Dame sitter på en benk ved et lite vann i grønne omgivelser
Turkart på skilt
Trebru over elv i grønne omgivelser
Allé av bjørketrær i grønne omgivelser
Bygging av sti med nedlegging av planker
Traktor med påmontert skogsverktøy
Flere svarte hester som er inngjerdet
Grense mellom åker og skog
To menn jobber med å bygge grind
Tursti
Tursti ved elv
Elv med kvist langs breddene
Tursti i åpent landskap
Tursti inntil elv, dekket av falne blader
Traktorveg inntil skogen

Ilsengstiene

Norges beste turrute 2019

Ilsengstiene i Hedmark er et nettverk av nye og gamle stier med en samlet lengde på mer enn 25 km. Området består av skog, kulturlandskap, elver, åkerkanter og traktorslep. Langs stiene finner man mange turmål, med rasteplasser, informasjons- og karttavler langs løypene. Det er store muligheter for å variere turrutene, slik at man stadig kan oppleve nye steder. Under "Turskiltprosjektet" i 2019 mottok Ilseng IL og Hamar og Hedemarken Turistforening prisen for Norges beste turrute. Ilsengstiene er anbefalt som forbildeanlegg av Stikonferansen, et ledd i DNT og FLs felles satsing for å sette stien på dagsorden.

Bakgrunn

Fylkeskommunene i Norge har sammen med Gjensidigestiftelsen samarbeidet om å synliggjøre turmuligheter ved å forbedre oppmerkingen til disse. "Turskiltprosjektet" har fra 2014 og frem til 2018 vært et nasjonalt prosjekt, der ca. 92 millioner kroner har blitt brukt for å merke og skilte over 35 000 km turruter og løyper. På Turskiltprosjektet sin egen hjemmeside kan du lese mer.

Ett av prosjektene har vært "Ilsengstiene – der elvene møtes". Initiativtaker for prosjektet var Hans Kroglund, som tok utgangspunkt i skogstiene der Ilseng IL hadde brukt som aktivitetsområde i mange år. Ønsket var å koble sammen stiene i skogen, de fire elvene som renner gjennom Ilseng og det åpne kulturlandskapet rundt om.

Et sammenhengende stinett etablert gjennom dugnad

Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT) ble med i prosjektet, og takket være stor dugnadsinnsats, over 20 velvillige grunneiere og økonomisk støtte fra både Turskiltprosjektet og spillemidler, har man etablert et godt merket og skiltet stinett, med gapahuker og naturlige turmål. Det er også satt opp mange kart- og informasjonstavler i terrenget. De bruker Ilsengstiene sin egen hjemmeside og facebooksiden til Ilsengstiene som informasjonskanaler slik at brukerne til enhver tid kan få siste nytt. Det er også mottatt andre gaver og støtte til prosjektet. Tolv bruer er bygget på dugnad for å få et sammenhengende stinett.

Ilseng er et lite tettsted med aktivt landbruk rundt. Det er gamle ferdselsårer og driftsveier/ traktorslep som Ilsengstiene i dag har fått lov til å bruke som stier. Det er også laget nye stier i åkerkanter. Til sammen er det brukt ca. to år på å tilrettelegge området.

Dame sitter på turbenk ved et lite vann i grønne omgivelser
Idylliske rasteplasser langs stien. Foto: Ilseng IL/ HHT

Anlegget

Stinettet ligger rundt om tettstedet Ilseng, ca. 10 km øst for Hamar. 

Omtrent 25 % av stinettet er i skog og 75 % er i kulturlandskap og langs elver. Ilseng IL og HHT har bygd tolv bruer på dugnad som de har konstruert selv. Den lengste brua har et spenn på 18 meter.

Brede stier for enkel drift og vedlikehold

Stiene ligger i svært god matjord/ landbrukslandskap og det gror godt. Det er tenkt at så mye som mulig av stiene bør kunne kjøres med traktor og beitepusser for å holde gresset lavt, og dermed forenkle driften av stiene. Det betyr at det er 2 meter brede stier i kulturlandskapet hvor det er mulig, dette for traktor og beitepussers fremkommelighet, litt ekstra bredde for skispor med snøskuter, samt mulighet for å gå på beina ved siden av skisporet. Omlag halvparten av stinettet blir kjørt med beitepusser, resten ryddes manuelt.

