Flytelement, bassengduk og biofilm

Sammendrag

Hva er P.aeruginosa?

P. aeruginosa tilhører bakteriefamilien Pseudomonadaceae [1], og er en art av bakterieslekten Pseudomonas [2].  Bakterien klassifiseres som opportunistisk patogen hvilket betyr at immunforsvaret hos friske mennesker vil avverge bakterieinfeksjon, men bakterien kan virke sykdomsfremkallende hos mennesker med svekket immunforsvar [1]. P. aeruginosa er en bakterie som ofte omtales i bassengmiljøsammenheng. I Norge benyttes bakterien som indikatorbakterie ved mikrobiell kontroll av bassengvann [3]. Indikatorbakterier benyttes for å undersøke om bassengvannet er tilstrekkelig klorert, slik at det ikke utgjør helsemessig risiko for badende [4].

Indikatorbakterie

Tradisjonell bruk av indikatormikroorganismer er følgende; dersom indikatormikroorganismen påvises er det en indikasjon på at vannet er utsatt for fekal kontaminering [4]. Dette har man gått bort ifra i norske bassengbad, da bakterier av fekal opprinnelse sjelden overlever i vann med høyt klornivå. Derfor benyttes P. aeruginosa, en bakterie av ikke-fekal opprinnelse, som indikatorbakterie. Bakterien brukes fordi den er potensiell patogen, har evne til å danne biofilm og vokse på organisk stoff som kan dannes i sirkulasjonssystemet dersom vannbehandlingen ikke er tilfredsstillende. I tillegg har den høy klortoleranse [3]. Fravær av indikatorbakterie i badevannet kan ikke avkrefte tilstedeværelse av patogene bakterier ettersom enkelte patogene bakterier er mer resistente for behandling med antimikrobielle midler enn indikatorbakteriene [4].

Studiens funn

Eksperimentelt arbeid har avdekket at kimtallet på flytebrett og bassengduk varierer med lokasjon. Det eksisterer ikke krav til totalkim på flytemidler eller bassengduk i Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu. Mål for renhet ved sykehus og tiltaksverdier fra Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn for tekstiler, og kriterier benyttet av mattilsynet for overflaterenhet, blitt benyttet veiledende som sammenlikningsgrunnlag ved tolkning av hygiene på flytebrett og bassengduk. Teoretiske tiltaksverdier har blitt diskutert, og 13 av 49 kimtallsresultater fra flytebrett overstiger akseptabel hygiene når disse tiltaksverdiene for overflaterenhet benyttes som sammenlikningsgrunnlag. Biofilm har ikke blitt påvist, men utelukkes ikke, da de fleste mikroorganismer eksisterer i biofilm og det på flytebrett har blitt observert markant økning i kimtall ved tilfeldige prøvedager.

Etter seks ukers konstant eksponering for klorvann resulterte analyser av bassengdukens underside med kimtallsverdier over akseptabel hygiene. Dette kan indikere at biofilm har etablert seg på undersiden av duken. Bassengdukens overside regnes som ren. Dersom biofilm er dannet på bassengduken vil denne kunne rekontaminere bassengvannet.

Bør det innføres rengjøringsrutiner?

Rengjøringsrutiner for flytegjenstander anbefales å innføres for å redusere totalkim, samt fjerne og forebygge eventuell bioflm. Bassengduk bør være neddykket i vann under sjokklorering av bassengvannet. Det bør opprettes rutiner for rengjøring og desinfisering, og det foreslåes at dette gjøres ukentlig. Et eksempel på rengjøringsmidler som har vist god effekt er Virkon. Virkon hadde en reduserende effekt på kimtallet i denne oppgaven, kan dette benyttes som mulig desinfeksjonsmiddel ved vask.

Vil du lese oppgaven?

Bacheloroppgaven ligger i sin helhet i filvedlegget.

Referanser

[1]: Talaro, K. P., and Chess, B. Foundations in Microbiology, 9 ed. McGraw-Hill Education, New York, 2015.

[2]: FHI. Pseudomonasinfeksjon - veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/pseudomonasinfeksjon---veileder-for/, 2018. Hentet: 09-03-2020.

[3]: FHI. Smittespredning gjennom badevann. https://www.fhi.no/ml/badevann/smittespredning-gjennom-badevan/, 2015. Hentet: 02-04-2020.

[4]: Health Protection NSW. Public Swimming Pool and Spa Pool Advisory Document. Tech. rep., Sydney, 2013.

[5]: WHO. Microbial Hazards. WHO, New York, NY, 2006, p. 26-59.