Tomt for idrettsanlegg og nærmiljøanlegg

Gjenbrukstomter

Det første en bør se etter ved utvelgelse av tomt, er om det finnes noen aktuelle tomter i området som allerede er bearbeidet og som kan gjenbrukes. Dersom man velger å ta i bruk tomter i urørt natur, skader en både naturen og mangfoldet i området, i tillegg til den naturlige karbonlagringen som foregår i økosystemer (WWF, u.d.).  Det er derfor mye bedre for klimaet å ta i bruk en allerede bearbeidet tomt om det er mulig. Et godt tips kan være å kontakte kommune- eller fylkeskommuneenhetene med ansvar for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet eller bolig, plan og eiendom, for å høre om de har noen idéer eller mulige arealer til disposisjon til formålet.

Plassering

Plassering i terrenget kan være relevant, og hvilke behov man har for terrengtilpasning vil kunne variere med de ulike anleggstypene. Om det er snakk om et nærmiljøanlegg eller anlegg med tilknyttede utendørsområder for lek og aktivitet, vil det kunne være gunstig å plassere anlegget på et sted med gode solforhold, men som også har ly for vær og vind. Dersom et anlegg er utsatt for store værpåkjenninger, vil dette også kunne medføre merarbeid og merkostnader når det gjelder vedlikeholdsarbeid utendørs.

Naturlig skjerming

Ved bygging av nærmiljøanlegg kan det være nyttig å lete etter en plassering med naturlig skjerming for både støy, vær og vind dersom det er nødvendig. Dette er faktorer som vil kunne øke bruksverdien til nærmiljøanlegget, og redusere naturinngrep dersom det ellers ville blitt bygget vind- eller støyskjermer i tilknytning til anlegget. I tilfeller der det likevel er behov for vindskjerming, kan en vurdere å plante lebelter av trær og busker, noe som også vil kunne gi et mer naturlig uttrykk i uteområder. Det er egne forskriftskrav til nærmiljøanlegg som er å regne som uteoppholdsarealet til nærliggende skoler, barnehager, boliger eller andre bygg hvor kommunen anser uteoppholdsarealer som nødvendig (DIBK, 2017). Kommunen skal i sine planbestemmelser ha oppgitt krav til minste uteoppholdsareal (MUA) i m² per enhet, bolig, skoleelev, barnehagebarn etc. For disse tilfellene settes det også krav til funksjoner, klimaskjerming, støymengde fra omgivelsene, solforhold osv.

Du vil være nyttig å lese mer om kravene i byggteknisk forskrift, TEK 17 § 8-3. 

Støyutfordringer

Støyutfordringer – både til anlegget, og til omgivelsene fra anlegget, må utredes tidlig i planleggingsfasen. Det bør framlegges en egnethetsvurdering som avdekker om tomten passer til det gitte formålet (Miljødirektoratet, 2014).

Du kan lese mer i Miljødirektoratets veileder for behandling av støy i arealplanleggingen

Når det gjelder plassering av lukkede idrettsbygg, bør spesielt kalde eller varme lokalklimatiske områder unngås, av hensyn til energibehov i drift. (Kulturdepartementet, 2000). Dette må avgjøres med skjønn for tilfeller hvor det er snakk om plassering av idrettsanlegg med spesielle temperaturbehov (som svømmehaller og ishaller). Det kan for eksempel være svært kunstig å plassere et skistadion i et geografisk område med statistisk lavere temperaturer, mens et hallanlegg burde plasseres et sted med så jevne temperaturer som mulig. På denne måten sparer en kostnader, samt sikrer økt bruk av f.eks. det omtalte skianlegget. 

Tilgjengelighet

Anlegget bør plasseres på en tomt som er tilgjengelig for brukere og besøkende. Tilgjengelighet reflekteres gjennom gode, og gjerne flere alternativer for adkomst. Eksempler på dette kan være gangveier, sykkelveier og parkeringer, nærliggende stopp for kollektivtrafikk og elbil-ladere på stedet. Disse eksemplene representerer også klimavennlige transportmetoder. Adkomstveiene skal også være universelt utformet (DIBK, 2017). Tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming vil også øke bruksverdien til anlegget. 

Begrense naturinngrep

Det er fordelaktig for både miljø og økonomi å tilrettelegge idrettsanlegg der det er mulig å utnytte eksisterende infrastruktur, som for eksempel veier, i størst mulig grad. På denne måten kan en begrense naturinngrep. I tillegg til adkomstveier for brukere og publikum, skal det også tilrettelegges adkomstveier for nødetatene og for eventuelle servicetjenester, slik som leveranser og avfallshenting, drift og vedlikehold.  

Forhold til eksisterende natur og mangfold

Etter tomten er valgt og kjøpt, skal den forvaltes til sitt tiltenkte formål. I denne prosessen skal anlegget plasseres i forhold til omgivelsene, og det er da viktig å ha et bevisst forhold til hvilken påvirkning dette vil ha på naturområder på stedet.

Om det i utgangspunktet er en tomt som består av urørt natur, bør bevaring og skadebegrensning hensyntas fra et så tidlig stadium som mulig.

