Rapporten er utgitt av Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, og inneholder en gjennomgang av spillemiddelsøknader og -tildelinger i 2018.
PUBLISERT:27.03.19
SIST ENDRET:18.02.23
Hovedfunn (hentet fra rapporten)
- Det har vært en stor vekst i søknadssum og investeringer de siste årene. Søknader i 2018 viser at det er planlagt nye anleggsinvesteringer i størrelsesorden 7,5 milliarder kroner siden 2017.
- Idrettshaller, fotballanlegg og svømmeanlegg utgjør til sammen mer enn to tredjedeler av det totale søknadsbeløpet. Det er totalt 21 anleggskategorier i søknadsbunken.
- De fleste typer anlegg godkjennes for tilskudd på mellom en fjerdedel og en tredjedel av investeringskostnadene. Generelt oppnår mindre kostnadskrevende anlegg å få et større tilskudd relativt til kostnadene, enn store og kostnadskrevende anlegg.
- Det såkalte etterslepet økte med 332 millioner kroner fra 2017. Til tross for økningen i etterslepet er gjennomsnittlig ventetid på utbetaling av spillemidler uendret. På de siste seks årene er ventetiden redusert med 0,7 år.
- Det gis mest i tilskudd til anlegg som i hovedsak brukes av den organiserte idretten. Det er samtidig stor vekst i tildelingene til anlegg som i hovedsak brukes til egenorganisert aktivitet. Fra 2016 til 2018 har samlet tilskudd til anlegg for egenorganisert aktivitet økt med 45 %. Tilskuddet til idrettsanlegg har økt med 8 % i samme periode.
- Siden 2014 har det offentliges investeringer i anlegg økt vesentlig, og søknader i 2018 viser det høyeste samlede offentlige investeringsbeløpet i perioden. Idrettslagene og andre søkere (friluftslivsorganisasjoner og andre utenfor NIF) står også bak store investeringer i anlegg. Idrettslag bygger generelt flere antall anlegg, men det offentlige står bak de dyreste anleggene.