viser fasaden av bygget
klatrevegg i anlegget
Viser diverse ergometerutstyr. romaskin, skierg, ellipse.
Annen vinkel av ergometerutstyr. viser også tredemølle
sofaområde. to tosetere og en stol rundt et svart bord. Med tv på veggen.
viser svart kjøkken som tilhører sosialsonen
oversiktsbilde av sosialsonen. sofakrok i bakgrunnen, ser en liten bit av kjøkkenet til høyre og et stort sort spisebord i midten av bildet.

Aremark aktivitetshus

FUTT - fra klubbhus til aktivitetshus

Viken idrettskrets innså at idretten mange steder utvikler nye aktivitetstilbud som tidligere ikke var en del av idrettslagene. Aremark aktivitetshus har mål om å være et sted der organisert og uorganisert aktivitet møtes, og hvor det er lett å være sammen med venner. Viken IK støttet oppunder dette som et referanseanlegg for gode idrettsanlegg.

Bakgrunn

Aremark har tidligere hatt et begrenset fritidstilbud for barn og unge. Takket være godt samarbeid mellom idrettslag og kommune, ble Aremark Aktivitetshus en realitet. Med sine rundt 1700 innbyggere ønsker kommunen å gjøre bygda mer attraktiv for unge mennesker. Ett viktig grep i riktig retning var å skape et velfungerende og samlende aktivitetshus!

Ungdata-undersøkelsen viste at ungdom i Aremark er mindre sammen med venner på fritiden enn andre steder i landet. De opplever også at kulturtilbudet er dårlig, og at det manglet steder å være. Samtidig oppga flere å ha vært i slåsskamp eller drevet med hærverk i Aremark enn gjennomsnittet på landsbasis.

Aremark Aktivitetshus er et tilbygg til den eksisterende idrettshallen som rommer mye mer enn bare idrett. Det er et anlegg for flerbruk. 

Formål

Målet har vært å skape en trygg møteplass for alle på tvers av alder og interesser. Møteplassen skal ikke være kun for idrett eller kulturelle mål, men skal være et sted alle kan oppholde seg. Aremark er en langstrakt kommune, og med innbyggerne spredt over store områder finnes det få faste tilbud for barn og unge. Derfor var det viktig å skape et sted der alle føler seg velkomne, uansett bakgrunn eller økonomi. Tanken har vært å lage et uformelt samlingspunkt. Aktivitetshuset skal være et sted hvor man kan trene, spille bordtennis eller biljard, lage mat, drikke kaffe, eller bare prate litt.

Hele lokalsamfunnet har vært med på å skape Aktivitetshuset. Idrettslag, frivillige, kommunen og næringslivet har samarbeidet om å bygge et flerbruksanlegg for framtida.

Anlegget

Beliggenhet

Anlegget er lokalisert i Aremark. Aktivitetshuset er bygget som et tilbygg på idrettshallen. 

Innhold

Aktivitetshuset innehar flere funksjoner. De innebærer:

  • Klubbrom med kjøkken, bordtennisbord, TV og et gaming-rom. Dette brukes til ungdomsklubb som driftes av frivillige fra frivillighetssentralen, men også andre lag og foreninger bruker lokalene til møter og aktiviteter. 
  • To store treningsrom som er godt utstyrt med tredemøller, spinningssykler, romaskiner, apparater for styrketrening og vekter. 
  • Et buldrerom som er veldig populært for de minste.  

Brukere

Lokalene brukes fra formiddag til kveld av unge og gamle. Noen har laget uformelle treningsgrupper. AIF har treninger her og skolen har tilgang. 

Klubblokalet brukes først og fremst av ungdomsklubben Levende Aremark, men også andre lag og foreninger legger aktiviteten dit.  

Prosessen

Behovskartlegging og medvirkning


Aremark Aktivitetshus er en del av prosjektet «Fra klubbhus til aktivitetshus» i regi av Viken-, Oslo-, Innlandet- og Vestfold og Telemark idrettskretser i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB.

Prosjektet skal gjøre klubbhus og uteområder mer tilgjengelige og relevante for folk i nærmiljøet. Det handler om å møte nye trender og sosiale behov, samtidig som klubbhuset blir et av flere levende samlingssteder igjen. Med andre ord skal det skape et sted med mer futt!  

Lokalmiljøet i Aremark startet aktivitetshus-arbeidet med å finne ut hva slags lokaler målgruppa og nærmiljøet trengte. De jobbet godt med å kartlegge behovene i forkant og med å forankre prosjektet. 

Ungdommene ønsket seg enkel tilgang til idrettshallen for aktiviteter som boblefotball, et sted hvor de kunne lage og spise mat sammen, og et gamingrom. Ønskene fra ungdommene ble tatt nøye med i planleggingen.

Utførelse

Kommunen, innbyggere, idrettslag og frivillige har jobbet tett sammen. Marker Sparebank og Sparebankstiftelsen DNB sørget for viktig økonomisk støtte. Kommunen stilte med en egen prosjektleder som bidro til at byggeprosessen ble forutsigbar og god. Samarbeidet trekkes frem som en nøkkelfaktor for suksess.

Bærekraft

Aktivitetshuset handler om mye mer enn mur og betong. Det handler om folkehelse, inkludering og fellesskap. Alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi. Derfor er det gratis for lag og foreninger å bruke huset. Enkeltpersoner kan bruke treningsrommene for en liten årlig sum på 1500kr, som dekker nøkkelkort og renhold.Takket være frivillig innsats fra Aremark Idrettsforening (AIF) kan medlemskontingenten også holdes lav. Den er bare 500 kr i året, inkludert lisens og treningsavgift. Aktivitetshuset har også vært viktig i integreringen av ukrainske flyktninger, og gir mange en meningsfull hverdag. Prosjektet svarer derfor på flere viktige bærekraftsmål for kommunen.

Økonomi og finansiering

For at kommunen skulle kunne satse, var ekstern finansiering avgjørende.

  • Marker Sparebank: 2 millioner kroner
  • Sparebankstiftelsen DNB: 2 millioner kroner
  • Kommunen: 53 % av byggekostnadene (8,75 millioner kr)
  • Resten: Tippemidler og andre bidrag

I tillegg har mange i lokalsamfunnet bidratt – fra frivillige og bruktbutikker til Frelsesarmeen.

Drift

  • Driftskostnader per år: 112 000 kr
  • Oppvarming (fjernvarme): 10 000 kr
  • Strøm (lys og ventilasjon): 8 000 kr
  • Renhold: 84 000 kr
  • Kortløsning: 10 000 kr
  • Dugnad (montering av treningsutstyr): ca. 300 timer
  • AIF drifter teknisk utstyr på dugnad

Nøkkelpunkter

Aremark Aktivitetshus har blitt en viktig møteplass i bygda med sentral plassering mellom skole, idrettshall og kafé.