Rapporten er utgitt av Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, og inneholder en gjennomgang av spillemiddelsøknader og -tildelinger i 2019.
Hovedfunn (hentet fra rapporten)
-
Det har vært en stor vekst i søknadssum og investeringer de siste årene. Søknader i 2019 viser at det er planlagt nye anleggsinvesteringer i størrelsesorden 10,8 milliarder kroner siden 2018.
-
Idrettshaller, fotballanlegg og svømmeanlegg utgjør til sammen mer enn to tredjedeler av det totale søknadsbeløpet. Det er totalt 22 anleggskategorier i søknadsbunken.
-
De fleste typer anlegg godkjennes for tilskudd på mellom en fjerdedel og en tredjedel av investeringskostnadene. Generelt oppnår mindre kostnadskrevende anlegg å få et større tilskudd relativt til kostnadene, enn store og kostnadskrevende anlegg.
-
Det såkalte etterslepet økte med 825 millioner kroner fra 2018. Som følge av dette er også ventetiden økt i gjennomsnitt på landsbasis med 0,5 år fra 2018.
-
Det gis mest i tilskudd til anlegg som i hovedsak brukes av den organiserte idretten. Det er samtidig fortsatt vekst i tildelingene til anlegg som i hovedsak brukes til egenorganisert aktivitet. Fra 2016 til 2019 har samlet tilskudd til anlegg for egenorganisert aktivitet økt med 47 %. Tilskuddet til idrettsanlegg har økt med 20 % i samme periode.
-
Siden 2014 har det offentliges investeringer i anlegg økt vesentlig, og søknader i 2019 viser det høyeste samlede offentlige investeringsbeløpet i perioden. Idrettslagene og andre søkere (friluftslivsorganisasjoner og andre utenfor NIF) står også bak store investeringer i anlegg. Idrettslag bygger generelt flere antall anlegg, men det offentlige står bak de dyreste anleggene.