Kolbotn sitt anlegg på Sofiemyr er ikke hva som helst. Med totalt seksti brønner - hver med en dybde på 100 meter - holdes to kunstgressbaner myke i vinterkulda. Nå kobles enda en bane på, og klubben håper å selge energi til kommunen.
Kalenderen viser oktober, og enhver banemester veit hva som venter. Fem måneder med kulde, frosne baner og kostbare forsøk på å holde kunstgresset spillbart.
Om man ikke har seksti brønner med en dybde på hundre meter under banen da. Da er nemlig hverdagen en helt annen - og det er det som er hverdagen på Kolbotn.
– Fra april 2023 til oktober samme år lagret vi energi tilsvarende 720 000 kWh nedi brønnparken - energi vi brukte til å holde banen frostfri og myk i sålen hele vinteren, forteller Einar Engedahl, daglig leder av KIL Drift AS til Gode Idrettsanlegg.
KIL Drift AS er heleid av Kolbotn IL, og det er driftsselskapet som drifter banene.
For å sette energimengden i hverdagslig perspektiv: I gjennomsnitt bruker en norsk husholdning omtrent 20 000 kWh per år. Det betyr at energilageret tilsvarer årlig forbruk for omtrent 36 husholdninger!
Sånt blir det gode spilleforhold av.
Geotermos? Hva da, sa du?
60 energibrønner – hver av dem 100 meter dype – i tett formasjon danner en geotermos. Eller et gigantisk batteri, om du vil.
- 60 energibrønner i tett sirkelformasjon
- 5 meter innbyrdes avstand mellom brønnene
- 45 meter diameter på brønnparken, pluss isolasjon på utsiden
- 139 mm fóringsrør i løsmasser + 114 mm i fjell
- 168 mm fóringsrør i løsmasser + 140 mm i fjell
- 650 kW
- 750 000 kWh pr år
- Volumet på brønnene utgjør totalt ca 160.000 kubikkmeter som varmes opp i sommerhalvåret
Med varme fra bakkesolfangerne, altså de to kunstgressbanene, varmes væsken i undervarmerørene opp til 30-35 grader celsius - gjennom vår, sommer og høst. Når man bruker så langt tid på å tilføre varmen i grunnen, så kan man også hente den ut igjen over lang tid
Kunstgresspesifikasjoner
Tømtebanen
- Tidligere en grusbane
- Banestørrelse: Stor 9-er-bane.
- Kunstgress: MTRX Legacy 35 BioFlex Plus (har 2% mikroplast).
- Støtdempende sjikt: PRF 14 mm.
- Ble tatt i bruk sommeren 2022, men stengt samme høst da undervarmingsanlegget ikke var koblet på.
- Første vinterdrift var vinteren 23/24.
Sofiemyr
- Sofiemyr stiller andre krav til spillkavlitet, da denne brukes av klubbens Toppserielag Kvinner. Det ble derfor valgt å legge inn en ekstra pad under kunstgresset, som gjorde den FIFA Pro-godkjent. Det kan med det spilles toppfotball på banen.
- Ifyll: Saltex BioFlex Eco (ingen mikroplast, coted sand)
– Lagret mer enn forventet
Banen det refereres til er Tømtebanen, en del av fotballkomplekset på Sofiemyr. Den kommunale banen stod klar 2022, men undervarmeanlegget ble først satt i full drift høsten 2023. Deretter ventet ilddåpen: banens første vinter.
Det gikk langt bedre enn forventet, forteller Engedahl.
– At vi klarte å lagre såpass mye som vi gjorde, var over forventningene til både klubben og Asplan Viak, prosjektøren av geotermosen. Tilbakemeldinger fra spillere og trenere indikerer at det solide eneregilageret gjorde banen god å spille på hele vinteren.
– Fra april og ut oktober fikk vi lagret godt med energi, noe som kom godt med, da vi allerede 1. november gikk over til vinterdrift. Da var det ikke mer energi å hente fra omgivelsene, legger den ivrige driftslederen til.
Dermed gikk man over til å bruke det man hadde samlet gjennom sommerhalvåret.
Omgivelsene det snakkes om er sola. Den varmer opp kunstgressmatta, som igjen er med på å varme opp en sirkulerende væske som strømmer under banen, samt ned i de 100 meter dype brønnene der energien lagres (kollektorvæske). Om vinteren brukes den tempererte væsken til å varme opp banen ved hjelp av en sirkulasjonspumpe.
Fakta: Energibrønner og væske
Ved energibrønner av lukket system fra fjell, benyttes frostvæsker, også kalt kollektorvæske i en lukket kollektorslange som forbinder varmepumpen med borehullet. Kollektorslangen av polyetylen føres ned til bunnen av borehullet. Tidligere var etylenglykol/vann enerådende som frostvæske i kollektorsystemer for grunnvarmeanlegg, men på grunn av mediets giftighet har det blitt erstattet av denaturert sprit samt biologisk nedbrytbare organiske stoffer og kaliumsalter som kaliumformat (Hycool) og kaliumkarbonat (pottaske).