Noen av stiene er hestestier, og omtrent halvparten av stinettet blir skiløyper om vinteren. På en liten strekning på innmark, som også ligger ved elvekanten, er det ikke tillatt å ri med hest. Det er satt opp tydelige skilter om dette forbudet, som har fungert godt.

Trebru over elv og skiltet turkart
Godt tilrettelagt og tydelig merking av løypenett. Foto: Ilseng IL/ HHT

Prosessen

Helt avgjørende i dette prosjektet, var å få med grunneierne. Det dreier seg mye om god kommunikasjon/ informasjon både i fellesmøter og direkte med de involverte. Prosjektgruppen presenterte tanker og planer veldig tidlig, og hadde flere "gode allierte" som hadde gjort en del arbeid i forveien (gapahuker, Ornitologene med feltstasjon for ringmerking, gode stier i skogen med positive grunneiere, koie som var klar for restaurering mm.). Mange av de allierte var også grunneiere. Unikt med dette prosjektet er at over 25 grunneiere har gitt allmennheten lov til å ferdes tett på der de selv bor og driver aktiv næring innen landbruk.

Prosjektgruppen startet med å etablere skriftlige grunneieravtaler med en varighet på 10 år gjennom Turskiltprosjektet, men når de skulle søke spillemidler var det krav om 20 års varighet. Dette ledet til mange forhandlinger, særlig rundt prinsippet om skriftlighet. I begynnelsen tenkte man å løse noe av finansieringen med SMIL-midler via grunneierne, men denne ordningen viste seg å ikke passe for prosjektet. 

Erfaring gjennom tilsvarende stinett

I Stange kommune har HHT også et annet godt eksempel på tilsvarende stinett i kulturlandskapet (Ottestadstien) som har feiret sitt 25 års-jubileum. Herifra har man hentet erfaringer og troen på at det er mulig å få til en slik tilrettelegging for felleskapet.

Ilseng IL og HHT har hatt svært utfyllende kompetanse i dette prosjektet. Ilseng idrettslag har mye erfaring og mange lokale medlemmer/ støttespillere som ønsket å være med på dette viktige nærmiljøprosjektet, mens HHT har mye kunnskap om planlegging av stier, merking, søknader om finansiering og administrativ støtte mm.

Nedlegging av planker og bygging av grind
Det lagt ned mange dugnadstimer for å få ferdigstilt stiene. Foto: Ilseng IL/ HHT

Drift

Se informasjon om drift under "Anlegget". I tillegg blir det organisert stioppfølging etter HHTs vanlige metoder med stifaddere per strekning som har ansvar for å følge opp sin del av stinettet. Når større oppgaver kreves, organiseres det fellesdugnader.

Årets turrute

"Turskiltprosjektet" ble avsluttet med å kåre Norges beste turrute. Det begynte som en fylkevis kåring sommeren 2018, der alle kunne stemme frem sine favoritter blant 100 nominerte ruter på www.turrute.no. Deretter ble 16 ruter plukket ut som fylkesvinnere og gikk videre til en landsfinale. Fem ruter gikk videre til en superfinale, der vinneren ble plukket ut av en jury bestående av Tursøstrene Hege og Stine Schultz Heireng, Frank Skjærbekk fra Tjukkasgjengen og juryformann Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk friluftsliv:

"Vi har sett etter en tursti som i tillegg til å ha alle kvalitetene en god tursti skal ha, også kan være et godt eksempel på hvordan man utnytter de lokale forhold til beste for flest mulig brukere", forklarte Heimdal fra scenen. Les hele saken om kåringen på nettsidene til Den Norske Turistforening: Hamar og Hedemarken Turistforening har landets beste turrute

Utmerkelsen ble delt ut under Stikonferansen i Bergen i mars 2019.

Pressemeldingen fra konferansen

Hege og Stine Schultz Heireng, som står bak bloggen tursøstre.no, trakk frem at vinneren av 'Norges beste turrute' har klart å etablere et bredt stinettverk i et variert turområde, der naturen og kulturlandskapet spiller hovedrollen. Dette er turruter med høy opplevelseskvalitet, som passer for ulike brukergrupper, og som er tilgjengelig hele året - til fots, med ski på beina eller på hesteryggen.

"Det er etablert rasteplasser, satt opp informasjonsskilt ved severdigheter og kulturminner, og satt opp flere ulike turrutemuligheter som gjør området spennende og variert - et sted man kan returnere til uten å følge de samme sporene hver gang", sier Hege.