for prosjektets fremdrift, og landskapsarkitekten som ble engasjert bidro med kritisk kompetanse for å utvikle en helhetlig plan basert på resultatene fra medvirkningsprosessene. Meløy kommune hadde i en periode en kommunearkitekt i prosjektstilling, som videreutviklet planene for fase 2, som omfatter forsiden av skoleområdet. 

Trafikkløsninger for skoleområdet 

Skoleområdet hadde utfordringer knyttet til trafikk, ettersom tre busser daglig leverte og hentet elever inne på området. Utviklingen av grusområdet foran skolen var avhengig av en ny løsning for av- og påstigning av elever. For å finne gode løsninger samarbeidet kommunen med Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen. Dette ble et "prosjekt i prosjektet" som krevde både tid og ressurser. 

Utstyr for alle 

Gjennom støtte fra eksterne midler har skolen etablert en utstyrssentral med pumptrack-sykler, skatebrett, hjelmer og beskyttelsesutstyr, noe som sikrer at alle har mulighet til å bruke området uavhengig av økonomiske forutsetninger og bosted. 

For å sikre en realistisk gjennomføring av prosjektet ble det besluttet å dele det opp i flere faser. Fase 1 prioriterte utviklingen av området på baksiden av skolen, med et budsjett på cirka 4 millioner kroner, og sto ferdig i 2020. Deretter ble det søkt om ytterligere midler til å utvikle uteområdet på forsiden av skolen. Denne utvidelsen, Fase 2, ble ferdigstilt i 2023. 

Finansiering 

Kommunen har mottatt totalt 4 millioner kroner i tilskudd fra Kulturdepartementet gjennom ordningen for nyskapende aktivitetsarenaer, hvorav 2 millioner kroner ble tildelt til fase 1 av prosjektet. Kommunens totale bidrag utgjør rundt 1 million kroner, hvorav 375 000 kroner ble tildelt til fase 1, og betydelige ressurser er brukt på administrasjon, prosjektledelse og etablering av parken. Lokalsamfunnet har også spilt en viktig rolle med omfattende dugnadsinnsats, innsamlingsaksjoner og søknader om støtte. I tillegg har det lokale næringslivet bidratt med verdifull dugnadsinnsats og pengegaver. 

Kommunen vil rette en stor takk til næringslivet: 

• Einar Erlend AS 
• Nova Sea AS 
• John Kildal & Sønner AS 
• Meløy Notbøteri AS 
• Pallefabrikken Halsa AS 
• Kompan Norge AS 
• Meløy Elektro AS  

Samlet finansiering 

• Total kostnad for hele anlegget: ca. 9 millioner kroner 

• 4.000.000 kroner fra Kulturdepartementet (tilskuddsordning for nyskapende aktivitetsarenaer) 

• 1.118.464 kroner i kommunale midler og andre tilskudd 

• 1.821.000 kroner i kommunale arbeidstimer, dugnadsinnsats fra lokalbefolkning og næringsliv 

• 451.973 kroner i sponsing fra lokalt næringsliv og innsamlingsaksjoner 

• 1.372.135 kroner i refusjon av merverdiavgift 

Vedlikehold og drift 

Vedlikehold og drift av anlegget utføres av skolens vaktmester, som har ansvar for at området holdes i god stand. Lærerne har en påseplikt og varsler vaktmesteren dersom de oppdager problemer eller skader ved anlegget. 

Snørydding og generelt renhold om vinteren gjennomføres hovedsakelig ved kosting og spyling. Vedlikeholdet består i stor grad av å kontrollere sammenføyninger og koblinger for å sikre at det ikke er ytre skader eller løse deler. Vedlikeholdskostnadene dekkes gjennom kommunens driftsbudsjett. 

Utfordringer og spesielle hensyn 

En utfordring som har blitt identifisert er å opprettholde renholdet rundt sandkassen. Sanden trekkes ofte inn over gummiasfalten, noe som kan skape uønskede problemer. For å redusere dette, ble det forsøkt å lage en plexiglassvegg mot gummiasfalten, for å hindre at sanden sprer seg.  

Det har også blitt erfart at blåseanlegget ikke bør brukes ved temperaturer under -10 grader, da gummien kan bli sprø og det er fare for at blåserne kan sprekke under belastning. 

Baksiden av skolen er spesielt tilpasset skolens yngre elever med sandkasse, blåseanlegg, karusell og trampoliner. Foto: Meløy kommune.

Brukermedvirkning som fundament for fellesskapets aktivitetspark

Aktivitetsparken ved Enga skole er et resultat av et godt samarbeid mellom elever, foreldre, lokalt næringsliv og kommunen. Gjennom reell medvirkning og samskaping har lokalsamfunnet bidratt til å utvikle en inkluderende arena som fremmer fysisk aktivitet, sosialt samvær og økt trivsel for alle. Parken er et levende bevis på hvordan lokal deltakelse skaper eierskap, fellesskap og et sted som reflekterer brukernes behov og ønsker. 

Gamle skoler har nytteverdi

Ofte er det nye skoler som får fine utendørsanlegg og skolegårder, men vel så viktig er det å jobbe for utvikling i gamle skoleanlegg.  Skolens sentrale beliggenhet i bygda, nær butikker og møteplasser, gjør området lett tilgjengelig for alle, noe som styrker muligheten for fysisk aktivitet og sosialt samvær. Prosjektet viser at selv gamle skoleanlegg kan forvandles til moderne arenaer som fremmer trivsel, helse og fellesskap.