Svømmehaller er blant de mest energikrevende idrettsanleggene vi har. En gruppe studenter fra NTNU har undersøkt hvordan Holmen svømmehall kan videreutvikles fra et energieffektivt forbildeprosjekt til et anlegg som også kan bidra med energi til omgivelsene.
Bakgrunn
Svømmehaller har en viktig funksjon i samfunnet. De legger til rette for svømmeopplæring, fysisk aktivitet, rehabilitering og sosial deltakelse for mennesker i ulike aldre. Samtidig er slike anlegg krevende å drifte, fordi de har et høyt og kontinuerlig energibehov. Oppvarming av bassengvann, dusjvann, ventilasjon, badstuer og tekniske systemer gjør at energibruken ofte blir betydelig.
I prosjektoppgaven Idrettsanlegg som energileverandør har en studentgruppe ved NTNU undersøkt hvordan svømmeanlegg kan bli mer energieffektive og samtidig produsere eller lagre energi. Gruppen har tatt utgangspunkt i Holmen svømmehall i Asker, og vurdert hvilke ytterligere tiltak som kunne gjort anlegget til en energileverandør.
Om Eksperter i Team
Eksperter i Team er et mastergrademne der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Studentene styrer selv problemstilling for oppgaven og besvarelse, med noe veiledning.
Les mer her EiT SIAT - NTNU.
Holmen svømmehall som utgangspunkt
Holmen svømmehall sto ferdig i 2017 og er allerede et forbildeprosjekt innen energieffektive svømmeanlegg. Anlegget er bygget etter passivhusstandard og har flere energitiltak integrert i bygget. Blant annet har svømmehallen solceller, solfangere, energibrønner, varmegjenvinning fra gråvann og ventilasjon, samt hev- og senkegulv som bidrar til å redusere fordamping fra bassengene.
Studentgruppen har derfor ikke vurdert Holmen svømmehall som et ordinært svømmeanlegg, men som et allerede energieffektivt anlegg med potensial for videreutvikling. Problemstillingen i oppgaven ble formulert slik: «Med utgangspunkt i Holmen svømmehall, hvilke ytterligere tiltak kunne vært gjort for å gjøre anlegget til en energileverandør?»
Fra energisparing til energiproduksjon
Rapporten tar utgangspunkt i at energibehovet først bør reduseres før man vurderer nye energikilder. Dette følger samme logikk som Kyoto-pyramiden, der reduksjon av varmetap og effektivisering av energibruk prioriteres før produksjon av ny energi.
Et av tiltakene gruppen vurderer, er å utvide bruken av hev- og senkegulv til hele bassengarealet. Slike gulv kan redusere fordamping fra bassengvann når bassengene ikke er i bruk. Siden fordamping gir varmetap og øker behovet for oppvarming, kan redusert vannflate bidra til lavere energibruk.
De vurderer også økt bruk av solceller på tilgjengelige takflater. Holmen svømmehall har allerede solceller, men rapporten peker på at mer av takarealet kan utnyttes til lokal strømproduksjon. Andre tiltak som vurderes for å redusere behovet for tilført energi utenfra er solfangere, energibrønner, sjøvarme, energimikropæler og geotermisk lagring.
Et lokalt energiøkosystem
Et av de mest interessante forslagene i rapporten er å se svømmehallen som del av et større lokalt energiøkosystem. I stedet for at hvert anlegg vurderes isolert, undersøker gruppen hvordan svømmehall, ishall, fotballbaner og nærliggende bygg kan inngå i samme energisystem.
Dette kan for eksempel innebære at overskuddsvarme fra en ishall utnyttes i svømmehallen, eller at varme lagres i grunnen gjennom en geo-termos og hentes ut igjen når behovet er større. På denne måten kan energi flyttes mellom sesonger og mellom bygg med ulike energibehov.
Rapporten peker på at et slikt system kan gjøre det mulig for svømmehallen å bli mer enn et energikrevende bygg. Den kan i stedet inngå som en aktiv del av et lokalt energinettverk, der varme produseres, lagres og fordeles etter behov.
Teknisk mulig, men ikke uten utfordringer
Studentgruppen konkluderer med at det teknisk sett er mulig å utvikle Holmen svømmehall til et anlegg som kan fungere som energileverandør. Samtidig understrekes det at dette ikke nødvendigvis betyr at alle tiltakene er økonomisk eller praktisk lønnsomme.
Flere av løsningene krever store investeringer, grundigere undersøkelser og mer detaljert prosjektering. Rapporten peker blant annet på usikkerheter knyttet til kostnader, grunnforhold, energipriser, drift og vedlikehold. Det er derfor behov for videre analyser før slike løsninger kan anbefales som standard for nye svømmeanlegg.
Likevel viser prosjektet at det finnes et stort potensial i å tenke mer helhetlig om energibruk i idrettsanlegg. Særlig i områder der flere energikrevende bygg ligger tett, kan samspill mellom anleggene gi nye muligheter.
Mer enn bare energibruk
Selv om rapporten har et tydelig teknisk utgangspunkt, løfter studentene frem samfunnsnytten av svømmehaller. Svømmeanlegg er viktige for svømmeopplæring, drukningsforebygging, folkehelse og rehabilitering. De kan også fungere som sosiale møteplasser og gi aktivitetstilbud til både barn, unge, voksne og eldre.
Dette gjør at svømmehaller ikke bare bør vurderes ut fra investerings- og driftskostnader alene. Selv om slike anlegg er dyre å bygge og drifte, kan de gi stor verdi tilbake til samfunnet. Dersom energibruken samtidig reduseres og anleggene i større grad kan bidra til lokal energiforsyning, styrkes argumentet for å utvikle mer bærekraftige svømmeanlegg.
Et bidrag til fremtidens idrettsanlegg
Denne oppgaven er med på å vise at idrettsanlegg kan være en del av løsningen i energiomstillingen. Ved å kombinere energieffektivisering, lokal energiproduksjon, varmegjenvinning og sesonglagring kan fremtidige svømmehaller få en mer aktiv rolle i lokalsamfunnet.
Prosjektet peker samtidig på behovet for videre kunnskap, bedre datagrunnlag og grundigere økonomiske vurderinger. Likevel gir oppgaven et viktig bidrag til diskusjonen om hvordan idrettsanlegg kan planlegges, bygges og driftes mer bærekraftig i årene fremover.
Lese hele oppgaven?
Ta gjerne kontakt med oss på gia@siat.ntnu.no dersom du ønsker å lese hele oppgaven.