Hentet fra: Norges geologiske undersøkelse (NGU).
.ramme { border: 2px solid rgb(235, 242, 245); /* Rammen er fortsatt blå/grå */ background-color: rgb(250, 241, 167); /* Dette er den gule fargen */ padding: 10px; width: fit-content; font-family: Arial, sans-serif; }
Det er ikke første gang Gode idrettsanlegg omtaler nyvinningen på Kolbotn. Sjekk ut de tidligere artiklene vi har skrevet om anlegget:
- Grønn oppvarming av kunstgress på Sofiemyr - godeidrettsanlegg.no (publisert 15.6.2022)
- Brønnoppvarma kunstgress – en løsning for framtida - godeidrettsanlegg.no (publisert 19.9.2023)
Varmepumpe topper temperaturen
For å kunne hanskes det ustabile, norske været, er det koblet på en varmepumpe i systemet. Den er med på å "toppe" temperaturen, slik at dager med mindre sol og lavere lufttemperatur også kan virke positivt inn på energilagringen.
Varmepumpa fungerer ved at den hever temperaturen på væsken som strømmer i brønnene, hvilket gjør at sirkulasjonstemperaturen stabiliseres, samt forhøyes et lite knepp. På den måten kan systemet lagre energi, selv på overskya dager.
Det utgjorde et viktig bidrag til at man i oktober kunne konstantere at systemet hadde lagret langt mer energi enn ventet.
– Å kjøre varmepumpen gjennom sommeren koster jo litt ekstra, men var helt klart verdt det. Uten den hadde vi mest sannsynlig gått tom for lagret energi lenge før våren kom, konstaterer Engedahl.
Vintermodus
1. november 2023 gikk driften over i vintermodus, som vil si at systemet ikke lenger fanger energi, men heller bruker det man har spart opp gjennom sommeren.
Det skjer gjennom sirkulasjon av den oppvarmete væsken i brønnene.
– Det som skjer når vi går over til vinterdrift, er at vi via en sirkulasjonspumpe benytter oss av energien som er lagret gjennom sommeren. Den varme væsken fra bunnen av brønnene sirkulerer opp, og på den måten kan vi holde banen myk og spillbar, selv på de kaldeste vinterdagene.
Væsken strømmer så ned igjen i termosen, via den nevnte sirkulasjonspumpen - noe som sparer Kolbotn for store summer.
– Vi tilførte banen energi tilsvarende 83 000 kWh fra geotermosen bare i november. Strømforbruket i november derimot, var på kun 7 300 kWh. Det er lite med tanke på at november var kald på Kolbotn.
Strømforbruk .ramme { border: 2px solid rgb(39, 83, 109); background-color: rgb(235, 242, 245); padding: 10px; width: fit-content; font-family: Arial, sans-serif; }Et forbruk på 83 000 kWh ville kostet klubben 108 700 kroner bare i november, før eventuelle påslag som nettleie og avgifter. Et strømforbruk på 7300 kWh derimot, utgjør i underkant av 10 000 kr*.
*Dette er ikke de faktiske kostnadene, kun en simulering av kostnadsbildet gjort av Gode idrettsanlegg.
En lang og kald vinter
– Sammen med Asplan Viak la vi en strategiplan for vinterdriften, der vi møttes hver 14. dag for å se på utviklingen. Det ble tidlig klart at dette kom til på bli en lang og kald vinter, forteller Engedahl.
Ett av hovedaspektene ved geotermosen er at man ikke skal utarme brønnparken hver vinter, da man er avhengig å bygge opp en viss base med energi gjennom hele året for at systemet skal fungere optimalt.
Partene innså at den lagrede energien antagelig ikke var nok for å komme seg gjennom vinteren.
I slutten av november valgte de derfor å sette på varmepumpa, for å kunne lette på forbruket av energi fra brønnparken. Den ble stående på fram til utgangen av mars.
– Forbruket av energi lå på mellom 90 000-100 000 kWh per måned. Så totalt, hvis vi går frem til 1. april, brukte vi i vintersesongen cirka 450 000 kWh med energi fra brønnen.
Strømforbruket samme periode endte på 110 000 kWh.
Det totale forbruket, altså både energi fra brønnparken og strøm fra strømnettet, anses som relativt normalt på en vintersesong, uavhengig av energikilde, forteller Engedahl.
– Det er vesentlig hvor energien kommer fra
En ting er strømforbruket og eventuelle besparelser. En annen ting er hvor mesteparten av energien kommer fra. Engedahl kan med sikkerhet slå fast at løsningen deres er av det grønne slaget.
– Mange baner bruker propangass til driften av varmekabler eller andre typer underjordisk oppvarming. Her bruker vi solfanging og strøm fra strømnettet - det har mye å si i det store bildet, slår han fast.
