I 2019/2020 har en student ved NTNU gjort en analyse av godeidrettsanlegg.no sin veileder "Prosjektmodellen". Modellen foreslås oppdatert, blant annet for å samsvare med Norges idrettsforbunds anleggspolitikk.
Masteroppgaven "Prosjektmodell for idrettsanlegg - utforming av idéfasen: En analyse av hvordan idéfasen til Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) sin prosjektmodell (også kalt GIA-modellen eller IA-modellen) bør utformes, for å legge til rette for suksessfulle prosjekter" bygger på prosjektoppgaven/fordypningsprosjektet "Prosjektmodellen for idrettsanlegg: En kvalitativ analyse av dens bruks- og nytteverdi". Begge rapportene er lagt ved.
Sammendrag av masteroppgaven
Bakgrunn
Hvert eneste år realiseres det idrettsanlegg for store summer. Det som skiller idrettsanlegg fra vanlige byggeprosjekter er at prosjekteierne ofte er uerfarne byggherrer, og en stor del av finansieringen er tilskudd fra Kulturdepartementet. Dette gjorde at Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) lanserte en prosjektmodell for idrettsanlegg i 2016, GIA-modellen, med en målsetning om at den skal bidra til bedre idrettsanlegg. Denne oppgaven forsøker å besvare problemstillingen, “Hvordan bør idéfasen til GIA-modellen utformes for å legge til rette for suksessfulle prosjekter?”. Oppgaven identifiserer videre nøkkelelementer i idéfasen til prosjekter, ser på hvordan GIA-modellen kan tilrettelegge for uerfarne byggherrer og vurderer hvilke relevante aktører som bør involveres i idéfasen.
Metode
Det teoretiske rammeverket og resultatene i oppgaven er utarbeidet ved bruk av metodetriangulering. De spesifikke forskningsmetodene som er brukt er et litteraturstudie, fire case-studier, intervju med informant og en spørreundersøkelse blant dagens brukere av GIA-modellen. Litteraturen er avdekket gjennom søkemotorer, snøballteknikken eller valgt ut i samarbeid med veiledere. Case-prosjektene er alle idrettsanlegg, hvorav tre hadde idrettslag som prosjekteier, mens ett var et kommunalt prosjekt. Det er gjennomført intervjuer tilknyttet alle casene, og dokumentanalyse av offentlige dokumenter tilknyttet det kommunale prosjektet. Resultatene fra spørreundersøkelsen er ikke vektlagt betraktelig, da dens reliabilitet er svak. Det empiriske datamaterialet er behandlet systematisk, og resultatene er presentert inndelt etter caseprosjekt og aktør.
Resultater og forslag på forbedring
Resultatene viser at GIA-modellen kan gjøre flere tiltak for at idéfasen skal bidra til flere suksessfulle prosjekter. Det er identifisert flere nøkkelelementer i idéfasen som GIA-modellen bør implementere. Det viktigste arbeidet i idéfasen virker å være knyttet til behovskartleggingen.
Resultatene avdekker også hvilke aktører sombør involveres i idéfasen. Videre viser resultatene at både anleggspolitiske prosesser og relevante aktørers kompetanseområde varierer fra sted til sted. En kartlegging av disse forholdene i ethvert prosjekt bør derfor gjøres i idéfasen.
Siden primærbrukerne av modellen er uerfarne byggherrer, har idéfasen bruksområde som informasjonskilde og prosjektmodell. Sominformasjonskilde er veiledning, tilgang på malverk og sjekklister til idéfasen viktige elementer. Somprosjektmodell er faseinndelingen og kvalitetssikringsfunksjonen sentral. For å bedre brukervennligheten bør modellen implementere malverk for analysene som gjennomføres internt. Analyser som anbefales til å evaluere konseptforslag i slutten av idéfasen er SWOT-analyse, interessentanlayse, usikkerhetsanalyse og flermålsanalyse.
Det anbefales å dele nåværende idéfase i to deler; idéfase og konseptutredningsfase. Hensikten med denne inndelingen er å øke kvaliteten på arbeidet som gjøres i idéfasen, og øke verdiskapningen til prosjektet. Idéfasen skal gjennomføres internt av prosjektgruppen, og i samråd med relevante organer fra idretten. Avhandlingen resulterer i en anbefaling for hvordan en oppdatert GIA-modell kan se ut, og et forslag til utforming av den nye idéfasen med tilhørende delfaser og verktøy.
Hvordan skal SIAT jobbe videre med dette?
SIAT setter stor pris på studentens arbeid, og vil forhåpentligvis i løpet av 2021/2022 gi ut en ny og forbedret versjon av Prosjektmodellen. Vi håper at modellen da vil bli et enda bedre og nyttigere verktøy for idretts-Norge, og etableringen av idretts- og nærmiljøanlegg rundt om i landet.
