Tidligere i år ble det boret 60 energibrønner under Tømtebanen i Sofiemyr Idrettspark, der de til sammen danner det en kan kalle en geotermos. Denne geotermosen skal gjøre to kunstgressbaner og mer enn 12 000 kvadratmeter med idrettsareal spilleklart om vinteren, til glede for over 1000 barn hos Kolbotn IL. I dette innovative prosjektet vil utnyttelsen av solenergi gi en bærekraftig oppvarming med lavere driftskostnader, redusere biltrafikken og være et inkluderende tiltak som bidrar til mindre ulikhet i lokalmiljøet.
Tømtebanen, som er Kolbotn IL (KIL) sin hjemmearena for bredde- og toppidrett, eies av Nordre Follo kommune. Etter at banen åpnet flere år tilbake, har det nå blitt satt i gang et stort teknologisk ansiktsløft for å gjøre den klar for framtiden, blant annet ved å etablere energibrønner.
Energibrønnene som nå er etablert skal ved hjelp av fornybar solenergi lades om sommeren, for så å varme opp banene om vinteren. På den måten holdes banene spilleklare gjennom hele den kalde tida, men langt mer energi- og kostnadseffektivt enn før.
Prosjektet på Tømtebanen er i skrivende stund i sluttfasen, og vil stå klart for spill over sommeren. I tillegg skal Sofiemyrs kunstgress rehabiliteres i 2023 og kobles på samme oppvarmingssystem. Det er flere positive effekter ved etableringen av denne teknologien som utnytter fornybar solenergi.
De oppvarmede banene på Kolbotn vil gi flere gunstige klimaeffekter, blant annet redusert biltrafikk da man til nå ha måtte kjøre lange avstander til oppvarmede baner i regionen. Mindre biltrafikk vil også igjen bidra til mindre forskjeller for barna, hvilket er gunstig i et stadig økende forskjellssamfunn. Fotballtreningene blir mer tilgjengelige for alle i nærområdet, og lavinntektsfamilier og familier uten bil har dermed et godt og nært treningstilbud.
Metoden har en høy investeringskostnad, men den sikrer også lave driftskostnader til oppvarming for klubben siden systemet krever lite strøm for å varme opp banene om vinteren, sammenlignet med konvensjonell oppvarming. Strømnettet vil dermed også avlastes.
– Godt tiltak i det grønne skiftet
Einar Engedahl, anleggsansvarlig i KIL, forteller over telefon at prosjektet startet for allerede 2,5 år siden, og at flere løsninger ble vurdert før de endte på dagens energisentral. De første alternativene som ble vurdert var grunne energibrønner med elektrokjel, og dype energibrønner. Geotermosen kom så på bordet og ble vurdert som et bedre alternativ når man så på risiko og driftskostnader. Det har vist seg å være et godt valg da løsningen, som nesten kun vil basere seg på fornybar solenergi, i liten grad blir påvirket av dagens høye energipriser.
– Vi kunne ikke vite dette for over 2 år siden, så her har vi har både vært dyktige og heldige, sier Engedahl ydmykt.
Det er derimot ikke til å legge skjul på at Kolbotn IL virkelig har stått på for å få til dette prosjektet. Engedahl kan videre fortelle at det har vært viktig for Kolbotn IL, som en av Norges største idrettsklubber, å tenke på klimaavtrykket sitt, og gå foran i det grønne skiftet.
Energibrønner med evig levetid
Prosjektleder for konseptutredningen til Asplan Viak og ekspert på grunnvarme, Randi Kalskin Ramstad roser Kolbotn IL for å være et forbilde med dette prosjektet som blir omtalt som et nybrottsarbeid.
– Man kunne forvente at det er større aktører som hadde satt i gang et slikt prosjekt, sier Ramstad og legger til at Kolbotn IL er en veldreven klubb.
Ramstad kan fortelle at systemet er en videreutvikling av GeoTermosen i Drammen, som man kan lese mer om på Enova sine nettsider. Ramstad, som også er førsteamanuensis ved NTNU, har lang erfaring med grunnvarme og energibrønner. Hun har tatt med seg viktig erfaring fra prosjektet i Drammen, og kan fortelle at:
– Når det kommer til bærekraftig oppvarming av slike anlegg, så har vi kommet fram til at dette er foreløpig den beste metoden.
Geotermosen blir beskrevet som både bærekraftig og bestandig. Randi kan fortelle at varmepumpe og kollektorrør har en levetid på henholdsvis omtrent 20 og 50 år, og tilfører:
– Energibrønnene har så å si evig levetid når de først er boret!
Geotermosen har en større investeringskostnad enn en elektrokjel til oppvarming, men drifts og energikostnadene er mye lavere. På nettsidene til Asplan Viak kan du laste ned konseptutredningen til for å se blant annet beregninger av energi- og kostnadsresultater.
Hva er så en geotermos?
De 60 energibrønnene som nå er boret på Sofiemyr er 100 meter dype og skal sammen fungere som en enorm termos i bakken. Konseptet består av å utnytte oppvarmingssystemet som ligger under i kunstgresset. Det hele starter med at rørene som fylt med væske, som er plassert under kunstgressdekkene, blir varmet opp på solfylte dager. Denne varmeenergien kan lagres, og kunstgressdekket fungerer på den måten som en ypperlig solfanger. Temperaturen til væsken blir så løftet ved hjelp av en varmepumpe slik at væsken kan bli pumpet ned i de borede energibrønnene med høy temperatur.
Varmepumpen skal i hovedsak drives av strøm fra solcellepanel, og det resterende behovet skal dekkes inn ved å ta fra det ordinære strømnettet. Energibrønnene som er plassert i en sylindrisk form vil varme opp berget mellom energibrønnene, og dette holder overraskende bra på varmen på grunn av de termiske egenskapene i grunnen. Dette konseptet blir kalt et sesongbasert varmelager og fungerer som et stort termisk batteri som blir ladet av sola.
Om vinteren har det termiske batteriet i bakken kapasitet til å varme opp banene direkte kun ved hjelp av litt strøm til sirkulasjonspumpene som frakter væsken til banene og gjør banene klar til spilling. Systemet er ikke beregnet for å tine snøen som faller, der denne fortsatt må måkes unna som før.
Bruken av kunstgressbane som solfanger satt i system med en geotermos har ikke blitt gjort før. Det er en innovativ løsning, og bør være forbilledlig for de som skal rehabilitere sine anlegg eller etablere en ny bane.
– Sak som må løftes frem!
Einar Engedahl vil også få fram at det er viktig for KIL å spre budskapet samt dele erfaringer fra prosjektet. I mars viste klubben fram prosjektet sitt på anleggskonferansen til Viken idrettskrets. I tillegg har de kontakt med fotballforbundet med tanke på å spre informasjon om denne teknologien.
Siden teknologien krever en stor investeringskostnad er det nødvendig med gode støtteordninger i grunn for å få realisert slike prosjekter. KIL har fått støtte fra sparebankstiftelsen og fra Enova som gjorde det mulig å gjennomføre dette prosjektet.
Prosjektet har blitt realisert i samarbeid med Asplan Viak, Eptec, OneCo og Båsum Boring. Engedahl poengterer at det har vært et godt samarbeid, og at dette har vært en viktig faktor i prosjektet. Det har vært god kommunikasjon og veiledning gjennom hele prosessen, noe som har skapt en stor trygghet for klubben.