Om tomten er bearbeidet fra tidligere bruk, kan en se etter løsninger for å bevare eventuelle tilknyttede naturområder. Dette kan gjøres gjennom tiltak som arealeffektivisering, som dekkes i neste avsnitt, men også gjennom god planlegging under prosjekteringsprosessen før byggingen starter opp. Er det for eksempel mulig å unngå eller redusere skade på karakteristisk vegetasjon, elver eller bekker i utbyggingen? Og kan en eventuelt kompensere for deler av de tapte naturressursene med beplantning i utomhusarealene tilknyttet idrettsanlegget eller i arealene innad i nærmiljøanlegget?

Samspillet mellom anlegget og naturomgivelsene er viktig for det biologiske mangfoldet av levende organismer (Ratikainen, 2019) slik som dyr, planter, sopp og mikroorganismer (Store norske leksikon, 2020). Men det er også viktig for karbonlagring, reduksjon i luftforurensning og overvannshåndtering, og erosjon. Gjennom fotosyntesen lagrer planter karbon gjennom hele sin levetid, og de har også evnen til å ta opp vann samt binde støv som ellers ville kunne bidratt til luftforurensning. 
 

Arealeffektivitet

Arealeffektivitet er et viktig aspekt ved tomtevalg og nybygg, da det å skåne ubrukt areal er et viktig grep for å forhindre global oppvarming og tap av mangfold. Et av Bygg21 sine formål er nettopp bærekraftig arealbruk. Bygg21 oppgir 10 viktige kvalitetsprinsipper i sin rapport for bærekraftige bygg og områder, hvor ett av dem omhandler arealeffektivitet i nybygging (Bygg21, 2018).

Verden er stadig i utvikling, og samtidig som mennesker skal leve mer bærekraftig og klimavennlig, flytter store folkemengder og virksomheter inn til by og tettsted. Fortetting bør ikke gå på bekostning av hverken miljøet eller livskvalitet, og det er derfor viktig at en bare tar den plassen en trenger og at det samtidig tilrettelegges for sambruk og flerbruk av arealene der det er mulig. I idrettslig sammenheng vil det bety at de anleggene en bygger, ikke skal ta større plass enn nødvendig, men også at de bør kunne disponeres til ulike aktiviteter eller formål der det lar seg gjøre. Det er blant annet veldig gunstig å kombinere en komplett idrettshall med en barne- eller ungdomsskole. Dersom det er mulig at flere aktiviteter kan foregå på den samme idrettsflaten, samtidig eller til ulike tidspunkt, kan også flere lag eller foreninger gå sammen om investerings-, drift- og vedlikeholdskostnadene av anlegget. Det kan vise seg svært gunstig både med tanke på økonomi og miljø dersom det er mulig å dekke flere arealbehov ved å tilpasse et prosjekt til flere formål. Bedre arealutnyttelse fører til kostnadsbesparelser og høyere bruksverdi dersom flaten kan brukes til flere ulike aktiviteter.

Nærmiljøanlegg bør prosjekteres slik at det kan brukes av flest mulig, og tilgjengelighet i nærmiljøet bør derfor også stå sentralt. 

Les mer om nærmiljøanlegget Jernbaneparken som beskrives som arealeffektivt

Les mer om idrettsanlegg Glommasvingen som av arkitekten blir beskrevet som arealeffektivt

Skjermvegen

Skjermvegen aktivitetspark på Byåsen i Trondheim har i flere rapporter blitt trukket frem som et nærmiljøanlegg med godt samspill mellom natur og aktivitetselementer. Her var det tidligere et friområde med skog, turstier og en grusbane (Trondheim kommune, 2019), men på grunn av vedvarende forfall var anlegget lite brukt. Området ligger i nærheten av både et helse- og velferdssenter, en barnehage og henholdsvis barne-, ungdoms- og videregående skole. Aktivitetsparken stod klar til bruk i 2020, med det meste av aktivitetsflater samlet på en arealeffektiv måte i den vestlige delen av parken. På den østlige delen er det tilrettelagt en sykkelløype som går gjennom et frodig skogsområde som ellers er bevart. En slik arealbruk har sikret at et allerede etablert område har fått ny bruk, samt at det er valgt et område nærme skoler, barnehager og velferdssentre. Dette skaper økt bruk.

Les mer om Skjermvegen aktivitetspark på godeidrettsanlegg.no

1. Bygg21, 2018. 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder, s.1: Bygg21.
2. FN, 2019. Bærekraftig utvikling.  https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling [Hentet 20.07.2021].
3. Kulturdepartementet, 2000. Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg. Oslo: Gyldendal.
4. Kulturdepartementet, 2000. Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg. Oslo: Gyldendal.
5. Ratikainen, I. I., 2019. Bilogisk mangfold. https://snl.no/biologisk_mangfold [Hentet 21.07.2021].
6. Store norske leksikon, 2020. https://snl.no/organisme [Hentet 21.07.2021].
7. Trondheim kommune, 2019. Skjermvegen aktivitetspark. https://badparkidrett.no/wp-content/uploads/2019/05/Skjermveien-aktivitetspark.pdf [Hentet 21.07.2021].
8. WWF, u.d. Naturlig karbonlagring.  https://www.wwf.no/dyr-og-natur/naturlig-karbonlagring [Hentet 19.07.2021].