Illustrasjonsbilde bilsport
Anleggstype

Bilsportanlegg

Du vil her finne nyttige linker til nasjonale og internasjonale forbund, i tillegg til annen nyttig informasjon om de ulike anleggstypene tilknyttet bilsportanlegg.

Se også anleggstypen motorsportanlegg.

Om bilsportanlegg

De fleste permanente bilsportanleggene er flerbruksanlegg, og benyttes til mer enn bare bilsport. Det er framfor alt med motorsport (f.eks. MC og snøscooter) som anleggene kombineres, men også sykling og rulleski. I tillegg bør man se på om parkering, klubbhus etc. kan deles med andre idretter. Man kan med fordel slå seg sammen med andre idretter som lager litt støy, som f.eks. skyting.

Dersom man planlegger et bilsportanlegg, bør man også se på mulighetene for sambruk med trafikkopplæring og trafikksikkerhet.

Spillemidler til bilsportanlegg

I Kulturdepartementets Anleggsregister, som du finner på anleggsregisteret.no, sorteres bilsportanlegg inn under kategorien Motorsportanlegg.

Bilsportgrener og -anlegg

Nedenfor gis kort innføring i forskjellige bilsportgrener og anleggene de benytter seg av. Man bør absolutt sjekke ut Norges Bilsportforbunds Bilsportboka, som presenterer regler og krav til anlegg.

Bilcross

Bilcross kjøres oftest på grus, men med enkelte svinger og startplater med fast dekke. Banene utformes snarlikt som baner for rallycross, men er kortere og anlagt slik at hastighetene holdes lavere.

Banelengden er mellom 400 og 1 000 meter og bredden er 6-8 meter. Banene er ofte kuperte. En bilcrossbane egner seg også perfekt for crosskart samt snøscootercross på vinterstid. En bilcrossbane kan også brukes til MC-grenen supermotard, eller sykkelgrenene BMX cross.

Baneracing

På asfaltert bane. Kan også benyttes til roadracing, og deler av den kan benyttes til karting, supermotard og dragrace/street legal samt trafikkopplæring, kjøretekniske kurs og annet generelt trafikksikkerhetsmessig arbeid. 

Baner av denne typen kan med fordel benyttes til en rekke andre idretter, f.eks. sykling og rulleski. Arenaen kan også, dersom den ligger i tilknytning til skiløyper, benyttes som langrennsstadion og stadion for skiskyting. På anlegget Arctic Circle Raceway i Mo i Rana kjører man opp skiløyper vinterstid, se Facebooksiden til Arctic Circle Raceway for mer informasjon om dette.

Crosscart

Grenen crosscart benytter seg av samme bane som bilcross: kuperte grusbaner.

Dragracing / Street legal

På asfaltert bane med permanent godkjenning. Klassen Street Legal kjøres på midlertidige baner. Motorsykkel og bil utøver dragracing på de samme anleggene og ofte på felles stevner. Kan gjerne kombineres med anlegg for baneracing.

Drifting

Drifting kan foregå på korte baner med begrenset antall svinger. Banens lengde skal være minimum 150 meter lang, og den effektive banebredde bør være minimum 8 m. Banen skal bestå av en jevn overflate bestående av betong eller asfalt.

Karting / Gokart

En bane for karting kan enkelt sies å være en racingbane for biler eller roadracingbane i mindre målestokk. Det er en asfaltbane som i de fleste tilfeller har en lengde fra 800-1.200 meter. Den er smalere enn en bilbane, 6-10 meter. En kartbane kan også benyttes til MC-grenene mopedracing (roadracing med mopeder) og supermotard.

Offroad

Offroad kan i enkelthet sammenlignes med MC-sportens trial, og utøves i skogsterreng eller også i sand- eller grustak. Det kjøres også akselerasjonskonkurranser i offroad, det gjøres da på flate grusbaner.

Rallycross

En rallycrossbane er utformet slik at det er høyere hastighet enn i bilcross. Banene skal også være mellom 800 og 2.000 meter lange, og bredden fra 10-16 meter. Banene skal ha minimum 35% og maksimum 60% fast dekke (asfalt).

​Norges Bilsportforbund

All bilsport i Norge organiseres, kontrolleres og overvåkes av Norges Bilsportforbund (NBF). Har du spørsmål om bilsport og anlegg for bilsport, bør du ta kontakt med forbundet:

Norges Bilsportforbund

Nasjonal Anleggsplan

Norges Bilsportforbund (NBF) er et særidrettsforbund utenfor Norges Idrettsforbund. Mangfoldet i norsk bilsport er stort. Det finnes en rekke grener og klasser og de har til dels svært forskjellige krav til anlegg. Det utøves bilsport på alt fra enkle provisoriske områder, til svært areal- og kostnadskrevende asfaltbaner. NBF har en egen baneseksjon, og en ansatt bane- og sikkerhetskonsulent. NBF la frem sin første nasjonale anleggsplan i 2010. Norsk bilsports nasjonale anleggsplan er et strategisk dokument som skal gi informasjon både til offentlige instanser og myndigheter om bilsportens behov, samt at den er ment som et verktøy for klubber og andre baneutbyggere. Dagens versjon er oppdatert i 2015.

Utdrag fra Norges Bilsportforbunds anleggsplan (2015):

Det er Norges Bilsportforbundet plikt å initiere anleggsutvikling. Uten anlegg blir det ingen bilsport. Nye bilsportsanlegg i Norge har for det meste vært drevet frem av lokale bilsportsinteresser. Med stort engasjement, betydelig dugnadsinnsats og lokal stå-på-vilje har norsk bilsport fått de anleggene som vi har i dag. Det er likevel klart at en samlet strategi for utbygging av bilsportsanlegg som omfatter alle landsdeler er sterkt påkrevd, og på sikt vil kunne gi langt bedre uttelling med hensyn til antall anlegg.

Dette ble ikke minst aktualisert etter at det fra 2005 ble åpnet for at nær sagt alle bilsportsanlegg er berettiget tilskudd av spillemidler fra Kulturdepartementet.