En annen fordel er at man utnytter lave strømpriser sommerstid til å toppe lagrene. Det er positivt for både klubben og nabolagene rundt. Etter 3-4 år med kontinuerlig drift er det ventet at strømforbruket (til varmepumpene) være langt større om sommeren enn om vinteren, forteller Engedahl.
Og legger til:
– Det er en kjent sak at strømnettet ikke takler hva som helst, og med et stadig høyere forbruk, er det positivt at en aktør som oss kan redusere nettbelastningen vinterstid, og heller bruke mer sommerstid. Det sparer både vi og området rundt oss penger og kapasitet på, slår Engedahl fast.
Neste steg: Bane 2
Med et anlegg som dette skulle man kanskje tro at Engedahl og resten av gjengen på Kolbotn slo seg litt med ro - men den gang ei.
April 2024 koblet de enda en bane på systemet - den nyrenoverte banen Sofiemyr. Det har ikke gått helt knirkefritt.
– Det har vært noen utfordringer i forbindelse med påkoblingen av banen, som har gjort at sommerproduksjonen av energi og lagring av denne ikke har vært helt optimal. Vi har ikke de endelige tallene helt enda, men det har vært litt krevende å plutselig doble anlegget, vedgår Engedahl.
Også Sofiemyr har installert et rørsystem i underlaget der temperert væske kan sirkulere og varme opp banen. På samme måte som Tømtebanen, fungerer også denne banen som en solfanger.
Det er dog ikke boret noen brønner under denne banen, så begge banene benytter seg av brønnparken under Tømtebanen. Tanken er at de to banene skal kunne gi anlegget mer stabilitet og et større energilager.
Likevel er det ikke slik at lagringskapasiteten dobles når en ny bane kommer til. Den totale kapasiteten ender et sted midt i mellom.
– Matematikken fungerer ikke slik at vi bare kan doble energilagringen, forteller Engedahl - før han legger til:
– Men det gir systemet mer stabilitet, noe som er helt avgjørende for et anlegg som dette.
Kostbart lån
Et anlegg som dette koster - noe Engedahl gang på gang erkjenner gjennom praten. Totalkostnaden beløper seg til ca. 16 millioner kroner (2023-verdi), betalt gjennom ulike bidrag, der den største bidragsyteren er ENOVA-støtte. I tillegg kommer en betydelig gave fra Sparebankstiftelsen DNB, kommunale bidrag, egenkapital og lån.
– At Nordre Follo kommune har valgt å satse på noe sånt som dette betyr mye. Først Tømtebanen med de kostnader det beløp seg til, og så Sofiemyr nå nylig. Det har vi i Kolbotn satt stor pris på, understreker Engedahl.
Budsjettoverskridelsen var på ca. 3-4 millioner, drevet av komplikasjoner ved bygging av selve brønnparken. Det har medført at klubben har tatt opp omtrent tre millioner mer i lån enn først planlagt, noe som med dagens rentenivå utgjør ganske store månedlige avdrag.
– Det høres dyrt ut dette her?
– Ja, det gjør forsåvitt det, men når det gjelder selve driften og driftskostnadene, er disse lavere enn ordinære anlegg med undervarme. Men det er jo en del kapitalkostnader i form av betaling av renter og avdrag på lån, og de månedlige kostnadene vi har nå, er ikke bærekraftige for en klubb som Kolbotn, erkjenner Engedahl.
– Vi håper vi kan få inn noen inntekter gjennom salg av energi til kommunen, legger han til. Begge banene er nemlig kommunale.
Ville selge energi til kommunen
Engdahl forklarer at man første driftssesong (2023/2024-sesongen, journ.anm) fikk til en midlertidig avtale for salg av energi til Nordre Follo kommune, noe som ga en del inntekter i klubbkassa. Men å få til en langsiktig avtale har ikke vært mulig, noe som har overrasket klubben.
Ettersom dette er to kommunale baner, er det nettopp kommunen som er ansvarlig for kostnadene som løper for å holde banen spillbar - også om vinteren. Derfor ønsker klubben at kommunen skal "kjøpe" energien som benyttes til dette formålet, aller helst med en lang tidshorisont.
Engedahl vektlegger at en slik avtale vil dekke noen av utgiftene, men det viktigste handler om behov for strukturelle endringer. Om flere slike anlegg skal se dagens lys, må endringer til.
– Her må idretten, det offentlige og privat næringsliv etablere ordninger for finansiering av denne type anlegg. Idretten har ikke selv mulighet, og derfor står også vi i Kolbotn IL nå i en svært vanskelig situasjon, legger Engdahl til - før han avslutter:
– Vi merker at det er mye interesse rundt dette, men lite har materialisert seg. Det må endres dersom flere anlegg som dette skal bygges i åra framover.
