Logo NTNU

Snølagring

Prosjektoppgave fra faget "Eksperter i Team", 2018

Oppgaven undersøker hvilke tildekkingsmaterialer som egner seg best for snølagring. Det har blitt gjort enkle kostnadsestimater mellom bruk av sagflis og tekstilduk som dekkemateriale.

Les mer om faget Eksperter i Team her

Sammendrag

Bakgrunn

Etterspørselen etter skiløyper tidlig på vintersesongen har økt fokuset på hvordan man mest effektivt og billigst kan lagre snø over sommerhalvåret. Fokuset i denne oppgaven ligger på hvilken type tildekkingsmateriale som egner seg best, hvor mye snø man må produsere for å bruke de forskjellige materialene og enkle estimater på hvor mye hver enkelt av disse metodene vil koste for Granåsen skisenter.

Tildekkingsmateriale

Granåsen har de siste årene lagret snø med sagflis som tildekkingsmateriale. Sagflis har god evne til å holde på vann som kommer av at den tar opp vann kapillært i hulrommene mellom trefiberpartiklene. Denne egenskapen gjør at fuktig sagflis vil virke kjølende for snøen på grunn av fordamping av vann på overflaten av sagflisen, som igjen fører til lav smelterate av den tildekte snøen. Den bløte sagflisen brukes kun en sesong, og det fører til store årlige utgifter for kommunen [Ødegard, 2013]. Det er derfor ønskelig å benytte seg av tekstilduk som tildekkingsmateriale da denne kan brukes flere år på rad, samtidig som det er antatt at prosessen med tildekking og lagring er billigere enn ved bruk av sagflis. Tekstilduken som er brukt ved andre skisteder (Sjusjøen, Geilo etc.) er laget av en type geotekstil som reduserer smelteenergien til snøen ved å reflektere kortbølget stråling. Tekstilduken er sensitiv for vind og lufttemperatur [Olefs, 2010].

Dersom man ser på forholdet mellom tekstilduk og sagflis må det produseres mer snø ved bruk av tekstilduk. Dette fordi snøen da vil ha en høyere smelterate sammenlignet med snø lagret under sagflis.

Konklusjon

Den økonomiske fordelen ved bruk av tekstilduk istedenfor sagflis kommer først og fremst av en betraktelig reduksjon i antall timer det tar å dekke til snøen på våren og klargjøre snøhaugen til utkjøring på høsten. Tekstilduken koster omtrent dobbelt så mye som sagflis ved innkjøp, men som nevnt kan tekstilduken benyttes i flere år som gjør at forskjellen i innkjøpspris blir gjort opp for. En annen utgift som vil endres ved en overgang fra sagflis til duk er produksjonsmengde av snø, både når det gjelder antall arbeidstimer og kostnader knyttet til energiforbruk.

I denne rapporten konkluderes det med en smelterate på 0.5 %/dag. I dag er det behov for å produsere 30 675 m³ dersom man skal sitte igjen med lik mengde snø som ved 20 000 m³ lagret med sagflis. Ettersom antall kuldedøgn i en vintersesong varierer mye fra år til år, vil spørsmålet ligge i om Granåsen har kapasitet til å produsere nok snø for bruk av tekstilduk.